Hopp til innhold

Adelaide Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adelaide Island
Base T, februar 1962
Geografi
PlasseringAntarktis
Øygruppe / del avAdelaide-Biscoe-øyene
Areal 4 663 km²
Lengde 139 km
Bredde 37 km
Høyeste punktMount Gaudry (2 315 moh.)
Administrasjon
Landingen verdi
Posisjon
Kart
Adelaide Island
67°15′S 68°30′V

Adelaide Island er en stor, hovedsakelig isdekket øy som ligger nord for Marguerite Bay på vestsiden av Antarktishalvøya. Den er om lag 139 kilometer lang og 37 kilometer bred. Øya ligger innenfor Argentinas, Chiles og Storbritannias kravområder i Antarktis.

Adelaide Island ble oppdaget i 1832 av en britisk ekspedisjon ledet av John Biscoe, mens den først ble kartlagt av Jean-Baptiste Charcot på hans andre antarktisekspedisjon 1908–10. Bakgrunnen for øyas navn er uviss. Dokumentasjon fra British Antarctic Survey indikerer at Charcot navnga øya «Adelie Land» på grunn av de store mengdene med Adeliepingviner som levde der. Dette skal ha blitt endret til Adelaide Island av British Graham Land Expedition (1934–37). Andre kilder viser at øya sannsynligvis ble navngitt allerede i 1832 av Biscoe etter Adelaide av Sachsen-Meiningen.

Forskningsstasjoner

[rediger | rediger kilde]
Forskningsstasjonen Rothera i november 2003

Det ligger to forskningsstasjoner på øya. Base T (Adelaide Island) ble etablert av Falkland Islands Dependencies Survey, det senere British Antarctic Survey. Basen ble stengt på grunn av en ustabil flystripe, og operasjonene ble flyttet til den nye Rothera Station i sesongen 1976/77. Den gamle stasjonen ble overført til chilenske myndigheter i 1984 og omdøpt Teniente Luis Carvajal Villaroel Antarctic Base. Chilenerne benyttet stasjonen som sommerbase, men senere har all aktivitet her blitt avsluttet. Stasjonen oppsøkes imidlertid jevnlig for å kontrollere tilstanden.