Åsnes Glassverk

Åsnes glassverk eller Aasnæs glasværk ble grunnlagt av J. C. Vogelsang og W. Schilliås i 1813 på Sjøåsen i det som ble Beitstad kommune og senere Namdalseid kommune. Verket var i drift til 1881.

Historie

Vogelsang kjøpte ut Schilliås og ble eneeier av verket fra 1820. J.C.Vogelsang døde i 1821 og glassverket ble i 1822 solgt på auksjon til hans nevø Christian Gotlieb Vogelsang, som hadde vært verkets bestyrer siden 1817. Fra høsten 1823 ble handelshuset Herman Hoë & Co i Trondheim medeiere i verket. I 1853 solgte Hoë&Co sin halvdel tilbake til Vogelsang. Vogelsang solgte i 1855 hele verket til et partisientskap fra Bergen, bestående av Ole Nicolai Løberg og brødrene Ludvig og Christian Gerhard Ameln. Løberg solgte i 1859 sin andel til Ludvig Ameln som også overtok sin brors andel og ble dermed eneeier av verket. Ludvig Ameln klarte ikke betjene sin gjeld og i 1862 ble verket solgt på auksjon tilbake til Vogelsang som eide og drev det frem til sin død i 1865. Verket ble arvet av Vogelsangs kone, Birgitte, som eide det frem til sin død i 1868. Verket gikk så i arv til Birgittes datter Marie Berg, gift med kjøpmann Johan Berg. John Berg gikk konkurs i 1879, og verket ble drevet i noen år av Marie, for boets regning. Produksjonen ble stanset i 1881 og i 1883 ble verket solgt på auksjon.

Verkets produksjon kan deles i to perioder. Den første perioden varte fra 1815 til 1849. Da ble det produsert vindusglass av typen taffel og lærgerglass og en mengde småglass i form av apotekerglass, bruksglass og prydglass. Fra 1850 ble produksjonen lagt om og bestod fra da av hovedsakelig av flasker og glasskavl til fiskegarn, i tillegg til en liten produksjon av apotekerglass.

Da Aasnæs glasværk hadde sin storhetstid arbeidet det mange glassblåsere der. Disse kom blant annet fra glassverk på Østlandet, Sverige og Tyskland. Folk i bygda ble indirekte sysselsatt i form av vedsanking til de store smelteovnene på verket. På 1870-tallet var det mangel på brennved i hele landet og man begynte å benytte seg av torv. Fra 1876 ble ovnene bygget om til regenerativ fyring, og man startet å fyre med torv fra omkringliggende torvmyrer. Den store, kostbare ombyggingen var en av årsakene til Johan Bergs konkurs.

Hovedhuset på glassverket ble bygd i 1840 og står fremdeles på eiendommen.

Det var på 2000-tallet også et nytt foretak med navnet Aasnæs glassverk lokalisert på området. Hovedhuset ble i dag brukt til gjestebud og arrangement av ulike slag og det ble produsert smykker, lamper og pyntegjenstander i form av fusing. Gården ble solgt i 2018.

Litteratur

• Hanssen, Inger Marie (2009). Glasblåsere og andre folk på Aasnæs glasværk : inn- og utflyttinger i Gamle Beitstaden. Eget forlag, Namdalseid. 301 sider. ISBN 9788230312261
• Holien, Marit (1987). Fra glassverktida i Namdalen. Namdal historielag. ISBN 8290414072. 
• Holien, Marit (1995). Vassdrag fra skogen gir glassverk ved fjorden. Nord-Trøndelag fylkeskommune. ISBN 8291316082. . Særtrykk fra Fotefar mot nord (2005)
• Schmidt-Nielsen, L. (1922). Glasverker i Trøndelagen. Trondhjems Adresseavis Boktrykkeri. s. 12-25. 
• Lindeman, Thv. (1928). Norske glasværker : et bidrag til disses historie. Trondhjem: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ; Bruns bokhandel (komm.). 
• Johan By (1947). «Dei gamle glasverka i Nord-Trøndelag». Årbok for Nord-Trøndelag historielag. 
• Holien, Marit (1993). «Glassverkstida i Namdalen : Aasnæs Glasværk 1813-1883». Det industrielle Trøndelag. Trondheim: Trøndelag folkemuseum, Sverresborg. ISBN 8290348207. 
• Holien, Marit. «Aasnæs glasværk (1813-1883) : hva kan noen gamle bilder fortelle om driften ved glassverket?». Nord-Trøndelag historielags årbok 1986. Side 33-41
• Holien, Marit. «Johan Christian Vogelsang (1762-1821)». Nord-Trøndelag historielags årbok 1985. Side 95-99
• Eckhoff, Mathias Wilhelm (1964). Reisebok og skisser : fra reiser i 1826 og nærmeste år gjennom deler av Østlandet, Vestlandet og Trøndelag. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. s. 189, 259. 
• Aakervik, Anne Lise. «Glassklar historie i Namdalen». Lev landlig, nr 3, 2005. Intervju med Anne Altin

Eksterne lenker

• aasnes-glass.no
• Kvinnene på Sjøåsen Arkivert 21. juni 2016 hos Wayback Machine.; kvinnespor.no
• Glassblåsarar på Åsnæsset
• Ancestors til Johannes Severin Simonsen Arkivert 12. april 2011 hos Wayback Machine.
• Finn-annonse, salg 2018
  Autoritetsdata

Autoritetsdata