Hopp til innhold

1864 (TV-serie)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 
 Vilhelm Jacob Rosenstand:
Fra forposterne 1864, 1896
Tilhører Statens Museum for Kunst[1]
Utstilt på Museum Sønderjylland - Sønderborg Slot[2]
Detaljer fra maleriet brukes som innledning til hver episode.
Generell informasjon
Sjanger Historisk drama
Prod.land dansk
Sendeår 2014
Sesonger 1
Episoder 8
Lengde60 minutter (per episode)
Lengde ca. 480 minutter (totalt)
Språk Dansk, tysk og engelsk
Basert på Tom Buk-Swientys bok Slagtebænk Dybbøl (2008)
Foran kamera
Medvirkende Jens Sætter-Lassen
Jakob Oftebro
Marie Søderberg
Nicolas Bro
Sidse Babett Knudsen
Pilou Asbæk
Zlatko Buric
Waage Sandø
Peter Gilsfort
Rasmus Bjerg
Peter Plaugborg
Rasmus Botoft
Helle Fagralid
Louise Mieritz
Søren Malling
Esben Dalgaard Andersen
Anders Heinrichsen
Shelly Jacqueline Levy
Barbara Flynn
Bak kamera
Prod.leder 
Produsent Jonas Allen
Peter Bose
Piv Bernth
Nadia Kløvedal Reich
Ole Bornedal
Manus Ole Bornedal
Regi Ole Bornedal
Tittelmusikk Marco Beltrami
Musikk Marco Beltrami
Foto 
Prod.selskap Miso Film
Sending
Periode  
TV-kanal 
Videoutgivelse 
Teknisk informasjon
Bildeformat 
Lydformat 
Eksterne lenker
1753353 IMDb
Offisiell nettside
Maleri av Vilhelm Rosenstand fra 1894: 8. brigades angrep ved Dybbøl 18. april 1864

1864 (Originaltittel: Attenfireogtres) er en dansk historisk dramaserie fra 2014. Serien er på åtte episoder, og omhandler Danmarks nederlag i den andre slesvigske krig. Etter at tv-serien var ferdigklippet ble det også laget en spillefilm som ble vist på kino etter at TV-serien hadde hatt premiere.

Serien er skrevet og regissert av Ole Bornedal, med utgangspunkt i forfatteren Tom Buk-Swientys bøker Slagtebænk Dybbøl og Dommedag Als.[3] Den norske skuespilleren Jacob Oftebro spiller en av rollene i serien.[4]

Handlingsreferat

[rediger | rediger kilde]

I 1851 venter innbyggerne i en dansk landsby på at de seirende danske soldatene fra den Første slesvigske krig endelig skal komme hjem. Blant soldatene er bonde Thøger Jensen, som har pådratt seg et alvorlig sår i leggen og vender tilbake til sin kone Karen og sønnene deres -den 12 år gamle Laust, og 11 år gamle Peter. En annen soldat er Didrich, sønnen til en lokal baron som tjenestegjorde som kaptein. Didrich har blitt alvorlig psykologisk skadet av krigen. Han utviste også dyp feighet, og faren hans avslører at han hadde bestukket de andre offiserer for ikke å rapportere ham til myndighetene. Didrichs mor døde under fødselen av Didrich, og faren hans (spilt av Waage Sandø) har aldri tilgitt sønnen sin for dette. Samtidig som han er snill mot sine leietakere og folk som arbeider for ham, behandler baronen sin egen sønn med dyp hån og forakt.

Overlykkelige over å endelig ha faren deres hjemme igjen, blir Laust og Peter også venn med Inge Juel, den livlige datteren til baronens nye eiendomsforvalter. Didrich blir etter hvert en alkoholiker, og har romantiske følelser for Inge Juel - selv om hun fremdeles bare er et barn. Han ønsker å gifte seg med henne, men hun slår ham i ansiktet og går sin vei. Senere dør Thøger, hvis sår fra krigen aldri hadde grodd ordentlig, brått mens han arbeider på en åker. Laust arbeider for baronen som stallgutt. I mellomtiden, i København, møter Ditlev Gothard Monrad - lederen for De Nationalliberale, den kjente skuespillerinnen Johanne Luise Heiberg. På 1860-tallet er Monrad nå rådspresident (statsminister) men forsøker aktivt å provosere fram en konflikt med Preussen angående Schleswig-Holstein. Monrad prøver å overtale den nye kongen, Christian IX av Danmark, om at å erklære krig ville vise befolkningen at Christian, som ble født i Schleswig og vokste opp med å snakke tysk, faktisk er en ekte danske.

I Berlin møter kong Vilhelm I av Tyskland, hans ministerpresident Otto von Bismarck og hans generalstabssjef general Helmuth von Moltke den danske sabelrasling med vantro. Men også med lettelse ettersom en slik konflikt ville passet perfekt inn i Bismarcks planer om å plassere Preussen som den dominerende makten i det tyske forbund. I landsbyen har Laust og Peter vokst opp til unge menn, og begge er nå forelsket i Inge.En gruppe sigøynere ledet av Ignazio ankommer landsbyen, i forsøk på å skaffe seg arbeid. Selv om faren til Inge sier at de trenger hjelp med innhøstingen, beordrer Didrich dem å å reise sin vei. Senere fanger Didich og hans noen venner Ignazios sønn, Djargo, som er på jakt etter fasan på baronens eiendom, og han blir pisket. Han blir senere funnet av Laust, Peter og Inge, som tar ham med seg til baronen. Men baronen refser sønnen sin, og gir sigøynerne arbeid under innhøstingen. Han overtaler også Laust og Peter, og kameraten deres Einar, til å melde seg inn i det danske militæret.

Brødrene fullfører snart den grunnleggende militære opplæringen, før de returnerer hjem til landsbyen på permisjon. Begge to kysser Inge i løpet av kvelden. Imidlertid vender Laust tilbake senere den kvelden, og Inge og Laust har sex. Senere voldtar Didrich, alt for påvirket av alkohol som vanlig, Ignazios vakre, stumme datter Sofia som holder dette angrepet for seg selv. Brødrene vender tilbake til militæret, hvor både de og Einar havner i samme kompani i 8. brigade. Der blir de venn med Alfred, en naiv ung mann fra Skagen, Erasmus som er en møller i det sivile liv, og Johan Larsen som snart blir forfremmet til korporal. De har også gode relasjoner med gruppens nestkommanderende, den unge under-løytnant Wilhelm Dinesen og med sersjant Jespersen. Monrads planer blir endelig realisert når han kunngjør at Danmark fullt ut har annektert Schleswig og Preussen, og bestemmer seg for å erklære krig. 8. brigade sendes derfor sørover for å okkupere Danevirke, som alltid har vært ansett som landets sydlige grense og som i dansk mytologi anses som helt umulig å innta.

Men når de kommer frem oppdager de snart at Danevirke er nedslitt, og uten brakker de kan sove i. De får også tildelt en ny kompanisjef for å erstatte den tidligere eldgamle og senile offiseren, som hadde dødd underveis til festningen. Denne nye offiseren viser seg å være Didrich, som har blitt tilbakekalt til militæret på grunn av den nye konflikten med tyskerne. Kompaniet blir beordret til Mysunde, hvor de er vitne til ødeleggelsen av slaget ved Mysunde, krigens første kamp som ga danskene en tidlig seier. Laust og Peter har begge skrevet brev til Inge og hun til dem, men hun og Laust har også utvekslet en rekke hemmelige brev. Peter mottar en av disse brevene ved en feiltakelse, og innser at broren hans har vært intim med Inge. Han fornekter derfor Laust. Didrich forfremmer senere Johan til sersjant, og Laust til korporal.

Det blir åpenbart for den danske sjefen, general Christian de Meza, at han ikke kan holde Danevirke fordi myrene og vannet han hadde stolt på til å forsvare flankene nå har vært fastfrosset på grunn av den tøffe vinteren. Han ber om tillatelse til å trekke seg tilbake til Dybbøl, noe Monrad nekter å gå med på- De Meza trekker seg tilbake uansett, og erstattes snart av general Georg Gerlach, som garantert vil gjøre alt han får ordre om å gjøre. I mellomtiden, under retretten til Dybbøl, gir Didrich ordre om at Laust skal hoppe inn i en stor frossen dam for å få tak i en kanon som har falt i vannet. Etter at vennene hans trekker ham ut utvikler han alvorlig hypotermi. Han og vennene hans, inkludert Johan, Alfred og Erasmus, begynner å falle lenger bak resten av kolonnen. De går dermed glipp av slaget ved Sankelmark, selv om de snart kommer over det blodige etterspillet.

Tilbake i landsbyen innser Inge at hun er gravid med Laust sitt barn. Moren hennes fornekter henne, og hun reiser sammen med sigøynerne når de er på sørover for å se om de kan tjene noe på krigen mot tyskerne. I løpet av denne reisen innser hun og Djargo at Sofia også er gravid, og Djargo sverger å drepe Didrich som han korrekt antar har voldtatt søsteren hans. Laust utvikler en alvorlig lungebetennelse og blir fraktet til et militærsykehus, hvor Inge og Sofia har begynt å arbeide som sykepleiere - selv om de ikke møter hverandre. Djargo forkler seg som en soldat for å prøve å drepe Didrich, men dette blir oppdaget og forhindret. Til slutt angriper prøysserne, som begynner med en ubarmhjertig seks timer lang artilleri-angrep.

Tyskerne ledes nå prins Fredrik Karl av Preussen, som er nevøen til den prøyssiske kongen. Han hadde erstattet den 80 år gamle, og stadig mer senile, feltmarskalken Friedrich von Wrangel. Det prøyssiske infanteriet angriper, og Erasmus blir drept. Djargo angriper Didrich igjen, men blir drept før han kan gjøre slutt på søsterens voldtektsmann. En livredd Didrich forsøker å overgi seg til en gruppe prøyssiske soldater, men de ignorerer ham. Kong Christian ønsker etter hvert å overgi seg, selv om Monrad fremdeles prøver å overtale ham til å fortsette å kampen. Baronen ønsker å vite hva som har skjedd med sønnen hans Didrich, som hadde havnet i en krigsfangeleir i Hamburg.

Johan Larsen forteller baronen sannheten: at sønnen hans er en feiging og en desertør. Etter at Johan har reist sin vei, tar baronen selvmord. Senere blir Didrich løslatt fra krigsfangenskap, og vender tilbake til landsbyen, hvor han er den nye baronen etter faren hans. Han ber Inge om å gifte seg med ham, og antyder at det ville vært idiotisk av henne å nekte et slik tilbud fra en adelsmann. Hun tror at Peter er død, og aksepterer frieriet hans. Inge blir snart gravid med Didrichs første barn, men når hun ser Peter igjen innser hun at Didrich hadde løyet for henne.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]
  • Esben Dalgaard Andersen som Erasmus
  • Pilou Asbæk som Didrich
  • Peter Benedict som generalløytnant Edwin von Manteuffel
  • Rasmus Bjerg som oberst Max Müller
  • Sarah Boberg som Karen Jensen
  • Rainer Bock som Otto von Bismarck
  • Fanny Bornedal som Inge Juel (12 år gammel)
  • Sarah-Sofie Boussnina som Claudia Henriksen
  • Nicolas Bro som D. G. Monrad
  • Zlatko Burić somIgnazio
  • Sylvester Byder somLaust Jensen (12 år gammel)
  • Heikko Deutschmann som generalløytnant Helmuth von Moltke
  • Karel Dobrý som generalmajor August von Goeben
  • Helle Fagralid som Ingrid Juel
  • Barbara Flynn som dronning Victoria av Storbritannia
  • James Fox som Lord Palmerston
  • Peter Gilsfort som faren til Inge
  • Jordan Haj som Djargo
  • Kristian Halken som generalmajor Georg Gerlach
  • Stig Hoffmeyer som Hans Christian Andersen
  • Olaf Heine Johannessen som Carl Christian Hall
  • Eva Josefíková som Sofia
  • Sidse Babett Knudsen som Johanne Luise Heiberg
  • Johannes Lassen som Wilhelm Dinesen.
  • Lars Lohmann som kong Frederick VII av Danmark
  • Jens Christian Buskov Lund som Alfred
  • Søren Malling som Johan Larsen
  • Bent Mejding as Baron Severin
  • Barnaby Metschurat som prins Friedrich Karl
  • Louise Mieritz som Emilie Lütthans
  • Lars Mikkelsen som Thøger Jensen
  • Dieter Montag som Wilhelm av Prøyssen
  • Benjamin Holmstrøm Nielsen as Peter Jensen (11 år gammel)
  • Jakob Oftebro som Laust Jensen
  • Søren Pilmark som major E. A. Lundbye
  • Peter Plaugborg som sersjant Jespersen
  • Henrik Prip som kong Christian IX av Danmark
  • Rainer Rainers som Johann Gottfried Piefke
  • Hans-Michael Rehberg som feltmarskalk Friedrich Graf von Wrangel
  • Carl-Christian Riestra som Einar
  • Adam Ild Rohweder som løytnant Viggo Monrad
  • Waage Sandø som en baron
  • Jens Sætter-Lassen som Peter Jensen
  • Søren Sætter-Lassen som general Christian de Meza
  • Philip Schenker som generalløytnant Eduard Vogel von Falckenstein
  • Roland Schreglmann som Ludwig
  • Marie Tourell Søderberg som Inge Juel
  • Jens Jørn Spottag som generalmajor Glode du Plat
  • Troels Malling Thaarup som Ernst Schau
  • Ludwig Trepte som Heinz
  • Besir Zeciri som Zlatko

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]