Affektbevissthetsmodellen
Affektbevissthetsmodellen (ABT) er en psykoterapimodell med spesielt fokus på å integrere følelser med tanker og atferd [1].
Begrepet affektbevissthet (AB) ble utviklet i 1983 som en del av Tøyenstudien, en naturalistisk utfallsstudie med 25 pasienter hvorav de aller fleste var diagnostisert med personlighetsforstyrrelser [2]. Som en del av prosjektet ble det utviklet en behandlingsmodell med fokus på affektbevissthet (ABT) som siden er blitt videreutviklet [3].
Psykiske forstyrrelser oppfattes som vitalitet på avveie. Vitalitet sees som en individuasjonsprosess der enkeltmennesket gjennom sin utvikling gradvis lærer seg å kunne stole på egne opplevelser og vurderinger, og derigjennom også får et bevisst forhold til seg selv og andre [4].
Affektbevissthetsbegrepet er basert på integrasjon av flere teoretiske perspektiver på affekt- og scriptteori [5] og differensiell emosjonsteori [6]. Selv-psykologiske tilnærminger slik de er fremmet av «intersubjektivistene» [7] er også sentrale. Begrepene i ABT er undersøkt og validert empirisk. Bl. a. er det vist at enkeltaffektene i modellen utgjør separate faktorer som skiller seg systematisk fra hverandre ved måling [8].
Affekt- og scriptteori
[rediger | rediger kilde]Silvan Tomkins [9] så på følelser som et primært biologisk motivasjonssystem, til forskjell fra for eksempel kun et produkt av kognitiv fortolkning eller et driftsderivat. Følelsene er blitt formet gjennom evolusjonen for å ivareta viktige funksjoner relatert til overlevelse, samhandling med andre mennesker/kommunikasjon, informasjon og å kunne forholde seg til det som er nytt [10]. Følelsene bidrar til å forsterke våre bilder av hva som setter de i gang, og fungerer som et psykisk lim som binder våre opplevelser sammen [11]. Gjennom personlighetsutviklingen organiseres affektive reaksjoner i automatiserte opplevelses- og atferdsmønstre som Tomkins kalte for script [12].
Selvpsykologi
[rediger | rediger kilde]Selvpsykologien utviklet av Heinz Kohut [13] har et sentralt fokus på affektenes betydning. Kohuts utvikling av begrepet selvobjektfunksjon og den empatisk utforskende metode understreker den affektive dimensjonen i selvopplevelsen. Kohut så integrasjon av affekttilstander som vesentlig for utvikling av selvregulering og i strukturering av selvopplevelse. Stolorow m. fl.[14] utviklet selvobjektbegrepet i retning av affektintegrering. Innlevelse og inntoning i forhold til hele variasjonen av affekttilstander og tilstrekkelig bekreftelse, akseptering, differensiering, syntetisering, samt det å kunne romme barnets opplevelser blir sett som essensielle selvobjektfunksjoner. Dette behovet er der gjennom alle stadier av livsløpet og bidrar til struktureringen av et individs fornemmelse av å være et selv.
Affektbevissthet
[rediger | rediger kilde]Affektbevissthet refererer til det gjensidige forholdet mellom aktivering av grunnleggende affekter og individets evne til bevisst å oppfatte, reflektere over og uttrykke disse affektive opplevelsene. I ABT sees denne evnen som sentral for å kunne bruke følelsene adaptivt.[3] God affektbevissthet medfører:[3]
- Evnen til å utnytte affektene som signaler og som bærere av meningsfull informasjon
- Innsikt i motiver for handlinger (både egne og andres)
- Bedre evne til å realisere personlige ambisjoner og mål
- Evne til selvavgrensning og kapasitet til å inngå i gjensidige relasjoner
- Den grunnleggende fornemmelsen av å være seg selv styrkes
- Det blir lettere å endre mentale representasjoner, som sentrale forestillingsbilder, faste trossystemer og rigide forventningssystemer
Terapien i praksis
[rediger | rediger kilde]Terapeuten tar utgangspunkt i det pasienten bringer inn i timen, og utforsker dette på seks ulike intervensjonsnivåer, hvorav nivå 2, å få tak i affekten, er det mest grunnleggende. Man tar utgangspunkt i de sentrale følelsene i det pasienten forteller om, og jobber med å bedre oppmerksomhet, toleranse og uttrykk for følelser, samt å reflektere over hva de forteller. Videre identifiserer man script (se under affekt- og scriptteori) relatert til følelsesreaksjoner, hvordan disse scriptene har oppstått, og eventuelle unntak av disse. Prosesslæring er sentralt, det vil si å lære seg en konstruktiv måte å forholde seg til egne opplevelser på [15].
Intervensjonsnivåene:
- Tydeliggjøring av scener (ytre hendelser)
- Forsøke å få plassert det affektive i scenene.
- Undersøke/validere de fire affektbevissthetsaspekten (oppmerksomhet, toleranse, emosjonell og begrepsmessig ekspressivitet)
- Identifisering av script
- Kontekstualisering av script (hvordan scriptet har oppstått). Dette gjør det lettere å slutte å generalisere scriptet.
- Undersøke/validere vitale relasjoner/scriptoverskridelse.[15]
Forskning på Affektbevissthetsmodellen
[rediger | rediger kilde]Psykiske problemer samvarierer med lav oppmerksomhet og toleranse for følelser. Man har funnet sterke sammenhenger mellom graden av følelsesintegrasjon og andre mål på psykisk helse, slik som symptomtrykk, grad av relasjonelle vansker, selvbildeproblematikk, somatiseringsproblemer (at psykiske problemer manifesterer seg i kroppslige plager), generell psykologisk fungering og omfang av personlighetsproblemer [16] Terapimodellen (ABT) har vist seg å være effektiv for et bredt spekter av pasienter: psykoselidelser, alvorlige og sammensatte personlighetsforstyrrelser, psykosomatiske (smerte)lidelser og også for de vanligste symptomlidelsene [17].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Monsen, Melgård & Ødegård, 1989; Monsen & Monsen, 1999; ref. i Monsen & Solbakken, 2013
- ^ Monsen, Melgård, og Ødegård, 1986; Monsen, Ødegård og Melgård 1989; ref. i Monsen og Monsen, 2000)
- ^ a b c Monsen & Monsen, 2000
- ^ Monsen, 2000
- ^ Tomkins 1978; 1995a, 1995b, 1995c; 2008a, 2008b; ref. i Monsen & Solbakken, 2013
- ^ Izard, 1993; 1991; 2007; 2009; ref. i Monsen & Solbakken, 2013
- ^ Stolorow, Brandschaft & Atwood, 1995; Stolorow & Atwood, 1992; ref. i Monsen & Solbakken, 2013
- ^ Monsen & Solbakken, 2013
- ^ Tomkins, 1981
- ^ Tomkins, 1962; 1982/1963
- ^ Tomkins, 1962, 1963, 1979, 1991, 1992; ref. i Monsen & Monsen, 2000
- ^ Tomkins, 1995; ref. i Monsen & Solbakken, 2013
- ^ Kohut,1971, 1977; ref. i Monsen & Monsen, 2000
- ^ Stolorow et al., 1987; ref. i Monsen & Monsen, 2000
- ^ a b Monsen, 2010-2012
- ^ Choi-Kain & Gunderson, 2008; Solbakken et al., 2011b; Lech, Anderson & Holmqvist, 2008; Holmqvist, 2008; Waller & Scheidt, 2004; ref. i Monsen & Solbakken, 2013
- ^ Monsen, Odland, Faugli, Daae & Eilertsen, 1995; Monsen & Monsen, 2000; Levy Berg, Sandell & Sandahl, 2009; Solbakken, Hansen, Havik & Monsen, 2012; ref. i Monsen & Solbakken, 2013
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Monsen, J. T., Monsen, K. (2000). Affekter og affektbevissthet: Et bidrag til integrerende psykoterapimodell. I A. Holte, G. H. Nielsen, H. Rønnestad (Eds) Psykoterapi og psykoterapiveiledning. Teori, empiri og praksis (ss. 71-90). Oslo: Gyldendal akademisk.
- Monsen, J. T., Solbakken, O. A. (2013). Affektintegrasjon og nivåer av mental representasjon: Fokus for terapeutisk intervensjon i Affektbevissthetsmodellen. Tidsskrift for norsk psykologforening, 50, 8, 740-752.
- Monsen, J. T. (2000). Vitalitet, psykiske forstyrrelser og psykoterapi. Utdrag fra klinisk psykologi. Otta: Tano
- Monsen, J. T. (2010-2012). Kurs og kursmateriell: 2-årig innføringskurs i Affektbevissthetsmodellen.
- Tomkins, S. S. (1981). The quest for primary motives: Biography and autobiography of an idea. I E. V. Demos (Ed.), Exploring affect. The Selected Writings of Silvan S. Tomkins. (ss. 27-63). Cambridge: Cambridge University Press.
- Tomkins, S. S. (1982/1963). Role of the specific affects. I E. V. Demos (Ed.) Exploring Affect. The Selected Writings of Silvan S. Tomkins (ss. 68-85). Cambridge: Cambridge University Press.
- Tomkins, S. S. (1962). Evolution of the affect system. I E. V. Demos (Ed.) Exploring Affect. The Selected Writings of Silvan S. Tomkins (ss. 64-67). Cambridge: Cambridge University Press.