«Nordstjernen» (korvett) (1864–1945)
- «Nordstjernen» har vært navnet på flere skip i den norske marinen. For en oversikt, se: «Nordstjernen» (skip)
| «Nordstjernen» (korvett) | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Flaggstat | Norge | ||
| Skipstype | Korvett | ||
| Bygget | 1864 ved Carljohansværns Værft i Horten. | ||
| Kjølstrekking | Ukjent | ||
| Sjøsatt | 19. august 1862 | ||
| Skjebne | Brukt som losjiskip fra 1899, senket av tyskerne en gang under 2. verdenskrig, funnet igjen i 1945, brukt som lekter og siden senket utenfor Bergen. | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 1611 tonn | ||
| Lengde | 65,6 m | ||
| Bredde | 11,8 m | ||
| Dypgående | 5,4 m | ||
| Framdrift | Seil, 1 600 indikerte hestekrefters dampmaskin, maks hastighet: 10 knop. (Dampdrift) | ||
| Bestykning | 6 x 16" riflede kanoner, 12 x 20 cm glattløpede kanoner. | ||
| Mannskap | 225 mann | ||
«Nordstjernen» var en dampkorvett i den norske marines tjeneste fra den ble bygget og sjøsatt i 1864, til den ble ombygge til losjiskip i 1899 og lå ved Marineholmen i Bergen. Den ble siden overtatt av tyskerne under andre verdenskrig, og funnet igjen ved Det Naue utenfor Bergen, i sunket tilstand. Den ble siden hevet, og tatt i bruk som lekter av Norsk Bjergningskompani, som blant annet brukte den i Narvik. «Nordstjernen» hviler i dag på havets bunn i Herdlefjorden, hvor den ble senket en gang på 50-tallet.
«Nordstjernen» gjorde flere tokter til fjerne farvann. Norges handelsflåte tok seg betydelig opp i disse årene, og man fant det nødvendig å bruke midler på å vise det norske orlogsflagget i utlandet. «Nordstjernen» representerte Norge ved Suezkanalens åpning i 1869, i 1874 deltok den på tusenårsfesten på Island, hundreårsjubileet for USA i 1876, og ved verdensutstillingen i Philadelphia i 1876.
Hun ble brukt som kadettskip i 1894–1898, og ble altså ombygget til losjiskip i 1899. Den funksjonen hadde «Nordstjernen» frem til 2. verdenskrig, da tyskerne brukte henne som losjiskip for krigsfanger som bygget flyplassen på Herdla.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Viceadmiral C. Sparre (red.) (opplysninger hentet fra Fartøier, av kommandørkapt. Chr. Blom, underdirektør ved marinens hovedverfts skibsbyggeri): Norges Sjøforsvar 1814–1914, Aschehoug 1914.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bilde på Digitaltmuseum Arkivert 1. mai 2019 hos Wayback Machine.