Aelia Flaccilla
| Aelia Flaccilla | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. mars 356 Hispania | ||
| Død | 386[1] Konstantinopel | ||
| Ektefelle | Theodosius den store (–385) (avslutningsårsak: død) | ||
| Far | Flavius Claudius Antonius | ||
| Søsken | Flavius Afranius Syagrius | ||
| Barn | Arcadius Honorius Pulcheria | ||
| Nasjonalitet | Romerriket Østromerriket | ||
| Gravlagt | Konstantinopel | ||
Aelia Flaccilla (født 31. mars 356 i Hispania, død tidlig i 386 i Skotumis i Trakia) var en romersk keiserinne og helgen.
Hun var gift med den romerske keiser Theodosius I, og mor til keiserne Arcadius og Honorius og til Pulcheria. Pulcheria døde i barnealder allerede.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Aelia Flavia Flaccilla[2] var ifølge Laus Serenae, et dikt av Claudianus (likesom Serena) fra Hispania.[3]
En passasje hos Themistius (Oratio XVI, De Saturnino) er blitt utlagt som å innebære at Claudius Antonius, pretorisk prefekt av Gallia fra 376 til 377 og romersk konsul i 382, var hennes far. Men dette anses som tvilsomt.[4] I 1967 foreslo John Robert Martindale (som senere bldro til Prosopography of the Later Roman Empire) at passasjen identifiserer Antonius som svoger til Theodosius. Men passasjen er vag nok til at det kunne være Afranius Syagrius, som var medkonsul med Antonius i 382, som var denne svogeren.[5]
Hennes eneste slektning som identifiseres tydelig i primærkildene var hennes nevø Nebridius, sønn av en søster som ikke navngis. Han giftet seg med Salvina, en datter av Gildo. Deres ekteskap nevnes av Hireronimus i hans korrespondanse med Salvina. De fikk en søn og en datter.[6]
Ekteskap
[rediger | rediger kilde]Flaccilla ble i 375–376 gift med Theodosius I, en av greve Theodosius' sønner.[7] Da hadde den aktede militære Theodosius mistet keiser Valentinian Is gunst og hadde trukket seg tilbake til det sivile liv i Cauca i Gallaecia.[8]
Deres første sønn Arcadius ble født før hans foreldre ble elevert til tronen. Deres annen sønn, Honorius, ble født 9. september 384. Deres datter Pulcheria han ha blitt født før foreldenes tronbestigelse, basert på en annen passasje i Laus Serenae. Gregor av Nyssa skriver at hun døde før foreldrene.[4]
En yngre Gratian – nevnt av Ambrosius sammen med keiserbarna – er til tider blitt identifisert som en tredje sønn. Men Gregor av Nyssaskriver som om det er bare tre keiserbarn, og ingen andre kilder nevner noen Gratian. Gratian var muligens en slektning av noe slag, men ikke et egentlig medlem av det theodosiske dynasti.[7]
Kaiserinne
[rediger | rediger kilde]Østromerrikets kaiser Valens ble drept i slaget ved Adrianopel (9. august 378). Han etterlot seg sin hustru Albia Dominica og sine døtre Anastasia og Carosa. Men hans eneste sønn, Valentinianus Galates, har allerede død. Hans nevø Gratian, keiser av Vestromerriket, var hans arving, og tok kontroll over Østromerriket med sin yngre halvbror Valentinian II som hans nominelle medhersker.
De 19. januar utropte Gratian Theodosius (magister militum i Illyricum) til sin nye kollega i Østriomerriket. Theodosius synes å ha vært den tjenesteeldste og fremste offiser av romersk opphav som til dette tidspunkt kunne promoveres. Merobaudes og Frigeridus, de to magistri militum in praesenti, ble sannsynligvis ikke med i betraktningen ettersom de var av gemansk opphav. En rekke andre mulige kandidater til Østromerriket var dalt i slafet ved Andrianopel.[8]
Flaccilla ble da keiserinne. Mannen hedret henne i 379 med tittelen Augusta, hvorved han likestilte henne nominelt med seg selv som Augustus.
Hun var brennende kristen og tilhenger av den nikenske skole. Hun viet seg ivrig til veldedighet og tok seg personlig av invalider og handikappede. Theodoret av Kyros omtaler dette i din Kirkehistorie [7][9]
Hun motsatte seg arianismen. Sozomenos forteller at hun forhindret en konferanse mellom Theodosius og Eunomius av Cyzicus som var en galleonsfigur for anomoeanistene, den mst radikale sekten iblant arianerne, som trodde at Jesus på ingen måte var Faderen lik. Ambrosius og Gregor av Nyssa priser hennes kristne dyder og omtaler hennes rolle som «en rettferdens leder» og «en kirkens søyle».[7]
Død
[rediger | rediger kilde]Hun døde tidlig i 386. Hennes død nevnes blant annet av Claudius Claudianus, Zosimus, Philostorgius og Joannes Zonaras.
En statue ble reist av henne i Konstantinopel, der Palatium Flaccillianum ble navngitt etter henne enn i hennes levetid. Keiser Theodosius oppstilte statuer av henne både i Senatet og i Antiokia.[10] Gregor av Nyssa holdt hennes liktale.
Etter hennes død giftet keiser Theodosius seg i 387 med Galla, datter av keiser Valentinian I, som hadde dødd i 375.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ CERL Thesaurus, oppført som Römisches Reich, Kaiserin Flacilla, CERL-ID cnp00284082[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hele navnet hennes er å finne på en innskrift fra Aphrodisias i Karia: Hermann Dessau: Inscriptiones Latinae selectae 9466. I en videre innskrift fra Ephesos kalles hun Aelia Flaccilla, i alle øvrige kilder kun for Flaccilla, delvis med stavemåten Placcilla.
- ^ Claudius Claudianus, "Laus Serenae", 1922 translation, 63-69
- ^ a b Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology
- ^ «Christian Settipani, Flavius Afranius Syagrius». Arkivert fra originalen 3. oktober 2011. Besøkt 15. april 2008.
- ^ Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, article "Gildo" Arkivert 10. september 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-09-10 hos Wayback Machine
- ^ a b c d Roman Catholic Encyclopedia (1909), article "Ælia Flaccilla" by J.P. Kirsch
- ^ a b David Woods, "Theodosius I (379–395 A.D.)"
- ^ «The Ecclesiastical History of Theodoret [English translation]». Nicene and Post-Nicene Fathers, Series II, Vol. III. Besøkt 22. mars 2021.
- ^ Themistios, Reden 19,228b.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anja Busch. Die Frauen der theodosianischen Dynastie. Macht und Repräsentation kaiserlicher Frauen im 5. Jahrhundert. Stuttgart: Steiner. s. 25–34.