Ås (huskonstruksjon)
 |
En ås eller takås er en horisontal bærebjelke som ligger parallelt med mønet. Mønsåsen er åsen som ligger øverst i mønet.
Takkonstruksjoner der åser alene bærer taktroet, kalles åstak. De var vanlige i eldre byggeskikk bl.a. på Østlandet og i Trøndelag, mens sperretak var mest utbredt på Vestlandet. Åstak benyttes fremdeles i hytter og andre tradisjonelle bygninger, gjerne i hus av lafteverk og oftest kombinert med torvtekking. Takåser i sin enkleste form er av rundtømmer lagt på utvendige gavlvegger, på tverrvegger eller på sperrebukker. På hus med rene åstak blir all taklast båret av gavlvegger og eventuelle tverrvegger.
I mange bygder bruktes en kombinasjon av ås- og sperretak, med sperrer som spente fra mønsåsen til langveggene. Andre steder ble sperrene understøttet av en mønsås og to sideåser. Begge disse byggemåtene fordeler taklasten nokså likt mellom både langvegger og gavlvegger, noe som kan bidra til å motvirke setninger.
Som åser benyttes nå også firkanttømmer som er understøttet av sperrer med stor innbyrdes avstand og av gavlvegger.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Edgar Karlsen (1993). Lærebok i lafting. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200410064.