Hopp til innhold

«Sankt Georg og dragen» (skulptur)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Sankt Georg og dragen» i Storkyrkan

«Sankt Georg og dragen» er en middelalderskulptur i Storkyrkan i Stockholm som forestiller legenden om Sankt Georg og dragen. Skulpturen er tilskrevet Bernt Notke (født ca. 1440, død 1509).[1]

En av årsakene til at Notke er tilskrevet skulpturen er hans dokumenterte forbindelser til kretsen rundt Sten Sture den eldre, det faktum at han oppholdt seg i Stockholm, samt et brev undertegnet: «Henrik Wilsing, der hjalp med at lave Jørgen i Stockholm». Wilsing anses som Notkes medhjelper.[2][3]

Sten Sture den eldre bestilte en skulptur som gravmæle og sannsynligvis for å hylle sin seier over unionskongen Christian I ved slaget ved Brunkeberg i 1471. En eldre teori om at skulpturen skulle være til minne om slaget ved Brunkeberg, avvises av enkelte nye forskere som også anser at den ikke kan være et verk av Notke.[4]

Skulpturen «Sankt Georg og dragen» ble satt opp i Storkyrkan i Stockholm i 1489, og var Nord-Europas første store ryttermonument.[2] I forbindelse med innvielsen fikk kirken tilsendt en gave fra paven med tre små benbiter lagt inn i et rødt tøystykke. Etter tradisjonen var dette relikvier av Sankt Georg og to andre helgener. Relikviene ble plassert innenfor Sankt Georgs harnisk.[5]

Skulpturen knytter seg til legenden om Sankt Georg og dragen, et billedmotiv som ble mye benyttet i middelalderen. Den anses imidlertid å skulle forestille Sten Sture den eldre som ridderen, byen Stockholm og nasjonen Sverige som jomfruen og danskene under unionskongen som dragen.

Hestens seletøy viser tre vannliljeblader, som var den eldre Stureættens, «Sjöbladsättens», våpen. Rustningen på Sankt Georg og på hesten stemmer overens med Sten Stures. Jomfruen bærer en burgundisk drakt og smykker etter samtidens fornemme smak og kan muligens ha hatt Sten Stures ektefelle Ingeborg Tott som forbilde.

Kopi på Köpmantorget

Skulpturen er utformet av eketre og hver figur er hul, sannsynligvis for å unngå sprekkdannelser. I tillegg til ek består den av andre materialer som lær, tegl og jern.[5]

Det ble laget en kopi i bronse rundt 1910 og denne er plassert på Köpmantorget i Stockholm.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nordström, Gert Z. (1983). «Et eksempel på Panofskys modell i praksis». Bildespråk og bildeanalyse. Skriftserie (Landslaget for norskundervisning : trykt utg.) @. Oslo: Cappelen. s. 66. ISBN 9788202099275. 
  2. ^ a b Bodil Franck: Bernt Notke hos Weilbachs kunstnerleksikon
  3. ^ Poul Grinder-Hansen: Hinrich Wilsing hos Weilbachs kunstnerleksikon
  4. ^ Mästerverk saknar signatur
  5. ^ a b «Storkyrkans historia-oppl.fra pdf nederst på siden». Arkivert fra originalen 21. august 2010. Besøkt 4. mars 2011. 
Autoritetsdata