A World of Propensities
A World of Propensities («En verden av åpne muligheter») er filosofen Karl Poppers siste monografi, utgitt i 1990 på forlaget Thoemmes (Bristol). Boka er på bare 51 sider og inneholder to foredrag fra 1988 og 1989, som utdyper Poppers tanker rundt «propensiteter» og evolusjonær erkjennelsesteori. Boka er oversatt til tolv språk, deriblant svensk.
1. foredrag: «En verden av propensiteter»
[rediger | rediger kilde]Med propensitet refererer Popper til det iboende «virkeliggjøringspotensialet» som mange naturlige prosesser har: Noen hendelser skjer ikke med ren nødvendighet, men med en viss sannsynlighet, som enten virkeliggjøres eller ikke. Menneskelig aktivitet kan påvirke slike propensiteter (dvs. bidra til mulige hendelsers virkeliggjøring og åpne opp for nye muligheter). Andre propensiteter er derimot helt uavhengig av menneskelig inngripen (f.eks. radioaktivt henfall).
Siden sannsynligheter for fysiske hendelser kan forbli konstant under konstante betingelser, konkluderer Popper at propensiteter er «mer enn muligheter» (s. 12): «De er like virkelige som krefter eller kraftfelt». Han er klar over at denne påstanden kan høres merkelig ut, men påpeker at en rekke filosofer og fysikere (bl.a. Berkeley, Mach og Hertz) også nekta å tro på krefter og avviste dem som okkulte størrelser.
2. foredrag: «Mot en evolusjonær erkjennelsesteori»
[rediger | rediger kilde]Alle organismer (dyr, amøber, trær osv.) har kunnskap om verden, som er bygget inn i deres morfologi, fysiologi, adferd osv. i form av evolusjonære tilpasninger. Popper påpeker at dette er a priori kunnskap (dvs. at den ikke trenger å erverves av enkeltindividet), selv om den ikke nødvendigvis representerer a priori sannheter. Den består av medfødte, ubevisste forventninger til miljøets beskaffenhet. Hvis forventningene ikke blir innfridd, må organismen utvandre, tilpasse seg eller dø. (Der alternativene «utvandring» og «fysiologisk tilpasning» forutsetter at disse evnene tidligere har evolvert.)
På denne måten «lærer» organismer (dvs. tilegner seg implisitt kunnskap om verden) gjennom evolusjon. Popper mener at menneskers læring foregår på en helt parallell måte, bare at mennesker kan «la ideene sine dø i sitt eget sted». Dette oppnår man ved å utsette ideer for kritikk før de settes ut i livet. Dette gjelder både læring på individuelt nivå og utviklinga av vitenskapelig (objektiv) kunnskap på samfunnsnivå. Popper ser på læring ikke bare som en analogi til, men som en fortsettelse av tilpasning ved evolusjon.
Det at alle teorier bygger på medfødt kunnskap, medfører at mennesker aldri «starter fra scratch» (som tabula rasa), men at alle oppfatninger er korreksjoner av tidligere kunnskap. Kunnskap blir altså ikke «tatt opp» passivt (ved induksjon), men «fravristet naturen» ved aktivt (men ikke nødvendigvis bevisst) å utvikle løsningsforslag og å forkaste de forslagene som viser seg å være feilaktige.
Sitater
[rediger | rediger kilde]
Jeg publiserte [...] det jeg kaller ‘sannsynlighetens propensitets-tolkning’ først i 1956, etter mer enn 35 års studier. Denne teorien har vokst seg større, slik at jeg ikke forstod dens kosmologiske betydning før i fjor. Det jeg mener er kjensgjerningen at vi lever i en verden av propensiteter, og at denne kjensgjerningen gjør vår verden både mer interessant og mer innbydende enn den verdenen som ble beskrevet av tidligere vitenskap.
s. 9
s. 18
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Tilgjengeligheten av boka ved ulike bibliotek og bokhandlere,
- engelsk utgave:
- svensk oversettelse: