«Krabaten»
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| «Krabaten» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Danmark-Norge | ||
| Skipstype | Storskip av type karavell eller gallion | ||
| Bygget | ved Älvsborg | ||
| Kjølstrekking | 1561 | ||
| Sjøsatt | 1563 | ||
| Skjebne | Utgått i 1583 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 900 tonn | ||
| Bestykning | 54 skyts | ||
| Mannskap | 396 mann | ||
«Krabaten» var et dansk-norsk krigsskip under den nordiske syvårskrigen (1563–1570) med et deplasement på 900 tonn, som var tatt fra svenskene den 24. august 1563 i det første krigsåret. Det ble ferdigstilt av danskene sammen med det andre storskipet som også var tatt som krigsbytte under erobringen av Älvsborg festning, og fikk navnet «Krabaten» som muligens var tatt fra et planlagt svensk navn på skipet.
«Krabaten»
[rediger | rediger kilde]Sammen med det noe større storskipet «Svenske Jomfru» på 1000 tonn ble «Krabaten» sjøsatt i året 1563, men erobret før man rakk å ferdigstille disse like etter krigen formelt brøt ut den 31. juli med Frederik IIs krigserklærning. Mindre enn en måned senere kunne kongen i egne person inspirerte disse to storskipene.
Først i det neste året ble «Krabaten» og «Svenske Jomfru» klargjort for den dansk-norske flåten som skulle gå sammen med flåten fra den nordtyske fristaden Lübeck ute i Østersjøen for å opprettholde en blokade av det svenske kongedømmet og samtidig konfrontere den svenske flåten man visste vil være en slagkraftige motstander.
Det nye skipet, «Krabaten», med sitt deplasement og en bestykning på opptil 68 skyts (1567) tilhørte den øverste rangen av krigsskipene i midten av 1500-tallet, og kunne ha en besetning på opptil fire hundre sjømenn og soldater.
Det deltok i sjøslagene med lik stor heder som «Svenske Jomfru», og var Otto Ruds skip under slaget ved Bukow. Hans bror Erik Rud kommanderte «Svenske Jomfru» under krigen. I det neste sjøslaget, det blodige slaget ved Bornholm den 7. juli 1565, var Otto Rud den neste admiralen etter Herluf Trolles død og gått om bord på det nye flaggskipet «Jægermester» som skulle ha fire «sekundanter». Et storskip skulle ha assistanse av minst to mindre skip som sekundanter under et sjøslag, men Otto Rud justet denne taktikken med to ekstra sekundanter. Hans tidlige skip «Krabaten» ble tatt inn i formasjonen på fem skip.
Under sjøslaget klarte ikke «Krabaten» å støtte flaggskipet etter hvert som stridighetene pågikk, og Otto Rud ble tatt til fange etter svenskene hadde klarte å omringe og nedkjempe «Jægermester» i løpet av dagen. I det neste året, 1566, var «Krabaten» med den allierte flåten under kommando av admiral Hans Lauritzen-Baden og deltok i det tredje slaget ved Öland den 26. juli. To dager senere hadde man ankret utenfor Visby på Gotland sammen med flåten. Lauritzen-Baden hadde truet befalhaverne i flåten på livet om disse ikke følge hans ordre om å være på ankerstedet, man hadde kommet med protester.
Etter det hadde blåst opp til storm utenfor Gotland om kvelden i 28. juli, besluttet flere å bryte denne ordren og styrte ut til sjøs vekk fra farvannet før det verste kom. «Krabaten», «Gabriel» og «Danske Jomfru» berget seg mens stormen rammet den allierte flåten med full styrke. Tolv danske skip ble borte i denne natten, og flesteparten som hadde kommet ut til sjøs, hadde mistet mye av deres utrustningen og riggingen.
Sammen med «Svenske Jomfru» var «Krabaten» fra Älvsborg noen av de få storskipene som var tilbake i den dansk-norske orlogsflåten med det nye flaggskipet «Fortuna» i de neste årene. Ingen andre skip hadde mer enn tre hundre mann, og «Krabaten» var et av seks skip som hadde «kartov» kanoner, det kraftigste skytset ombord på et krigsskip i 1500-tallet.
Etter krigens slutt i 1570 var skipet kommandert av Erik Munk ved flere anledninger fram til 1583 da «Krabaten» og «Svenske Jomfru» ble tatt ut av tjeneste og opphugd.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Svenska Historia Bind 1, Malmö 1942
- Jørgen H. Barfod, Den danske flådes historie 1533-1588: Christian 3.s flåde 1995 ISBN 87-00-24526-7
- Alexej Smirnov, Det första stora kriget, 2009 ISBN 978-91-7329-020-3