Hopp til innhold

Øst-Europa

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Østeuropeisk»)
Digital gjengivelse av Europa, fokusert over kontinentets østlige del.
Vest-Europa i blått og Øst-Europa i rødt. Moderne geopolitisk definisjon.

Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa. Nøyaktig definisjon av grenser og områder for «Øst-Europa» og «østeuropeisk» har variert med hvilken sammenheng begrepene brukes i. Som et stort sett tvetydig begrep har det et bredt spekter av geopolitiske, geografiske, etniske, kulturelle og sosioøkonomiske konnotasjoner (begrepsinnhold). Dens østlige grense er markert av Uralfjellene, mens dens vestlige grense er definert på forskjellige måter.[1] De fleste definisjoner omfatter landene Belarus (tidligere Hviterussland), Russland, Ukraina og Moldova, mens mindre restriktive definisjoner også omfatter deler eller hele Balkan, de baltiske statene, Tsjekkia, Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Armenia, Aserbajdsjan, Georgia og Kasakhstan.[2][3][4]

Øst-Europa representerer en betydelig del av europeisk kultur; områdets viktigste sosiokulturelle egenskaper er historisk sett definert av tradisjonene til slaverne og grekerne, så vel som av påvirkningen fra den ortodokse østkirken slik den utviklet seg gjennom Østromerriket og Det osmanske riket.[5][6] En annen definisjon ble skapt av den kalde krigen, ettersom Europa var ideologisk delt av «jernteppet», med «Øst-Europa» som synonymt med kommunistiske stater som utgjør østblokken under påvirkning av Sovjetunionen.[7][8][9]

Det eldste konseptet om Europa som en kulturell sfære (i stedet for bare et geografisk begrep) dukket opp under den karolingiske renessansen på 900-tallet, begrenset til vestkirkens område. «Europeisk» som kulturbegrep omfattet ikke territoriene der den ortodokse kirken var dominerende religion før på 1800-tallet.[10]

Begrepet anses noen ganger for å være nedsettende, gjennom stereotypier om at Øst-Europa er fattigere, mindre utviklet enn Vest-Europa; begrepet Sentral- og Øst-Europa brukes noen ganger i stedet for en mer nøytral gruppering.[11][12][13][14]

Østgrensen for Karl den stores rike rundt år 800 tilsvarte ganske godt etterkrigstidens skille, «jernteppet» som delte Europa mer enn 1 100 år senere. I 1984 skrev tsjekkeren Milan Kundera et essay der han beskrev «østblokken» som en todelt sfære, der det egentlige «Øst-Europa» har vært tilknyttet den ortodokse østkirken (Bysants), mens katolske og protestantiske områder som Baltikum, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Slovenia og Kroatia ikke var «østlige», men derimot utgjorde et vestlig orientert «Sentral-Europa», selv om de formelt tilhørte østblokken.[15]

Land

[rediger | rediger kilde]

Det er 24 land i Europa som ikke er en del av Vest-Europa. Disse har enten slavisk språk, ortodoks eller muslimsk religion, eller en kommunistisk fortid.

Land:[16][17][18][19] Folketall Areal km² BNI PPP$ Hovedstad Styreform Språk Religion EU NATO
Russlands flagg Russland1 106 984 000 3 965 467 38 292 Moskva Republikk Russisk Ortodoks
Ukrainas flagg Ukraina 42 787 000 603 549 15 464 Kyiv Republikk Ukrainsk Ortodoks 2 3
Polens flagg Polen 37 587 000 311 895 49 060 Warszawa Republikk Polsk Katolsk EU NATO
Romanias flagg Romania 18 673 000 238 398 43 179 București Republikk Rumensk Ortodoks EU NATO
Tyrkias flagg Tyrkia4 12 059 000 23 875 43 921 Ankara Republikk Tyrkisk Islam 2 NATO
Tsjekkias flagg Tsjekkia 11 235 000 78 871 50 475 Praha Republikk Tsjekkisk Katolsk EU NATO
Ungarns flagg Ungarn 9 574 000 93 025 45 692 Budapest Republikk Ungarsk Katolsk EU NATO
Hellas’ flagg Hellas 9 456 000 132 049 41 188 Athen Republikk Gresk Ortodoks EU NATO
Belarus’ flagg Belarus 9 119 000 207 628 25 685 Minsk Republikk Belarusisk Ortodoks
Serbias flagg Serbia 6 615 000 77 589 27 985 Beograd Republikk Serbisk Ortodoks 2
Bulgarias flagg Bulgaria 6 366 000 111 036 35 963 Sofia Republikk Bulgarsk Ortodoks EU NATO
Slovakias flagg Slovakia 5 424 000 49 034 44 081 Bratislava Republikk Slovakisk Katolsk EU NATO
Kroatias flagg Kroatia 3 696 000 56 594 45 702 Zagreb Republikk Kroatisk Katolsk EU NATO
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 3 393 000 51 209 20 623 Sarajevo Republikk Bosnisk Islam 2
Litauens flagg Litauen 2 882 000 65 286 50 600 Vilnius Republikk Litauisk Katolsk EU NATO
Moldovas flagg Moldova5 2 848 000 33 843 17 902 Chișinău Republikk Rumensk Ortodoks 2
Albanias flagg Albania 2 715 000 28 703 20 632 Tirana Republikk Albansk Islam 2 NATO
Slovenias flagg Slovenia 2 133 000 20 271 53 287 Ljubljana Republikk Slovensk Katolsk EU NATO
Latvias flagg Latvia 1 875 000 64 594 41 730 Riga Republikk Latvisk Protestantisk EU NATO
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 1 814 000 25 436 22 249 Skopje Republikk Makedonsk Ortodoks 2 NATO
Kosovos flagg Kosovo 1 764 000 10 905 16 775 Priština Republikk Albansk Islam
Estlands flagg Estland 1 418 000 45 339 45 122 Tallinn Republikk Estisk Protestantisk EU NATO
Kypros’ flagg Kypros6 1 336 000 9 251 58 733 Nikosia Republikk Gresk Ortodoks EU
Montenegros flagg Montenegro 615 200 13 883 29 696 Podgorica Republikk Montenegrinsk Ortodoks 2 NATO
Totalt 302 368 200 6 317 730 36 822
  • 1Tall for Europeisk Russland.
  • 2Har søkt om medlemskap i EU og er innvilget kandidatstatus.
  • 3Har søkt om medlemskap i NATO.
  • 4Tall for Øst-Trakia, den europeiske del av Tyrkia.
  • 5Tall for Moldova inkluderer utbryterrepublikken Transnistria.
  • 6Tall for Kypros inkluderer utbryterrepublikken Nord-Kypros.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Havområder som omgir regionen er Karahavet, Barentshavet og Østersjøen i nord, Middelhavet og Svartehavet i sør og Det kaspiske hav i øst.

Store øyer er Novaja Semlja (Nordøya 47 079 km² og Sørøya 33 246 km²) i Nordishavet og Kypros (9 251 km²) og Kreta (8 312 km²) i Middelhavet.[20]

Den høyeste fjelltoppen er Elbrus i fjellkjeden Store Kaukasus sør i Russland med 5 642 meter. Andre store fjellformasjoner er Uralfjellene i øst, Karpatene i vest, og Balkanfjellene, De dinariske alper og De juliske alper i sørvest.[21]

Den østeuropeiske slette dekker det meste av Europeisk Russland, Baltikum, Belarus, Ukraina, Moldova og deler av Romania og Polen. Karpatene skiller den fra Den pannoniske slette, som dekker Ungarn og deler av Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia.

De lengste elvene er Volga (3 692 km.) til Det kaspiske hav, og Donau (2 860 km.) og Dnepr (2 290 km.) til Svartehavet.[22]

De største innsjøene er Ladoga (17 700 km²) og Onega (9 894 km²) i Russland og Peipus (3 555 km²) på grensen mellom Estland og Russland.[23]

De største byene er Istanbul i Tyrkia, Moskva og St. Petersburg i Russland, Athen i Hellas og Kyiv i Ukraina.[24]:

Definisjoner

[rediger | rediger kilde]
Tradisjonelle kulturelle grenser i Europa: bruksanbefaling fra Den stående komité for geografiske navn, Tyskland.[25]

På begynnelsen av 2000-tallet eksisterte det flere definisjoner av Øst-Europa, men de mangler ofte presisjon og kan være anakronistiske. Disse definisjonene diskuteres på tvers av kulturer og blant eksperter, til og med statsvitere,[26] ettersom begrepet har et bredt spekter av geopolitiske, geografiske, kulturelle og sosioøkonomiske konnotasjoner. Det har også blitt beskrevet som et «meget uklart» begrep, ettersom selve ideen om Øst-Europa er i konstant omdefinering.[27] Fastholdelsen av ideen om et «Øst-Europa» går hovedsakelig tilbake til den (franske) opplysningstiden.[27]

Det er «nesten like mange definisjoner av Øst-Europa som det er forskere i regionen».[28] En relatert artikkel fra FN legger til at «enhver vurdering av romlige identiteter i hovedsak er en sosial og kulturell konstruksjon».[29]

Geografisk

[rediger | rediger kilde]
Europeisk regional gruppering i henhold til CIA World Factbook
  Øst-Europa her tilsvarer hovedsakelig den europeiske delen av det tidligere Sovjetunionen
  Nord-Europa
  Vest-Europa
  Sentral-Europa
  Sørvest-Europa
  Sør-Europa
  Sørøst-Europa

Mens de østlige geografiske grensene til Europa er godt definert, er grensen mellom Øst- og Vest-Europa ikke geografisk, men historisk, religiøs og kulturell og således er vanskeligere å peke ut.

Uralfjellene, elven Ural og fjellkjeden Kaukasus er den geografiske landegrensen til den østlige kanten av Europa. For eksempel Kasakhstan, som hovedsakelig ligger i Sentral-Asia med de vestligste delene av det vest for elven Ural, deler også en del av Øst-Europa.

I vest er imidlertid de historiske og kulturelle grensene til «Øst-Europa» gjenstand for en viss overlapping og, viktigst av alt, har gjennomgått historiske svingninger og endringer, noe som gir en presis definisjon av de vestlige geografiske grensene til Øst-Europa og det geografiske midtpunktet i Europa. litt vanskelig.

Religiøs og kulturell påvirkning

[rediger | rediger kilde]

Etter det store skisma (splittelsen) i 1054 utviklet betydelige deler av Øst-Europa kulturell enhet og motstand mot det katolske (og senere også protestantiske) Vest-Europa innenfor rammen av den østlige ortodokse kirke, kirkeslavisk språk og det kyrilliske alfabetet.[30][31][32]

Den vestlige sivilisasjonen, i henhold til dette synspunktet, er dannet av land med dominerende romersk-katolske og protestantiske kirker (også omfattet sentraleuropeiske land som Kroatia, Slovenia, Østerrike, Sveits, Liechtenstein, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Polen, Slovakia, Litauen, Latvia og Estland).

En stor del av Øst-Europa er dannet av land med dominerende ortodokse kirker, som Belarus, Bulgaria, Kypros, Georgia, Hellas, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Romania, Russland, Serbia og Ukraina, for eksempel, samt Armenia, som hovedsakelig er armensk apostolisk.[33][34] Den østlige ortodokse kirke har spilt en framtredende rolle i historien og kulturen i Øst- og Sørøst-Europa.[35]

Skismaet er bruddet på fellesskap og teologi mellom det som nå er de østlige (ortodokse) og vestlige (romersk-katolske fra 1000-tallet, samt fra 1500-tallet også protestantiske) kirker. Denne divisjonen dominerte Europa i århundrer, og har holdt seg på plass også inn i nåtiden, i motsetning til den ganske kortvarige kalde krigens divisjon på fire tiår som ble avsluttet i 1991.

Siden det store skismaet i 1054 har Europa vært delt mellom romersk-katolske (og senere i tillegg protestantiske) kirker i Vesten, og de østortodokse kristne (ofte feilaktig merket «gresk-ortodokse») kirker i øst. På grunn av denne religiøse spaltningen er øst-ortodokse land ofte assosiert med Øst-Europa. En slik spalting er imidlertid ofte problematisk; for eksempel er Hellas overveldende ortodoks, men er svært sjelden inkludert i «Øst-Europa», av en rekke årsaker, den mest framtredende er at Hellas’ historie, for det meste, var mer påvirket av middelhavskulturer og kontakt med resten av Europa i vest.[36]

Den kalde krigen (1947–1991)

[rediger | rediger kilde]
Europeiske underregioner i henhold til EuroVoc
  Sentral- og Øst-Europa
  Vest-Europa
  Sør-Europa
  Nord-Europa

Jernteppets fall førte til at den kalde krigen som delte Europa mellom øst og vest opphørte,[37] men dette geopolitiske konseptet brukes noen ganger fortsatt for rask referanse av media.[38] En annen definisjon ble brukt under den kalde krigens 40 år mellom 1947 og 1989, og var mer eller mindre synonymt med begrepene østblokken og Warszawapakten. En lignende definisjon navngir de tidligere kommunistiske europeiske statene utenfor Sovjetunionen som Øst-Europa.[6]

Historikere og samfunnsvitere ser generelt på slike definisjoner som utdaterte eller degraderte.[28][7][8][9]

EuroVoc

[rediger | rediger kilde]

EuroVoc, en flerspråklig synonymordbok vedlikeholdt av Publications Office of the European Union, klassifiserer Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Hunagry, Polen, Romania, Slovakia og Slovenia, pluss kandidatlandene Albania, Nord-Makedonia og Serbia som sentral- og østeuropeiske.[39]

Øst-Europa ifølge FN (pre-1989)

[rediger | rediger kilde]

FN definerte før 1989 følgende land som Øst-Europa (disse landene var også del av den såkalte øst-blokken)

Andre definisjoner

[rediger | rediger kilde]

Sørøst-Europa og Balkan

[rediger | rediger kilde]

Balkan-halvøya blir ofte regnet som en egen region (Sørøst-Europa). I nyere tid har «Balkan» ofte blitt brukt i media som synonym for det tidligere Jugoslavia, eventuelt også sammen med Albania. Geografisk og historisk ligger imidlertid også Hellas og Bulgaria på Balkan. Som medlem av NATO ble Hellas ofte utelatt fra «Øst-Europa» under den kalde krigen. Begrepet Øst-Europa har ofte blitt brukt om følgende land på Balkan:

Sentral-Europa

[rediger | rediger kilde]

En rekke land som geografisk sett er del av Sentral-Europa ble del av Øst-Europa under den kalde krigen på grunn av sovjetisk dominans. I dag blir de noen ganger sett på som del av Sentral-Europa og noen ganger som del av Øst-Europa.

De baltiske stater

[rediger | rediger kilde]

Ifølge FN, sees disse landene av og til på som del av Øst-Europa, skjønt de geografisk sett utgjør en del av Nord-Europa.

Tidligere land i Øst-Europa

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Regions of Europe: Eastern Europe», World Atlas.
  2. ^ Berglee, Royal (2016): «Traditional Regions of Europe», University of Minnesota
  3. ^ «Geographic Regions», U.N. Statistics Division
  4. ^ «Eastern Europe» (PDF), United Nations Framework Convention on Climate Change
  5. ^ Standard Country and Area Codes Classifications (M49)-Geographic Regions, United Nations Statistics Division
  6. ^ a b Ramet, Sabrina P. (1998): Eastern Europe: politics, culture, and society since 1939. Indiana University Press. ISBN 978-0253212566; s. 15.
  7. ^ a b ««Eastern Europe» Wrongly labelled», The Economist. 7. januar 2010.
  8. ^ a b Aarebrot, Frank H. (14.mai 2014): The handbook of political change in Eastern Europe. Edward Elgar Publishing. ISBN 978-1-78195-429-4; s. 1–.
  9. ^ a b World «Population Ageing 1950-2050» (PDF), Population Division, DESA, United Nations. Arkivert fra originalen (PDF) 9. oktober 2022
  10. ^ Kumar, Sanjay (2021): A Handbook of Political Geography. K.K. Publications; s. 127.
  11. ^ Mälksoo, Maria (4. mai 2019): «The normative threat of subtle subversion: the return of «Eastern Europe» as an ontological insecurity trope», Cambridge Review of International Affairs. 32 (3): 365–383. doi:10.1080/09557571.2019.1590314. ISSN 0955-7571. S2CID 159184190
  12. ^ Twardzisz, Piotr (25. april 2018): Defining ’Eastern Europe’: A Semantic Inquiry into Political Terminology. Springer. ISBN 978-3-319-77374-2; s. 18.
  13. ^ Hall, Derek (juli 1999): Destination branding, niche marketing and national image projection in Central and Eastern Europe, Journal of Vacation Marketing. 5 (3): 227–237. doi:10.1177/135676679900500303. ISSN 1356-7667. S2CID 154698941.
  14. ^ Zarycki, Tomasz (2014): Ideologies of Eastness in Central and Eastern Europe. doi:10.4324/9781315819006. ISBN 9781317818571. S2CID 129401740
  15. ^ Jardar Seim: Østeuropas historie (s. 41), Aschehoug, Oslo 1994, ISBN 82-03-17169-9
  16. ^ FN-Sambandet: Fakta om land.
  17. ^ Encyclopædia Britannica: List of the populations of the world's countries, dependencies and territories, 2024.
  18. ^ Encyclopædia Britannica: List of the total areas of the world's countries, dependencies and territories, 2024.
  19. ^ Det internasjonale pengefondet: WEO-rapport for 2024.
  20. ^ Worldatlas.com: Largest islands of Europe.
  21. ^ Worldatlas.com: Major mountain ranges in Europe.
  22. ^ Worldatlas.com: The longest rivers of Europe.
  23. ^ Worldatlas.com: Largest lakes in Europe.
  24. ^ CIA The World Factbook. Major Urban Areas. Population 2023.
  25. ^ Jordan, Peter (2005): «Großgliederung Europas nach kulturräumlichen Kriterien» [Inndelingen av Europa i stor skala etter kulturelle-romlige kriterier], Europa Regional. Leipzig: Leibniz-Institut für Länderkunde (IfL). 13 (4): 162–173. Via Ständiger Ausschuss für geographische Namen (StAGN).
  26. ^ Drake, Miriam A. (2005): Encyclopedia of Library and Information Science, CRC Press
  27. ^ a b Grob, Thomas (februar 2015): «The concept of ’Eastern Europe’ in past and present», UNI NOVA. University of Basel.
  28. ^ a b The Balkans, Global Perspectives: A Remote Sensing and World Issues Site. Wheeling Jesuit University/Center for Educational Technologies, 1999–2002.
  29. ^ «Empfehlung zur Großgliederung Europas», StAGN 2014. Arkivert fra originalen 4. april 2014.
  30. ^ Magocsi, Paul Robert (2002): «Chapter 11», Historical Atlas of Central Europe (Rev. og utvidet utg.). University of Toronto Press. ISBN 978-0-8020-8486-6. OCLC 150672781.
  31. ^ Kasper von Greyerz (2007): Religion and Culture in Early Modern Europe. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-804384-3; s. 38–.
  32. ^ Sedlar, Jean W. (1994): East Central Europe in the Middle Ages, 1000–1500. University of Washington Press. ISBN 0-295-97291-2; s. 161–.
  33. ^ «Religious Belief and National Belonging in Central and Eastern Europe», Pew Research Center, 10. mai 2017.
  34. ^ «The History of Georgian Orthodox Church», Atlantaserbs.com.
  35. ^ Ware, Bishop Kallistos (Timothy) (29. april 1993): The Orthodox Church (ny utg.), New York: Penguin Books, ISBN 978-0-14-014656-1; s. 8
  36. ^ John, Peter (2001): Local Governance in Western Europe, University of Manchester, ISBN 9780761956372
  37. ^ Martynov, V. (2000): «The End of East-West Division But Not the End of History», UN Chronicle
  38. ^ «Migrant workers: What we know», BBC News. 21. august 2007.
  39. ^ «Concept: 914 Central and Eastern Europe», EuroVoc. Publications Office of the EU

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Øst-Europa&oldid=24619688»