.44 Magnum
.44 Magnum | |||
---|---|---|---|
Type | Revolver | ||
Opphavsland | USA | ||
Designer | Elmer Keith, Smith & Wesson | ||
Innført | 1950-tallet | ||
Tekniske data | |||
Hylsetype | Rettvegget | ||
Basert på | .44 Special | ||
Kulediameter | .430″ 10,92 | ||
Hylselengde | 32,6 | ||
Samlet lengde | 44 | ||
Tennhette | Large Pistol |
.44 Magnum er en revolverpatron, som også brukes i en del rifler.[1] Den ble utviklet i 1950-åra ved å forlenge en .44 Special, og lade med kraftigere ladninger, noe som ga høyere trykk og høyere hastighet. .44 Special-ammunisjon kan brukes i våpen kamret for .44 Magnum, men ikke omvendt.
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde].44 Magnum ble til ved eksperimentering med kraftigere ladninger i .44 Special. Ved å bruke tyngre kuler i høyere hastigheter enn fabrikkammunisjon fikk man bedre ytelse til bruk ved jakt. En av hjemmeladerne som holdt på med dette var Elmer Keith, som også var aktiv i forbindelse med utviklingen av .357 Magnum.
Keith overtalte Smith & Wesson og Remington Arms til å produsere en kommersielt tilgjengelig versjon av den nye høytrykkspatronen, samt kamre våpen for den. S&W var først ute med en prototype, Smith & Wesson Modell 29, men Sturm, Ruger var noen måneder tidligere på markedet med en .44 Magnum-versjon av sin Blackhawk-revolver. Direkte etterkommere etter disse modellene er fremdeles på markedet i dag, men det har også kommet mange andre våpen kamret for denne patronen. Det finnes også halvautomatiske pistoler som Desert Eagle i kaliberet. Det finnes kraftigere kalibre på markedet i dag, men .44 Magnum er fremdeles et populært kaliber.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Braathen, Erik (1998). Ladeboken. [Asker]: Våpenlitteratur AS. s. 556-557. ISBN 8291361045.