Tømmer

For å lese om tømmer som seletøy til hest, se tøyler

Tømmer er hele trestammer eller stokker som er kappet i visse lengder alt etter hva det skal brukes til, og som passer til industriell videreforedling, som regel sagbruk eller papirfabrikk. eller andre spesielle formål som kjemisk videreforedling på Borregaard. I Norden utgjør gran og furu de største tømmervolumene. Tømmer fra løvtrær som for eksempel bjørk, utgjør bare et lite volum, men har stor interesse i nisjemarkeder som innredning og møbelproduksjon.

Kategorier tømmer

Tømmer kan deles inn i 4 hovedkategorier:

Spesialtømmer

Spesialtømmer er som regel ekstra store, rette og lange stokker uten feil og med spesielle egenskaper. Spesialtømmeret inndeles i flere undergrupper alt etter hva det skal brukes til. Som eksempel kan nevnes finér (eller finértømmer), stolpetømmer og laftetømmer.

Sagtømmer

Sagtømmer (også kalt skurtømmer) er tømmerstokker som er lange, tykke og rette nok til å kunne skjæres til planker og bord (trelast, skurlast) på et sagbruk. Det er som regel de nedre delene av en trestamme som egner seg best, men det må ikke forekomme store feil slik som råte, stor krok eller skader av forskjellig slag. På store fine trær kan det bli sagtømmer nesten opp til toppen av treet. Mesteparten av sagtømmeret i Norge kommer fra gran og furu, men det er også et marked for sagtømmer av bjørk og andre treslag.

Når sagtømmeret er blitt til planker og bord, blir mye av dette brukt som byggemateriale. Opp gjennom tiden har det stort sett vært mindre bygninger og hus, men nå er bruken av trevirke til å bygge store hus i mange etasjer økende. Det bygges også store bygg som sportshaller og lignende ved bruk av limtre. Dette skyldes i hovedsak bedre brannforebyggende tiltak og erkjennelsen av at trevirke er et meget miljø- og klimavennlig byggemateriale.

Massevirke

Massevirke (også kalt slip eller sliptømmer) er som regel det tømmeret som ikke kan brukes til sagtømmer på grunn av korte lengder, liten diameter, krok, råte eller andre feil/skader. Navnet kommer av at det lages tremasse eller ren cellulose av dette tømmeret, i eldre tid ved sliping, og av dette kan det lages bygningsplater, papir, papp, kartong og lignende. Bygningsplater er trefiberplater av forskjellig hardhet. Trefibre presses sammen under høy temperatur og høyt trykk. Platene kan males eller belegges med forskjellige plaststoffer eller finér. Fraksjonen brukes også i noen grad til bioenergi, på samme måte som energivirke, dersom prisene er lave pga. lav etterspørsel fra papirindustrien.

Arbeid med tømmer i «gamle dager», «Tömmerkjörsel og Mærkning», litografi av Johan Fredrik Eckersberg, fra 1850-tallet i Norge

Energivirke

Energivirke (eller kleinvirke) er alle former for mindreverdig trevirke/tømmer som kan brukes til brensel. Det kan være døde/tørre stammer, stokker/stammer med mye råte eller andre skader og stammer eller hele trær som er for små til å gi tømmer. Vanligvis flises alt slikt virke for å kunne leveres som bulkvare til flisfyringsanlegg, men det kan også gå til anlegg som lager pellets eller briketter for fyring i pelletskaminer eller vanlige vedovner. GROT – forkortelse for greiner og topper etter hogst. Det kjøres fram til bilvei og legges til tørk over sommeren, deretter flises alt og leveres som bioenergi.

Se også

• Skogsdrift
• Tømmerfløting
• Tømmermerke
• Lafting

Eksterne lenker

• (no) «Tømmer» i Store norske leksikon