Øystein Lønn
| Øystein Lønn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. apr. 1936[1][2] Kristiansand | ||
| Død | 10. jan. 2022[3] (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist, dramatiker, romanforfatter, novelleforfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk[4][5] | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Doblougprisen (1992)
Nordisk råds litteraturpris (1996)[6] Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1993) (for verk: Thranes metode og andre noveller) Aust-Agder fylkeskulturpris (1976) Gyldendals legat (1988) Vest-Agder fylkes kulturpris (2009) | ||
| Sjanger | Kriminalroman | ||
| IMDb | IMDb | ||
Øystein Lønn (født 12. april 1936, død 10. januar 2022[7]) var en norsk forfatter bosatt i Kristiansand.[8][9][10] Han fikk en rekke priser for sitt forfatterskap, blant annet Nordisk råds litteraturpris.[11]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Lønn debuterte i 1966 med novellesamlingen Prosesjonen og fulgte opp med romanen Kontinentene i 1967. Han var på den tiden påvirket av den franske nyromanen. Den franske påvirkningen er tydeligst i romanen Hirtshals, Hirtshals (1975), men kan også sees i Arkeologene (1971)
Fortellingen Lu fra 1977 markerer et skille i Lønns forfatterskap. Den handler om en mann som ikke har begått en forbrytelse, men tror han har sett en. Derfor må han flykte. Etter dette blir flukttemaet framtredende i mange av Lønns romaner. Kriminalsjangeren begynte han å leke med allerede når han skrev Hirtshals, Hirtshals og fortsatte gjennom 1980-tallet.
Lønn tilbragte store deler av de første årene som forfatter i Spania der også romanen Veien til Cordoba (1981) ble skrevet. Hovedpersonen Blakey reiser dit for å besøke en syk venninne. I løpet av denne reisen konfronteres han flere ganger med sin radikale fortid, og han begynner å lure på hvordan og hvorfor han har blitt så konform. Vanens makt og bedagelighetens tvang introduseres som tema, og Lønn skal bruke de neste 20 årene på å fundere på disse tingene.
Fra 1984 til 1991 ga Lønn ut tre romaner som i en slags trilogi: Bjanders Reise, Tom Rebers siste retrett og Thomas Ribes femte sak. Disse tre bøkene er alle lagt til Sørlandet.[trenger referanse]
I 1993 fikk han Brageprisen for novellesamlingen Thranes metode og i 1996 Nordisk råds litteraturpris for novellesamlingen Hva skal vi gjøre i dag. Unni Straume filmatiserte tittelnovellen i denne Thranes metode med Petronella Barker og Bjørn Sundquist i hovedrollene i 1998. I 1999 kom romanen Maren Gripes nødvendige ritualer.
Etter tusenårsskiftet utga Lønn en ny romantrilogi: Ifølge Sofia (2001), Simens Stormer (2003) og Etter Sofia (2010). I disse introduseres tre, fire nye skikkelser som følges gjennom flere romaner. Hver roman har en ny hovedperson, men bipersonene dukker opp i flere av romanene.[trenger referanse]
Lønn skrev 14 romaner, fem novellesaminger og to skuespill. Han er oversatt til femten språk,[12] blant annet engelsk, tysk, fransk, nederlandsk, russisk og hindi.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Romaner
[rediger | rediger kilde]- Kontinentene (1967)
- Arkeologene (1971)
- Hirtshals, Hirtshals (1975)
- Lu (1977)
- Veien til Cordoba (1981)
- Bjanders reise (1984)
- Tom Rebers siste retrett (1988)
- Thomas Ribes femte sak (1991)
- Maren Gripes nødvendige ritualer (1999)
- Ifølge Sofia (2001)
- Simens stormer (2003)
- Etter Sofia (2010)
- Fluktens nødvendige blindveier (2016)
- Berners datter (2018)
Novellesamlinger
[rediger | rediger kilde]- Prosesjonen (1966)
- Historie (1973)
- Olav Angell, Johan Fredrik Grøgaard, Ø. Lønn og Arild Nyquist: Der humlene suser. En i Norge ved fire av dem (1979)
- Thranes metode og andre noveller (1993)
- Hva skal vi gjøre i dag? og andre noveller (1995)
- Plutselig landligge (2006)
Skuespill
[rediger | rediger kilde]- Hva skal vi gjøre i dag? : en akt for fire personer (1998). (Sammen med Gerhard Knoop)
- Quisling. Undersøkelsen (2005). (Sammen med Finn Skårderud)
Priser
[rediger | rediger kilde]- Aust-Agder fylkes kulturpris 1976; han bodde den gang i Evje i Aust-Agder.
- Gyldendals legat 1988
- Doblougprisen 1992
- Kritikerprisen 1993, for Thranes metode og andre noveller
- Brageprisen 1993, for Thranes metode og andre noveller
- Nordisk råds litteraturpris 1996, for Hva skal vi gjøre i dag og andre noveller
- Vest-Agder fylkes kulturpris 2009 for sitt forfatterskap og for arbeidet med Agder Litteraturlag.[13]
- Sørlandets litteraturpris hederspris 2020, for sitt store og viktige forfatterskap. [14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 195559[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Øystein_Lønn[Hentet fra Wikidata]
- ^ direkte.vg.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12268639n, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2002113161, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ www.norden.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dønvold-Myhre, Lars Barreto (11. januar 2022). «Forfatter Øystein Lønn er død». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 13. januar 2022.
- ^ 85 års omtale i Aftenposten 12. april 2021
- ^ Øystein Lønn er død- bok365.no 11. januar 2022
- ^ Mode Steinkjer: Øystein Lønn er død - Han var en av norsk litteraturs fremste fortellere - Dagsavisen 11. januar 2022
- ^ Øystein Lønn - Gyldendal/Forfattere
- ^ Bjarne Buset: En litterær kjempe - Øystein Lønn (1936-2022) - Minneord i Klassekampen 14. januar 2022
- ^ Fylkeskulturprisen 2009 til forfatter Øystein Lønn Arkivert 10. august 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Hederspris til Øystein Lønn! (Besøkt 29. januar 2021)
Kilder
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Øystein Lønn - Store norske leksikon
- Øystein Lønn - Gyldendal/Forfattere
- (en) Øystein Lønn på Internet Movie Database
- (no) Øystein Lønn hos Nationaltheatret
- (no) Øystein Lønn hos Sceneweb
- (no) NRK: Lydfiler med Øystein Lønn
- (no) Øystein Lønn i NRK Forfatter
- (no) Digitaliserte bøker av Lønn og om Lønn hos Nasjonalbiblioteket.