Adjektivbøying i grenlandsmålet
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Adjektivbøyinga i grenlandsmålet er omtrent som i nynorsk.
Gradbøying
[rediger | rediger kilde]Gradbøyinga følger to hovedmønster, A1 og A2, hvor bare det første er produktivt:
- A1:
- /¹bræi/ – /²bræiære/ – /²bræiast/ «bred»
- /²tiːli/ – /²tiːliære/ – /²tiːliast/ «tidlig»
- A2:
- /¹uŋ/ – /¹yŋre/ – /¹yŋst/ «ung»
I tillegg finnes det perifrastiske mønstret A3, som benyttes ved relativt lange adjektiv:
- A3:
- /iri¹teːrans/ – /¹meːr iri¹teːrans/ – /¹mest iri¹teːrans/ «irriterende»
Annen adjektivbøying
[rediger | rediger kilde]Bøying av positivformer
[rediger | rediger kilde]Positiv-formene av adjektivene blir i varierende grad bøyd i disse grammatiske kategoriene:
- Numerus eller tall: entall og flertall.
- Definitet eller bestemthet: ubundet (eller ubestemt) og bundet (eller bestemt).
- Genus eller grammatisk kjønn: maskulinum (hankjønn), femininum (hunkjønn) og nøytrum (intetkjønn).
Autoritetsdata