Østre folkebad
| Østre folkebad | |||
|---|---|---|---|
_(4004595350).jpg) Østre Folkebad (t.v.) med Basarene på Bakke, tidligere Reperbanen på Bakke (1966) | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Innherredsveien 4 | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Bakklandet | ||
| Område | Østbyen | ||
| Sted | Trondheim | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Offentlig bad | ||
| Arkitekt | Ole Falck Ebbel | ||
| Etablert | 1892 | ||
| Ferdigstilt | 1892 | ||
| Revet | 1975 | ||
| Kart | |||
 Østre folkebad 63°25′58″N 10°24′33″Ø | |||
Østre folkebad, også kalt Folkebadet på Bakklandet, var en offentlig badeanstalt ved Bakklandet i Trondheim som stod ferdig oppført i 1892. Badet ble stengt i 1974 og revet året etter til fordel for en gateutvidelse. Folkebadet var byens første offentlige folkebad som ble etterfulgt av Vestre folkebad i 1899.
Historie
[rediger | rediger kilde]Før begynnelsen av 1890-årene hadde Trondheim to offentlige badeinnretninger som begge var beregnet for høyere samfunnslag. Dette var i Harmonien (i drift 1831–1906) og ved Trondhjems varmbadeanstalt (i drift 1881–1954) i Dronningens gate 1. I november 1888 ble det sendt ut innbydelse med bidragstegning til et folkebad for å gi ubemidlede klasser i et stort antall adgang til billige bad. I spissen for innbydelsen stod stadsfysikus Marius Friman Bøckman. Innsamlingen gav et resultat på 2 000 kr, mens Trondhjems Brændevinssamlag og Trondhjems Sparebank bevilget henholdsvis 17 800 kr og 500 kr.
Lokaliseringen ble vedtatt å være ved Bakklandet av hensyn til den store arbeiderbefolkningen øst for elva hvor blant annet Trondhjems Mekaniske Værksted var en stor arbeidsplass i nærheten.[1][2] Svært få av leilighetene blant Østbyens arbeiderstrøk hadde bad og de færreste hadde eget klosett, selv om de fleste hadde innlagt vann.[3] Byggingen av Østre folkebad ble påbegynt i 1891 ved Nedre Bakklandet 78–80 etter tegninger av arkitekt Ole Falck Ebbel.[4] Badet ble åpnet i desember 1892 og hadde kostet 22 000 kr. Østre folkebad bestod av to etasjer med dusjer hvor etasjene var delt mellom kvinner og menn. Det ble foretatt en ombyggingen av badet allerede i 1902 for å kunne gi kjønnsdelte dampbadstuer og disse planene var utarbeidet av arkitektene Lars Solberg og Johan Christensen.[5][6]
Det første driftsåret hadde Østre folkebad 10 897 besøkende og i 1894 hadde antall besøkende steget til 12 796. På grunn av at hele det innsamlede beløp hadde gått med til å finansiere utbyggingen gikk den påfølgende driften med underskudd. Den midlertidige bestyrelsen for folkebadet søkte i februar 1895 om kommunen var villige til å overdra anlegget for å sikre driften videre. Den 10. september 1895 besluttet et enstemmig kommunestyre om å overta driften av folkebadet fra 1896.
Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av det neste århundre økte besøkstallene markant, noe som gjenspeiler den store befolkningsveksten i Østbyen fra samme periode. I 1899 hadde badet 16 000 besøkende som betalte ti øre per bad, mens det i 1901 var 55 055 besøkende.[7] I 1911 og 1912 hadde Østre folkebad henholdsvis 77 987 og 88 808 besøkende.[8] Folkebadene i Trondheim var i tillegg til å være hygienefremmende også sosiale treffpunkt og på midten av 1900-tallet var disse godt besøkt, med over 180 000 badende gjester totalt i 1947, hvorav 97 000 av disse var ved Østre folkebad.[9] Besøkstallene avtok deretter nærmere 1960-tallet.[10] Badet var i drift til 1974 og ble revet påfølgende år for å gi plass til en gateutvidelse.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nordmark, Esther (1989). Husker du..? Gamle Trondhjemmere forteller. Strindheim trykkeris forlag. s. 139. ISBN 8290551487.
- ^ Bergersen, Erik et.al., red. (1981). Arbeidsfolk: Arbeidermiljø i Trondheim omkring 1915. Arbeidsgruppen «Arbeidsfolk». s. 10.
- ^ Kirkhusmo, Anders (1997). Trondheims historie 997–1997: Vekst gjennom krise og krig 1920–1964. Oslo: Universitetsforlaget. s. 124. ISBN 8200226638.
- ^ Støren, Wilhelm (1983). s. 366
- ^ Eriksen, Harald R. (1994). Selskabet for Trondhjems bys vel 1894-1994. Selskabet for Trondhjems bys Vel. s. 45.
- ^ Rømcke, C. (1902). Lidt om finske, norske og svenske badeindretninger, særlig badstubad. Kristiania: Alb. Cammarmeyers Forlag. s. 9.
- ^ Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge 1901. Kristiania: Aschehaugs forlag. 1903. s. 235.
- ^ Tiller, Per Olav (1998). Møllenberg på Rosenborg og Bakke. Oslo: Pax Forlag. s. 109. ISBN 8253020252.
- ^ Sætherskår, Johs., red. (1949). Det Norske næringsliv: Sør-Trøndelag Fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. s. 227.
- ^ Kaldal, Ingar (1997). Veit og gate. Oslo: Universitetsforlaget. s. 321. ISBN 8200127494.
- ^ Bratberg, Terje (2008). s. 636
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 636. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 366. ISBN 82-7028-471-8.