Hopp til innhold

A/S SABA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
SABA
(SABA Mölnlycke)
Org.formAksjeselskap
BransjeIndustriproduksjon og salg
Etablert1945 i Tønsberg
Opphørt Fra 1968 datterselskap av Mölnlycke AB som ble kjøpt av SCA i 1996. Fabrikken i Tønsberg nedlagt i 2002.
Produkt(er)Hygieneartikler o.a.

A/S SABA, senere kalt SABA Mölnlycke A/S (1986–1996), Sca Mölnlycke og Sca Hygiene Products, var en norsk bedrift som produserte hygieneprodukter som menstruasjonsbind, tamponger, bleier og inkontinensprodukter og våtservietter. Bedriften ble etablert i 1945Råel i dagens Tønsberg kommune i Vestfold. Saba hadde en periode flere hundre ansatte og ble regnet som en hjørnesteinsbedrift i distriktet.

I 1968 ble Saba kjøpt opp av det svenske industriselskapet Mölnlycke AB. I 1996 tok SCA (Svenska Cellulosa Aktiebolaget) over Mölnlycke, og dermed også Saba. Produksjonen i Tønsberg opphørte i 2002,[1] og i 2007 flyttet de siste ansatte fra Tønsberg til hovedkontoret i Oslo.[2]

Arne Gravdahl og Gunnar Nissen Brager etablerte Saba-fabrikken utenfor Tønsberg i 1945. Fabrikken hadde rundt 800 ansatte i 1988. Produksjonen i Tønsberg ble lagt ned i 2002. Foto fra 1975.
Avisannonser fra 1950-årene for «SABA - det ideelle damebind». Annonsen øverst viser også den fargeglade «Sababussen», synlig varetransport som PR-tiltak for å fjerne tabu rundt mensproduktene.[3]

I 1940 begynte Arne Gravdahl, som drev transportforretning og landhandel i Andebu, med produksjon av moderne sanitetsbind.[4][2] De første fabrikkproduserte damebindene kom i handelen omkring 1900, men engangsbind overtok først i løpet av 1950-tallet for hjemmestrikkede kluter og tidligere tiders ofte improviserte menstruasjonsbeskyttelse.[5][6] Gravdahl startet opp sammen med Olav Breian i en garasje på Øvre Råel i daværende Sem kommune, ca. tre km utenfor byen.[4] Fem år seinere etablerte Arne Gravdahl sammen med Gunnar Nissen Brager (1903[7]–1988[8]) fra Røa i Oslo Saba-fabrikken i det som opprinnelig hadde vært en harpunsmie.[4] I 1951 ble en ny bygning tatt i bruk,[9] men da den ble ødelagt i brann i 1952, ble det reist en bygning på 1000 m2,[9] i mur og med nye maskiner.

I 1968 ble familiebedriften kjøpt av den svenske konkurrenten Mölnlycke, et selskap utenfor Göteborg som ble grunnlagt som veveri i 1849. Saba hadde innledet samarbeid med Mölnlycke allerede i 1960,[10], da for enerett til salg av tampongmerket «o.b.» i Norge.[2] I 1962 ble det inngått en samarbeidsavtale om produksjon og salg av bleier. Fra 1968 inngikk Saba som datterselskap av det svenske industriselskapet. Saba produserte, markedsførte og solgte Mölnlyckes produkter i Norge. Mölnlycke ble på sin side kjøpt av SCA-konsernet i 1975.[10]

Virksomheten ved Saba ble fra slutten av 1960-tallet inndelt i divisjoner. I Tønsberg var det på 1980-tallet fire: Konsumentdivisjonen (markedsføring), sentraladministrasjonen (personal- og økonomiavdeling), produksjonsdivisjonen og engineeringsdivisjonen (utvikling og konstruksjon av maskiner).[11] I Halden ble det laget teknisk-kjemiske produkter[12] som hår- og hudpleiemidler, rengjøringsmidler, lim og annet.[13]

Administrerende direktør i 1988 var Trygve Nagel-Johansen.[10]

I 1996 tok SCA over Mölnlycke og Saba. I 1999 bestemte SCA seg for å skille ut engineeringen og solgte konstruksjonsdivisjonen i Tønsberg til det italienske selskapet GDM, som lager maskiner for engangsbleier.[14]

Produkter

[rediger | rediger kilde]
Mensbind fra Saba, trolig produsert på 1960-tallet. Bildet viser to uåpnede pakker, bindholder (stroppeholder) med og uten festet bind, og en nøytral papirpose bindene ble lagt i når de ble solgt i butikken.
«Saba self-sit» fra 1990-årene. Bindtypen knyttes ikke fast, men har et lag skumgummi for å holde seg på plass i tettsittende underbukser.

I 1954 utviklet fabrikken i Tønsberg «Saba de-Luxe – bindet med bomull». Det var et sanitetsbind med defibrert cellulose og bomull og var betydelig bedre enn konkurrentenes produkter.[2][15] Nyvinningene førte til økt salg, fra 400.000 10-pakninger i 1954 til ca. 4,5 millioner 10-pakninger i 1960,[2] og virksomheten vokste med nye produkter og større anlegg. Tidlige engangsbind ble brukt sammen med et diskret hoftebelte eller festet med nåler. Siden kom «Saba Self Sit», bind som ikke skulle knyttes fast, men isteden hadde et lag skumgummi for å holde seg på plass i tettsittende underbukser.[16] Andre bindvarianter var tynne truseinnlegg og tykkere typer til bruk om nettene.

Fram til 1960-tallet ble menstruasjon betraktet som noe høyst privat det var upassende å snakke offentlig om. Hygieneproduktene ble på 1950-tallet vanligvis ikke utstilt i butikkene, men isteden solgt diskret under disken. Noen rev også av merkene og la produktene i gråpapir.[6] Sabas aktive reklame vakte derfor oppsikt flere steder, ikke minst gjennom den omreisende «Saba-bussen»; den hadde fast kjøring til grossister i papir, parfyme og trikotasjeØstlandet.[17][18] Opprinnelig var det forbudt å selge tamponger i Norge av frykt for helseskade, ble loven ble opphevet sist på 1950-tallet.[6] Inntil da hadde bind stort sett blitt solgt på apotek og i damekonfeskjonsforretninger, men var blitt kjent og vanlig til salgs i norske dagligvarebutikker.[6]

Det største produktet tidlig på 1990-tallet var barnebleier. Voksenbleier og sanitetsbind var også viktige, sammen med bygging av industrimaskiner for å lage bleier, bind og annet.[4]

Ansatte og omsetning

[rediger | rediger kilde]

I 1954 hadde Saba ansatt 30 personer på Råel, de fleste kvinner, i 1959 60 og i 1961 90.[9] I 1970 var det ansatt omkring 375 personer, og omsetninga var på 70 millioner kroner.[19] I 1979 var det en årsomsetning på 370 millioner kroner, en tredobling på seks år.[11] Bedriften hadde da 400 ansatte og eget velferdsbygg med idrettshall.[11] I 1988 hadde bedriften 800 ansatte og en omsetning på 1,1 milliarder kroner.[10] Tidlig på 1990-tallet arbeidet det 620 mennesker i den norske delen av Saba Mølnlycke, hvorav rundt 80 som selgere og annet ved Oslo-kontoret.[4] Samlet omsetning var 1,3 milliarder kroner i året.[4] I 1995 var det 540 ansatte.[20]

Mølnlycke-konsernet hadde i 1988 en total omsetning på 21 milliarder kroner og 21 315 ansatte.[21]

År Antall ansatte Omsetning
1954[9] 30
1959[9] 60
1961[9] 90
1970[19] ca. 375 70 mill. kr
1979[11] 400 370 mill. kr
1988[10] 800 1100 mill. kr
ca. 1991[4] 620 1300 mill.kr
1995[20] 540

SCA Hygiene Products i dag

[rediger | rediger kilde]

SCA Hygiene Products AS er i dag (2015) et selskap som lager og selger mykpapir, bleier, inkontinensbeskyttelse og menstruasjonsbind. Det er del av SCA, et globalt Industrikonsern som i tillegg til personlige hygieneprodukter og mykpapir også produserer emballasjeløsninger, avispapir og sagd heltre. SCA ble startet i 1929 og har hovedkontor i Stockholm.[22]

SCA Hygiene Products markedsfører blant annet «Libero», «Libresse», «Tena», «Tork» og «Edet».[23] Saba-navnet er beholdt som varemerke for hygieneartikler solgt i det sentralamerikanske markedet.[24]

Vallø- og Narverød-området i dagens Tønsberg kommune var lenge dominert av tekstilproduksjon, en næring som ga mange kvinnearbeidsplasser. Foruten ullspinneri på Vallø (1783), fantes et bomullsspinneri og -veveri som var en stor arbeidsplass inntil omkring 1870. Seinere kom Brager konfeksjonsfabrikk A/S som i 1960 hadde 100 ansatte,[25] A/S Saba (Sca Mølnlycke AS) og Ryla tekstil.[26]

Etter at virksomheten ble lagt ned på Råel, har de gamle kontor- og fabrikklokalene vært utleid som kontorer og lager for bedrifter og privatpersoner. Saba-bygget, også kalt BASA-bygget av utleierne, ble rammet av brann sommeren 2015.[27]

Saba Mölnlycke var sponsor for det norske kvinnelandslaget i fotball da nordisk mesterskap ble arrangert i Norge i 1979.[28] Bedriften fortsatte støtten på 1980-tallet da serien for norsk kvinnefotball fikk navnet «Saba-serien».

  • SCA, Svenska Cellulosa AB

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ [1]
  2. ^ a b c d e «Fylkesarkivet i Vestfold om SABA». Arkivert fra originalen 8. september 2016. Besøkt 25. juli 2015. 
  3. ^ Andersen, Joh. Chr. (1985). A/S SABA, 1945-1985: 40 år i vekst og trivsel. [Råel]: SABA. s. 16. 
  4. ^ a b c d e f g Søkbar digitalkopi av Tønsberg – liv og landskap (utgitt i 1992) side 49–51
  5. ^ Søkbar digitalkopi av Om renslighet : hygienen gjennom tidene (utgitt 1978) side 14
  6. ^ a b c d Søkbar digitalkopi av Inger-Lise Finstad: Norske damer gjennom hundre år (utgitt 1999)
  7. ^ Arbeiderbladet 1963.05.03. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1963-05-03. s. 12. 
  8. ^ Arbeiderbladet 1988.11.02. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1988-11-02. s. 36. 
  9. ^ a b c d e f Om Saba i Sem og Slagen bygdebok utgitt i 1963 Arkivert 2016-03-04, hos Wayback Machine.
  10. ^ a b c d e Søkbar digitalkopi av Damms store leksikon. 24 : Rost-Sens side 83
  11. ^ a b c d Søkbar digitalkopi av Vestfold (utgitt 1980) side 309
  12. ^ Søkbar digitalkopi av Bokklubbens 3-binds leksikon. 3 : P-Å (utgitt 1984) side 1183
  13. ^ Annonse i Handel i Vestfold : fra istid til kunnskapsalder side 51
  14. ^ Teknisk ukeblad om bleiemaskiner 2002
  15. ^ Historisk informasjon om Tønsberg
  16. ^ Bilderesultat på søkeordet «A/S Saba» i Digitalt museum
  17. ^ Om «Saba-bussen» i Bilen og byen : en bok i anledning Tønsberg automobilklubs 75-årsjubileum i 1999 side 69-70
  18. ^ Vestfold-arkivet om Saba-bussen[død lenke]
  19. ^ a b Aschehougs konversasjonsleksikon. 16 : R-selot side 727
  20. ^ a b Søkbar digitalkopi av Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. 13 : Samf-Stt (utgitt 1998) side 69
  21. ^ Søkbar digitalkopi av Caplex (utgitt 1990) side 892
  22. ^ Om SCA-Group Arkivert 13. juli 2014 hos Wayback Machine.
  23. ^ «Vallø historieforening om Saba A/S». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 28. juli 2015. 
  24. ^ Reklameside for SCAs hygieneprodukter i Sør- og Mellom-Amerika Arkivert 15. juli 2015 hos Wayback Machine.
  25. ^ Søkbar digitalkopi av Norge 2. geografisk leksikon (utgitt 1963) spalte 925
  26. ^ «Bevaringsplan for arkiver i Vestfold» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. august 2016. Besøkt 25. juli 2015. 
  27. ^ Tønsbergs Blad om brannskadene i Saba-bygget 2015
  28. ^ Morgenbladet juni 209: '

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]