Achille Marie Joseph Glorieux
| Achille Marie Joseph Glorieux | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. apr. 1910[1] Roubaix | ||
| Død | 27. sep. 1999[1] (89 år) Lille | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1934–), diakon (1933–), katolsk biskop (1969–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Achille Marie Joseph Glorieux (1910–1999) var en fransk prelat, katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Achille Marie Joseph Glorieux var sønn av en tekstilfabrikkeier i Toubaix i Nord-Frankrike, familieaktivisten og visekonsul for Danmark i Roubaix, Achille Maria Joseph Glorieux, og hans hustru Gabriella Toulemonde.[2]
Prest
[rediger | rediger kilde]Erkebiskopen av Paris, kardinal Jean Verdier, ordinerte Achille Glorieux til diakon i Paris-kirken Saint-Sulpice den 23. desember 1933, og til prest for bispedømmet Lille den 29. juni 1934.
Han returnerte til Frankrike i 1940 på grunn av Italias inntreden i krigen og trakk sørover til Limoges for å arbeide for avisen La Croix som ble evakuert til denne byen. Han returnerte til Roma i 1945 hvor han var korrespondent for La Croix og hadde ansvaret for den franske utgave av L'Osservatore Romano. Deretter delte han sin innkvartering med abbé Veuillot (den fremtidige erkebiskop av Paris).[3]
Under forberedelsen av Det andre Vatikankonsil og under selve konsilet var Achille Glorieux sekretær for konsilkommisjonen for lekmannsapostolatet.[4]
Han er anklaget for å ha unnlatt å legge fram for komiteen en begjæring fra 435 konsilsfedre som bad om at man gikk inn på kommunismens feil i det forberedende utkast til dokumentet om Kirken i den moderne verden. Til slutt var pave Paul VI enig med kardinal Tisserant, og et kompromiss ble funnet i paragraf 21 av Gaudium et Spes som, uten å spesifikt nevne kommunismen, datidens viktigste pastorale problem, fordømte «disse skadelige teorier og handlemåter som strider mot fornuften og den allmenne menneskelige erfaring, og som berøver mennesket den opphøyethet dets natur bestemmer det til.»[5]
Pave Paul VI utnevnte ham til sekretær for det pavelige råd for lekfolket i 1966.
Titulærerkebiskop, pro-nuntius til Syria
[rediger | rediger kilde]Den 19. september 1969 utnevnte paven ham til titulærerkebiskop av Beverlacum og apostolisk pro-nuntius til Syria. Han ble ordinert til biskop av kardinalstatssekretær Jean-Marie Villot den 9. november samme år i kirken Santissima Trinità dei Monti; medkonsekratorer var visepresidenten for Fet pavelige råd for lekfolket, Alberto Castelli, og biskopen av Lille, Adrien-Edmond-Maurice Gand.
Pro-nuntius til Egypt
[rediger | rediger kilde]Den 3. august 1973 ble han utnevnt til apostolisk pro-nuntius til Egypt.
Han trakk seg tilbake fra denne stillingen i 1984.
I 1985 preket han fasteretrettene for Den romerske kurie.[6]
Han døde i Lille den 27. september 1999, i en alder av 89 år.[7]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
- Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
- Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
- Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
- Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835
- Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870
- Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888
- Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920
- Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928
- Kardinal Jean Villot (1905-1979) *1954
- Erkebiskop Achille Marie Joseph Glorieux (1910-1999) *1969[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11552250s, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ GLORIEUX Achille, Marie, Joseph, Maitron, lest 2019-05-10
- ^ Jacques Benoist: Notice biographique de Pierre Veuillot
- ^ Joseph A. Komonchak: Der Kampf für das Konzil während der Vorbereitung (1960–1962). I: Giuseppe Alberigo (utg.), Klaus Wittstadt (Hrsg. der deutschen Ausgabe): Geschichte des Zweiten Vatikanischen Konzils, Bd. 1: Die katholische Kirche auf dem Weg in ein neues Zeitalter. Die Ankündigung und Vorbereitung des Zweiten Vatikanischen Konzils (Januar 1959 bis Oktober 1962). Matthias-Grünewald-Verlag, Mainz / Peeters, Leuven 1997, ISBN 3-7867-1946-2, s. 189–401, her s. 222.
- ^ Howard Kaintz: Dans les coulisses de Vatican II
- ^ «Esercizi Spirituali della Curia Romana alla presenza del Santo Padre» (på italiensk). Holy See Press Office. 23. februar 2007. Besøkt 14. august 2019.
- ^ «Mort de Mgr Achille Glorieux». La Croix (på fransk). 29. september 1999.
- ^ www.catholic-hierarchy.org glori, lest 21. desember 2024