“Heroes” (sang)
- Denne handler om David Bowies sang. Se alternativt Heroes (Måns Zelmerlöw).
| “Heroes” | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Singel med David Bowie | |||
| B-side | V-2 Schneider | ||
| Utgitt | 23. september 1977 | ||
| Innspilt | 1977 | ||
| Sjanger | Kunstrock | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Plateselskap | RCA | ||
| Komponist(er) | Brian Eno, David Bowie | ||
| Låtskriver(e) | David Bowie, Brian Eno | ||
«“Heroes”» er en sang av den engelske artisten David Bowie, skrevet av Bowie og Brian Eno. Sangen ble utgitt på Bowie sitt 12. album med samme navn, utgitt i 1977. Den ble også sluppet som singel 23 september 1977. Den har en lengde på 6:07 på albumet og 3:32 på singelen.
Den ble spilt inn i Hansa Studio 2 i Vest-Berlin. Hele bakgrunns-sporet ble spilt inn før teksten ble skrevet, Bowie og Eno la til synthesizer og Robert Fripp bidro på gitar. For innspillingen av vokalen utviklet assistent produsenten Tony Visconti et "multi-latch" system, der tre mikrofoner ble plassert i forskjellige avstander fra Bowie og ville fange opp lyden når han sang høyt nok. Som på andre spor på albumet improviserte Bowie tekster mens han sto ved mikrofonen.[1]
«“Heroes”» er en kunstrocksang som bygger seg opp gjennom hele sangen. Teksten er inspirert av Berlinmuren og handler om to forelskede, en fra Øst-Berlin og den andre fra Vesten. Under konstant dødsangst drømmer de om at de er frie og svømmer med delfiner. Bowie ga også ut en tyske og franskspråklige versjoner med tittelen «“Helden”» og «“Héros”».[1]
Anmeldelsene av sangen var stort sett positive, men til tross for store promotering, nådde sangen bare nummer 24 på UK Singles Chart og klarte ikke å komme inn på US Billboard Hot 100, men nådde topp 20 i flere europeiske land og Australia.
Sangen forble et fast innslag på hans konserter og sangens popularitet har vokst betydelig, den regnes nå som en av Bowies beste sanger, på Rolling Stone sin liste 500 Greatest Songs of All Time ble den i 2003 rangert som nummer 46, på samme liste i 2023 var den rangert som nummer 23. New Musical Express (NME) plasserte den på nummer 15 i deres lignende liste i 2015.[2][3]
Etter Bowies død i 2016 nådde sangen en ny topp som nummer 12 i Storbritannia.
Det er innspilt en lang rekke coverversjoner av sangen som for eksempel Oasis, the Smashing Pumpkins, Travis, Motörhead, the Wallflowers, Arcade Fire og Blondie. Den er også spilt inn av Budapest Art Orchestra, en strykekvartett og Mindy Jones på Mobys album Reprise i 2021.[4]
David Bowie tillot at sangen ble brukt i reklame, så den er brukt i annonser for mobiltelefoner, biler, programvare, videospill og sportsbegivenheter som ved åpningsseremonien til sommer OL 2012, hvor den ble spilt da britiske idrettsutøvere entret Olympiastadion.[5][6]
Sangen ble i 2001 benyttet i 3 filmer, Antitrust, Moulin Rouge! og The Parole Officer. Den er også benyttet i en rekke programmer på TV.[7][8]
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]Ifølge biograf Chris O'Leary:[1]
- David Bowie – vokal, piano, ARP Solina String Ensemble, Chamberlin
- Robert Fripp – gitar
- Carlos Alomar – rytmegitar
- George Murray – bass
- Dennis Davis – trommer
- Brian Eno – EMS VCS 3 synthesizer
- Tony Visconti – metall beholder, bakgrunns vokal, tamburin
Teknikere
- David Bowie – produsent
- Tony Visconti – produsent, mikser
- Colin Thurston – mikser
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c O'Leary, Chris (2019). Ashes to Ashes: The Songs of David Bowie 1976–2016. London. ISBN 978-1912248308.
- ^ Stone, Rolling; Stone, Rolling (11. desember 2003). «500 Greatest Songs of All Time». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 26. august 2022.
- ^ Stone, Rolling (16. februar 2024). «The 500 Greatest Songs of All Time». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 14. oktober 2024.
- ^ Brown, Helen (27. mai 2021). «Moby review, Reprise: Reworked songs are a graceful opportunity to take stock». The Independent (på engelsk). Besøkt 5. november 2024.
- ^ Pegg, Nicholas (2. november 2016). The Complete David Bowie: New Edition: Expanded and Updated (på engelsk). Titan Books. ISBN 978-1-78565-533-3.
- ^ Lyall, Sarah (28. juli 2012). «A Five-Ring Opening Circus, Weirdly and Unabashedly British». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. august 2022.
- ^ «Moulin Rouge! (2001) - IMDb». Besøkt 26. august 2022.
- ^ «The Parole Officer (2001) - IMDb». Besøkt 26. august 2022.