17. SS-pansergrenaderdivision «Götz von Berlichingen»
| 17. SS-pansergrenaderdivision «Götz von Berlichingen» | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Aktiv | Oktober 1943- mai 1945 | ||
| Land |  Tyskland | ||
| Etablert | 1943 | ||
| Nedlagt | mai 1945 | ||
| Overordnet enhet | Schutzstaffel | ||
| Type | Motorisert infanteri | ||
| Størrelse | Divisjon | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Konflikter | Nordmandie * Mosel-elven Metz Nordwind Heilbronn Schloss Itter | ||
17. SS-pansergrenaderdivision «Götz von Berlichingen» (også tysk 17. SS-Panzergrenadier-Division „Götz von Berlichingen“) var en divisjon med motoristert infanteri i Waffen-SS under andre verdenskrig. Den hadde navn etter Götz von Berlichingen, en tysk/frankisk riksridder og leiesoldat som levde i årene 1480 til 1562. Götz von Berlichingen skal ha fått erstattet sin høyre hånd med en jernprotese etter at denne ble tapt i et slag, og divisjonen hadde derfor en knyttet jernhånd som sitt emblem.
Divisjonen ble opprettet ved Poitiers i Frankrike med navnet Pansergrenaderdivision «Götz von Berlichingen» i oktober 1943. Den ble opprettet med bare nye mannskaper, og ikke gjennom overføringen av enheter fra andre divisjoner. Mange av soldatene var etniske tyskere fra Romania og franske frivillige.[1] SS-Obersturmbannführer Otto Binge ledet opprettelsen av divisjonen og den nyutnevnte SS-Brigadeführer Werner Ostendorff overtok kommandoen i januar 1944. Götz von Berlichingen ble plassert som en del av det tyske LXXX armekorps, en del av Armégruppe D under kommando av generalfeltmarskalk Gerd von Rundstedt.
Som et ledd i planen om å nummerere alle SS-divisjonene tidlig i 1944, fikk divisjonen navnet 17. SS-pansergrenaderdivision «Götz von Berlichingen». I februar 1944 manglet divisjonen fortsatt kjøretøyer, og samme år fikk divisjonen ordre om å samle inn franske kjøretøyer i et forsøk på å utruste divisjonen tilstrekkelig. I mars samme år var de fleste enhetene motoriserte, men to av seks infanteribataljoner var fortsatt utstyrt med sykler. 1. juni var divisjonen i Thouars i Frankrike, men uten stridsvogner og for øvrig manglende utrustning.
Divisjonen deltok i kampene i Nord-Frankrike og den tyske tilbaketrekningen til Tyskland. Etter å ha deltatt i den mislykkede Operasjon Nordwind fram mot slutten av januar 1945, deltok divisjonen av forsvaret av Tyskland. Da amerikanerne brøt gjennom den tyske forsvarslinjen, ble divisjonen trukket tilbake til forsvaret av Nürnberg. Etter at også denne linjen falt, trakk restene av divisjonen seg tilbake til Donauwörth ved Donau i Bayern.
Etter det mislykkede forsøket på å gjeninnta Schloss Itter i Tirol 5. mai 1945, overga de gjenværende delene av 17. SS-pansergrenaderdivision «Götz von Berlichingen» seg til den amerikanske 101. luftbårne divisjon i Rottach-Egern sør for Kufstein dagen etter.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Les SS Au Poing-De-Fer: La Division Gotz Von Berlichingen Au Combat En Normandie, Jean Mabire, ISBN 2-213-01420-5 / 9782213014203 / 2-213-01420-5
- ^ Stoves, Rolf: Die gepanzerten und motorisierten deutschen Grossverbände 1935–45, side 234, Wölfersheim-Berstadt: Podzun-Pallas, 1994
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Clarke, Jeffrey J. and Smith, Robert Ross - Riviera to the Rhine. Washington: GPO, 1993
- Cole, Hugh M. - The Lorraine Campaign. Washington: GPO, 1993
- Gunther, Helmut - Das Auge der Division: Die Aufklärungsabteilung der SS-Panzergrenadier Division Götz Von Berlichingen
- Jentz, Thomas L. - Panzer Truppen. Volume II. Atglen: Schiffer Military History, 1996
- Munoz, Antonio J. - Iron Fist: A Combat History of the 17. SS-Panzergrenadier-Division "Götz von Berlichingen"
- Stöber, Hans - Die Sturmflut und das Ende (3 Vol)
- Stoves, Rolf - Die gepanzerten und motorisierten deutschen Grossverbände 1935–45. Wölfersheim-Berstadt: Podzun-Pallas, 1994
- Gordon Williamson, Stephen Andrew - The Waffen-SS (3) : 11. to 23. Divisions ISBN 1-84176-591-0
.svg){kind=small}
