Århundrets sjakkparti
Århundrets parti refererer vanligvis til et sjakkparti mellom Donald Byrne og den 13-årige Bobby Fischer i Rosenwalds Minneturnering i New York den 17. oktober 1956. Navnet århundrets parti ble gitt av Hans Kmoch i Chess Review. (Andre, som Larry Evans, har foreslått andre partier som kandidater til beskrivelsen, f. eks. partiet mellom Garri Kasparov og Veselin Topalov under Corus-turneringen i Wijk aan Zee i 1999.)[1] Mange spillere [hvem?]rangerer også partiet under senere partier av Fischer, for eksempel hans overveldende seier over Donalds bror Robert under USA-mesterskapet i 1963.[2]
Donald Byrne (1930–1976) var en av de ledende amerikanske sjakkmestere på dette tidspunktet. Han vant det åpne amerikanske mesterskapet i 1953 og representerte senere USA i Olympiadene i 1962, 1964 og i 1968.[3]
Robert «Bobby» Fischer (1943–2008) var på dette tidspunktet en lovende ung mester. Etter dette partiet hadde han en kometkarriere. Han vant U.S. Open i 1957 på tie-break, det amerikanske mesterskapet i 1957-58 (samt alle de syv senere mesterskapene han deltok i), kvalifiserte seg til kandidatturneringen og ble verdens yngste stormester i en alder av 15½ i 1958. Han vant VM i 1972 mot Boris Spasskij og anses som en av de største spillerne gjennom tidene.
Byrne (hvit) begår etter en standard åpning en tilsynelatende uvesentlig feil i trekk 11, hvor han taper tempo ved å flytte samme brikke to ganger. Fischer slår til med et offerspill som kulminerer i et dronningoffer i trekk 17. Byrne tar dronningen, men Fischer får for mye materiell for henne – ett tårn, to løpere og en bonde. Til slutt koordinerer Fischer brikkene slik at han forserer sjakk matt, mens Byrnes dronning hjelpeløst står på andre siden av brettet.
Graham Burgess, John Nunn, og John Emms antyder at det er tre lærepenger å hente fra dette partiet:
- Generelt skal man ikke kaste bort tid på å flytte samme brikke to ganger i åpningen, men utvikle de andre brikkene først.
- Materielle offer er sannsynligvis effektive hvis motstanderens konge fortsatt er i sentrum og en sentrumslinje er åpen.
- Selv i en alder av 13 år var Fischer en mann man kunne regne med.[4]
Partiet
[rediger | rediger kilde]- 1. Sf3
- Et uforpliktende åpningstrekk av Byrne. Herfra kan partiet utvikle seg til mange forskjellige sjakkåpninger.
- 1. ... Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 Lg7
- Fischer forsvarer basert på «moderne» prinsipper og inviterer Byrne til å etablere en klassisk bondemajoritet i sentrum, som Fischer planlegger å angripe med sin fianchetterte løper og andre brikker.
- 4. d4 0-0
- Fischer rokerer og får kongen i sikkerhet. Med 4...d5 hadde partiet umiddelbart gått over til Grünfelds forsvar. Etter Fischers 4...0-0 kunne Byrne ha spilt 5.e4, hvorpå 5...d6 6.Le2 e5 leder til hovedlinjen av kongeindisk forsvar.
- 5. Lf4 d5 (Grünfelds forsvar, 5.Lf4, D92)
- Partiet har nå gått inn i Grünfelds forsvar som vanligvis starter med 1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 d5.
- 6. Db3
- En variant av det såkalte russiske system (vanlig trekkrekkefølge her er 1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 d5 4.Sf3 Lg7 5.Db3), som legger press på Fischers sentrale bonde på d5.
- 6. ... dxc4
- Fischer oppgir sentrum, men trekker Byrnes dronning til et felt hvor hun er utsatt og kan angripes.
- 7. Dxc4 c6
- En annen mulighet er det mer aggressive 7...Sa6 (Prins' variant), som forbereder ...c5 for å utfordre hvits sentrum.
- 8. e4 Sbd7
- I senere partier spilte svart det mer aktive 8...b5 etterfulgt av 9...Da5.[5][6] Et eksempel er Arthur Bisguier-Pal Benko, USA mesterskapet 1963-64.[7]
- 9. Td1 Sb6 10. Dc5
- Et farlig felt for dronningen som utsetter henne for en mulig ...Sa4 eller ...Se4, som Fischer demonstrerer. Siden begge disse feltene er beskyttet av Byrnes springer på c3, er det forståelig at han overså faren. 10.Db3 ville ha stilt dronningen bedre, selv om hun inviterer til ytterligere problemer med 10...Le6.
- 10. ... Lg4
- Byrnes bønder kontrollerer sentrum. Likevel er Fischer foran i utvikling og har rokert, mens Byrnes konge fremdeles befinner seg i sentrum. Disse faktorene hadde ikke hatt avgjørende betydning om Byrne hadde fortsatt utviklingen i neste trekk.
a | b | c | d | e | f | g | h | ||
8 | 8 | ||||||||
7 | 7 | ||||||||
6 | 6 | ||||||||
5 | 5 | ||||||||
4 | 4 | ||||||||
3 | 3 | ||||||||
2 | 2 | ||||||||
1 | 1 | ||||||||
a | b | c | d | e | f | g | h |
- 11. Lg5?
- Byrne begår en feil ved å flytte løperen for andre gang i stedet for å fullføre utviklingen. Burgess, Nunn og Emms, i likhet med Wade og O'Connell, foreslår 11. Le2, som beskytter kongen og forbereder kort rokade.[5][8] Flear-Morris, Dublin 1991, fortsatte 11. Le2 Sfd7 12. Da3 Lxf3 13. Lxf3 e5 14. dxe5 De8 15. Le2 Sxe5 16. 0-0 og hvit var litt bedre.[5]
- 11. ... Sa4!!
- Fischer tilbyr et springeroffer. Hvis Byrne spiller 12.Sxa4, spiller Fischer Sxe4, som gir Byrne noen vanskelige valg:
- 13. Dxe7 Da5+ 14. b4 Dxa4 15. Dxe4 Tfe8 16. Le7 Lxf3 17. gxf3 Lf8 skaper en dødelig binding.
- 13. Lxe7 Sxc5 14. Lxd8 Sxa4 15. Lg5 Lxf3 16. gxf3 Sxb2 gir Fischer en ekstra bonde og ruinerer Byrnes bondestruktur.
- 13. Dc1 Da5+ 14. Sc3 Lxf3 15.gxf3 Sxg5 vinner tilbake offiseren med en bedre posisjon.
- 13. Db4 Sxg5 14.Sxg5 Lxd1 15.Kxd1 Lxd4 16.Dd2 Lxf2 med vinnende materiell fordel (Fischer).
- Fischer tilbyr et springeroffer. Hvis Byrne spiller 12.Sxa4, spiller Fischer Sxe4, som gir Byrne noen vanskelige valg:
- 12. Da3 Sxc3 13. bxc3 Sxe4!
- Fischer tilbyr på ny materiell for å få åpnet e-linjen og komme til hvits konge, som fortsatt ikke er rokert i sikkerhet.
- 14. Lxe7 Db6 15. Lc4
- Byrne avviser tilbudet om materiell. Hvis 15. Lxf8, Lxf8 16.Db3, analyserer Fischer fortsettelsen til å bli 16...Sxc3! 17.Dxb6 (17.Dxc3?? Lb4 vinner dronningen) axb6 18.Ta1 Te8+ 19.Kd2 Se4+ 20.Kc2 Sxf2 21.Tg1 Lf5+, som han vurderer til vunnet for svart. Sterkt er også 16...Te8 17.Dxb6 (17.Le2 Sxc3!) 17...axb6 18.Le2 Sxc3 19.Td2 Lb4 20.Kf1 Se4 21.Tb2 Lc3 22.Tc2 Sd2+! 23.Kg1 (23.Sxd2 Lxe2+ 24.Kg1 Ld3! 25.Tc1 Lxd2 gir svart vinnende materiell fordel) Txe2 24.Txc3 Sxf3+ 25.gxf3 Lh3 26.Tc1 Txa2 og hvit er fullstendig paralysert.
- 15. ... Sxc3! Hvis nå 16.Dxc3, Tfe8 binder løperen til hvits konge og vinner tilbake offiseren med en ekstra bonde.
- 16. Lc5 Tfe8+ 17. Kf1
- Byrne truer Fischers dronning; Fischer bringer tårnet med i spill og feilplasserer Byrnes konge. Det ser ut til at Fischer må redde dronningen, hvorpå hvit kan spille 18.Dxc3 med vinnende materiell fordel.
a | b | c | d | e | f | g | h | ||
8 | 8 | ||||||||
7 | 7 | ||||||||
6 | 6 | ||||||||
5 | 5 | ||||||||
4 | 4 | ||||||||
3 | 3 | ||||||||
2 | 2 | ||||||||
1 | 1 | ||||||||
a | b | c | d | e | f | g | h |
- 17. ... Le6!!
- Denne overveldende ressursen er trekket som gjør dette partiet berømt. I stedet for å redde dronningen, tilbyr Fischer å ofre henne. Fischer påpekte at 17...Sb5? taper for 18.Lxf7+ Kxf7 19.Db3+ Le6 20.Sg5+ Kg8 21.Sxe6 Sxd4 22.Sxd4+ Dxb3 23.Sxb3.[9]
- 18. Lxb6?
- Byrne tar den tilbudte dronningen og håper å utspille motstanderen i komplikasjonene som følger. 18.Lxe6 ville ha vært enda verre da det leder til en kvelermatt med 18...Db5+ 19.Kg1 Se2+ 20.Kf1 Sg3+ 21.Kg1 Df1+! 22.Txf1 Se2#. 18.Dxc3 ville blitt møtt med 18...Dxc5! og hvis 19.dxc5, Lxc3. Hvits beste sjanse kan ha vært 18.Ld3 Sb5!, som Kmoch skrev at ville resultere i «seier for svart i det lange løp».[10]
- 18. ... Lxc4+
- Fischer begynner nå en 'vindmølleserie' av avdekkere og plukker materiell.
- 19. Kg1 Se2+ 20. Kf1 Sxd4+ 21. Kg1 Se2+ 22. Kf1 (21.Td3? axb6 22.Dc3 Sxf3 23.Dxc4 Te1# Fischer) 22...Sc3+ 23. Kg1 axb6
- Fischer tar en brikke og truer samtidig Byrnes dronning.
- 24. Db4 Ta4!
- Fischers brikker samarbeider: løperen på g7 beskytter springeren på c3, som passer tårnet på a4, som igjen passer løperen på c4 og tvinger vekk Byrnes dronning. Kanskje overså Byrne dette trekket da han undersøkte 18.Lb6 og forventet i stedet 24...Sxd1? 25.Dxc4, som er mye mer uklart. Ellers er det vanskelig å forklare hvorfor Byrne spilte 18.Lxb6, siden svart nå åpenbart har en vinnende posisjon.
- 25. Dxb6
- Byrne har ingenting bedre enn å ta en bonde, siden ingen tilgjengelige dronningtrekk dekker tårnet hans på d1.
a | b | c | d | e | f | g | h | ||
8 | 8 | ||||||||
7 | 7 | ||||||||
6 | 6 | ||||||||
5 | 5 | ||||||||
4 | 4 | ||||||||
3 | 3 | ||||||||
2 | 2 | ||||||||
1 | 1 | ||||||||
a | b | c | d | e | f | g | h |
- 25. ... Sxd1
- Fischer har fått ett tårn, to løpere og én bonde for sin ofrede dronning, hva som betyr at han leder med omtrent en lett offiser – som er lett gevinst på mesternivå. Hvits dronning er overmannet av svarts brikker, som dominerer brettet og snart vil oversvømme hvits stilling. I tillegg er Byrnes gjenværende tårn innelåst på h1, og det vil ta dyrebar tid (og tap av bonden på f2) å frigjøre det.
- En av Byrnes senere sjakkstudenter, Heisman, fikk følgende forklaring (angående kritikk mot Byrne fra andre spillere[hvem?] om at han dro ut partiet) (scroll ned til Nr. 241 mot slutten) på hvorfor han fortsatte: «For det første må du huske på at i 1956 var det ingen som visste at Bobby Fischer skulle bli Bobby Fischer! Han var bare en svært lovende 13-årig gutt som spilte et kjempebra parti mot meg. Da det kom til det punktet hvor jeg hadde tapt, spurte jeg noen av de andre konkurrentene om det ikke ville være en snill ting å la gutten matte meg, som en slags hyllest til det fine spillet han spilte. De svarte, 'Ja, hvorfor ikke?' og det gjorde jeg.»
a | b | c | d | e | f | g | h | ||
8 | 8 | ||||||||
7 | 7 | ||||||||
6 | 6 | ||||||||
5 | 5 | ||||||||
4 | 4 | ||||||||
3 | 3 | ||||||||
2 | 2 | ||||||||
1 | 1 | ||||||||
a | b | c | d | e | f | g | h |
- 26. h3 Txa2 27. Kh2 Sxf2 28. Te1 Txe1 29. Dd8+ Lf8 30. Sxe1 Ld5 31. Sf3 Se4 32. Db8 b5
- Merk at alle brikkene til svart er dekket, og den «ekstra» dronningen til hvit derfor ikke har noenting å foreta seg.
- 33. h4 h5 34. Se5 Kg7
- Fischer opphever bindingen og tillater også løperen å delta i angrepet.
- 35. Kg1 Lc5+
- Nå «skreller» Fischer av den hvite kongens siste forsvarer og bruker brikkene i harmoni for å tvinge frem sjakkmatt.
a | b | c | d | e | f | g | h | ||
8 | 8 | ||||||||
7 | 7 | ||||||||
6 | 6 | ||||||||
5 | 5 | ||||||||
4 | 4 | ||||||||
3 | 3 | ||||||||
2 | 2 | ||||||||
1 | 1 | ||||||||
a | b | c | d | e | f | g | h |
- 36. Kf1 Sg3+ 37. Ke1 Lb4+
- Kmoch bemerker at 37...Te2+ hadde mattet ett trekk tidligere.[11]
- 38. Kd1 Lb3+ 39. Kc1 Se2+ 40. Kb1 Sc3+ 41. Kc1 Tc2# 0-1
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ kasp-topa
- ^ R. Byrne – Bobby Fischer re-play Page
- ^ Graham Burgess, John Nunn, and John Emms, The Mammoth Book of The World's Greatest Chess Games, Carroll & Graf, 1998, p. 213. ISBN 0-7867-0587-6.
- ^ Burgess, Nunn, and Emms, p. 216.
- ^ a b c Burgess, Nunn, and Emms, p. 214.
- ^ Arthur Bisguier and Andrew Soltis, American Chess Masters from Morphy to Fischer, Macmillan, 1974, pp. 272, 275. ISBN 0-02-511050-0.
- ^ Bisguier-Benko, U.S. Championship 1963-64
- ^ Robert Wade and Kevin J. O'Connell, Bobby Fischer's Chess Games (2nd ed. 1973), p. 111. ISBN 0-385-08627-X.
- ^ Bobby Fischer, Bobby Fischer's Games of Chess, Simon and Schuster, 1959, p. 65.
- ^ I.A. Horowitz and Jack Straley Battell, The Best in Chess, E.P. Dutton & Co., 1965, pp. 329-30.
- ^ I.A. Horowitz and Jack Straley Battell, The Best in Chess, E.P. Dutton & Co., 1965, p. 330.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Burgess, Graham, John Nunn, & Emms, John (1998): The Mammoth Book of The World's Greatest Chess Games. ISBN 0-7867-0587-6. s. 213-216.
- Eade, James (1996): Chess for Dummies. NY: IDG Books. ISBN 0-7645-5003-9.
- Fischer, Bobby (1959): Bobby Fischer's Games of Chess. Simon and Schuster, Inc., s. 63-67.
- Wade, Robert G. & O'Connell, Kevin J. (1972): Bobby Fischer's Chess Games. ISBN 0-385-08627-X. s. 110-113 (game 179).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Kommentert tekst av århundrets parti Arkivert 11. mai 2020 hos Wayback Machine. (kilde for artikkelen, med tillatelse).
- Samme fil i pgn format Arkivert 20. desember 2008 hos Wayback Machine.
- En online utgave av partiet