Hopp til innhold

«Deutschland» (ubåt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ubåten «Deutschland»

«Deutschland» var en tysk undervannsbåt som ble utviklet og benyttet under første verdenskrig med formål å frakte varer gjennom ententemaktenes sjøblokade av Tyskland. Ubåtens utvikling var finansiert av det private rederiet Norddeutscher Lloyd. Hun var den første i ubåtsklassen U-151, og én av to ubåter i klassen som ble benyttet som ubevæpnet handelsskip.

Etter to reiser til USA som ubevæpnet handelsskip ble hun overtatt av den tyske Kaiserliche Marine 19. februar 1917 og bygget om til «U-155», bevæpnet med seks torpedorør og to maskinkanoner på dekket. Som U-155 ble hun fra juni 1917 benyttet til angrep mot handelsskip, hvor hun før første verdenskrigs var omme senket 42 skip med en samlet tonnasje på 120 434 tonn og skadet ytterligere 9 080 tonn.

Konstruksjon

[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig satte ententemaktene, og spesielt den britiske Royal Navy, i gang en blokade av Tysklands adgang til havene. Som svar på blokaden ble «Deutschland» designet som én av syv ubåter som skulle frakte last mellom USA og Tyskland uten å bli oppdaget og oppbragt av ententens skip. Blokaden hadde ført til betydelige vanskeligheter for tyske virksomheter som manglet råvarer, noe som også påvirket den tyske krigføringen.

«Deutschland»

«Deutschland» ble sammen med sitt søsterskip «Bremen» bygget i 1916 av Deutsche Ozean-Reederei, et selskap som ble eiet av shippingfirmaet og rederiet Norddeutscher Lloyd (i dag Hapag-Lloyd) og Deutsche Bank.[1] Hun ble bygget uten bevæpning, og med et bredt skrog for å gi plass til gods. Lastekapasiteten var på 700 tonn med plass til blant annet 230 tonn gummi i mellomrommet mellom indre og ytre skrog, noe som var forholdsvist beskjedent i forhold til et ordinært overflateskip.[2]).

Både Storbritannia og Frankrike protesterte mot bruken av ubåter som handelsskip, og anførte at disse ikke kunne stoppes og inspireres for frakt av våpen på samme måte som konvensjonelle fraktskip. Argumentet ble avvist av USA, som hadde erklært seg nøytral i starten av første verdenskrig.[1]

Det ble bare bygget to U-båter etter det opprinnelige designet: «Deutschland» og «Bremen», hvor sistnevnte sank under et tokt til USA. Ved USAs inntreden i første verdenskrig ble de resterende fem ubåtene i klassen konverterte til langtrekkende ubåter (U-kreuzers) utstyret med to 150 mm maskinkanoner på dekket og ble kjent som U 151-klassen.

Tjeneste som handelsskip

[rediger | rediger kilde]
«Deutschland» i havn i New London i Connecticut i 1916.

Første tokt

[rediger | rediger kilde]

«Deutschland» la ut på sin første reise til USA 23. juni 1916 under kommando av kaptein Paul König, som kom fra Norddeutscher Lloyd. Skipet hadde en last på 750 tonn, hvor 125 tonn var fargestoffer i konsentrert form[3] i tillegg til medisiner, legemidler, smykkesten, og post. Lasten hadde en verdi som den gang svarte til 1,5 million dollar.[4]

Hun seilte gjennom Den engelske kanal uten å bli oppdaget[1] og ankom Baltimore 9. juli 1916 (noen kilder nevner 7. og 10. juli)[5] etter vel to uker på havet. Under oppholdet i USA ble ubåtens besetning behandlet som berømtheter på grunn av deres bedrift, på samme måte som den amerikanske ubåtpioneren Simon Lake som besøkte «Deutschland» da hun lå i havn i Baltimore.[6]

Skipet ble i Baltimore inntil 2. august da hun returnerte til Bremerhaven, hvor hun ankom 24. august med en last på 341 tonn nikkel, 93 tonn tinn og 348 tonn rågummi (hvor 257 tonn var lastet mellom ubåtens indre og ytre skrog). Verdien av lasten var vurdert til 17,5 millioner dollar.[6] Hun seilte 8 450 nautiske mil (15 650 km) og var neddykket 190 nautiske mil (350 km) av disse.

Andre tokt

[rediger | rediger kilde]
Besetningen på «Deutschland» i Baltimore, 1916

«Deutschland» la ut på sitt andre tokt til USA i november 1916 da hun seilte til New London i Connecticut med en last med en verdi på $10 millioner dollar (tilsvarende en nåtidsverdi på 224 890 000 dollar i 2018) bestående av blant annet edelstener og medisinske produkter. Samtidig med at handelsubåten «Deutschland» la ut, krysset den tyske krigsubåten «U-53» også i Atlanterhavet for å seile til Newport på Rhode Island, der hun senket fem allierte frakteskip like utenfor amerikansk territorialfarvann før hun vendte hjem.

Da hun 17. november 1916 var på vei ut på åpent hav fra havnen i New London gikk «Deutschland» ved et uhell på slepebåten «T. A. Scott, Jr.» som kantret og sank med sin fem mann store besetning. «Deutschland»s baug ble skadet og hun måtte returnere til New London for å bli reparert, noe som forsinket avreisen med en uke.[7][8] Hun seilte fra New London 21. november 1916 med en last som blant annet omfattet 6,5 tonn sølvbarrer.

Etter det andre toktet skrev kaptein Paul König en bok om «Deutschland»s reiser med tittelen Die Fahrt der Deutschland (Verlag Ullstein & Co, Berlin 1916). Boken ble trykt i stort opplag og det var meningen, at den skulle påvirke opinionen både i Tyskland og i USA.[9]

Krigstjeneste

[rediger | rediger kilde]

En tredje reise var planlagt til januar 1917, men toktet ble avlyst som følge av at de tysk-amerikanske relasjoner var forverret etter flere tyske senkninger av handelsskip på vei til Storbritannia like utenfor amerikansk territorialfarvann. «Deutschland» ble overtatt av Kaiserliche Marine 19. februar 1917 og omdøpt til «U-155». Hun ble utstyrt med seks torpedorør med tilsammen 18 torpedoer, samt to 15 cm SK L/40 kanoner som tidligere hadde vært installert på slagskipet SMS «Zähringen».[2] Hun hadde tre suksessfulle tokter som krigsskip, da hun senket 42 skip og skadet ett.[10]

1917

[rediger | rediger kilde]

Fra mai til september 1917 var «155» på sitt første tokt som ubåt i Den Keiserlige Marines tjenste. Under toktet beskjøt hun 4. juli hovedstaden Ponta Delgada på Azorene. Den portugisiske hær var ute av stand til å besvare ilden på grunn av foreldet artilleri. Det amerikanske forsyningsskipet USS «Orion» lå i havn i Ponte Delgades og returnerte ilden i en trefning som varte i tolv minutter. «U-155» gikk så under overflaten uten å ha blitt rammet og trakk seg ut av trefningen. Selv om trefningen kun medførte begrenset materiell skade (fire personer ble drept) ble ententens maritime kommando bekymret over Azorenes manglende forsvarsevne, samt risikoen for at havnen skulle tas av sentralmaktene og bli brukt som base for eksempelvis tyske ubåter. Ententens flåteenheter, spesielt US Navy, sendte derfor skip til øyene hvor det ble etablert en flåtebase i Ponta Delgada.

Under resten av toktet senket «U-155» 19 handelsskip. Hun angrep 19 av ententens bevæpnede handelsskip, men lykkes kun å senke ni. Den 4. september 1917 var hun tilbake i Tyskland etter å ha tilbakelagt 18 930 km, av disse 1 150 km i neddykket tilstand, noe som var et av de lengste ubåttoktene under første verdenskrig.[11]

1918

[rediger | rediger kilde]

«U-155» reiste fra Kiel 11. august 1918 under kommando av Ferdinand Studt. Han hadde ordrer til å seile til Nord-amerikas østkyst og legge ut miner ved St. John's i Newfoundland og Labrador og utenfor Halifax i Nova Scotia. Han hadde videre ordrer om å ødelegge telegrafkablen utenfor Sable Island ca. 80 km sydøst for Nova Scotia. De mottatte ordrer var imidlertid ikke klare og Studt fikk den oppfatning at St. John's i stedet var Saint John i New Brunswick i Bay of Fundy.

På veien til Nord-Amerika overtok «U-155» kontrollen med det portugisiske seilskipet «Gamo», som så ble senket. Hun forsøkte å angripe det franske skipet «France», og hun ødela det norske skipet «Stortind». Den 7. september 1918 kom «U-155» i skuddveksling med det amerikanske dampskipet «Frank H. Buck», som trodde at hun hadde senket «U-155».

Den 13. september var «U-155» igjen involvert i en trefning, denne gang med det britiske handelsskip «Newby Hall», som forårsaket skade på ubåten slik at hun midlertidig var ute av stand til å seile i neddykket tilstand.

Den 19. september forsøkte Studt forgjeves å finne telegrafkablen ved Sable Island, og ubåten seilte mot Nantucket.[12]

Skjebne

[rediger | rediger kilde]
«U-155» i London etter første verdenskrig

«U-155» vendte tilbake til Tyskland fra sitt siste tokt dagen etter Sentralmakten aksepterte våpenstillstand i krigen. Hun ankom 12. november 1918 og ble overgitt til Ententen sammen med Tysklands øvrige ubåtstyrke, som del av våpenstilstandsavtalen i Compiègne. Hun seilte til England, hvor hun ble stilt ut, blant annet London, og deretter ble hun solgt som skrot i 1921. I forbindelse med skrotingen 17. september 1921 brøt en eksplosjon ut i skipet, hvor 4 lærlinger ble drept.[13]

Senkede skip

[rediger | rediger kilde]
«Benguela» senkes etter å ha blitt tatt som prise av «U 155»
Dato Navn Nasjonalitet Tonnasje er angitt i bruttoregisterton Skjebne[10]
2. juni 1917 «Hafrsfjord» Norges flagg 1 669 Senket
10. juni 1917 «Scottish Hero» Canadas flagg 2 205 Senket
14. juni 1917 «Aysgarth» Storbritannias flagg 3 118 Senket
30. juni 1917 «Benguela» Norges flagg 4 612 Senket
30. juni 1917 «Siraa» Norges flagg 1 938 Senket
7. juli 1917 «Coblenz» Storbritannias flagg 1 338 Skadet
8. juli 1917 «Ruelle» Frankrikes flagg 3 583 Senket
12. juli 1917 «Calliope Storbritannias flagg 2 883 Senket
14. juli 1917 «Chalkydon» Hellas’ flagg 2 870 Senket
18. juli 1917 «Ellen» Norges flagg 3 877 Senket
20. juli 1917 «Hanseat» Norges flagg 3 358 Senket
21. juli 1917 «Doris» Italias flagg 1 355 Senket
21. juli 1917 «John Twohy» USAs flagg 1 019 Senket
21. juli 1917 «Willena Gertrude» Storbritannias flagg 317 Senket
31. juli 1917 «Madeleine» Frankrikes flagg 2 709 Senket
31. juli 1917 «Snowdonian» Storbritannias flagg 3 870 Senket
1. august 1917 «Alexandre» Frankrikes flagg 2 671 Senket
2. august 1917 «Marthe» Frankrikes flagg 3 119 Senket
7. august 1917 Christiane USAs flagg 964 Senket
7. august 1917 Iran Storbritannias flagg 6 250 Senket
16. februar 1918 Tea Italias flagg 5,395 Senket
18. februar 1918 «Cecil L. Shave» Storbritannias flagg 102 Senket
23. februar 1918 «Sardinero» Spanias flagg 2 170 Senket
4. mars 1918 «Antioco Accame» Italias flagg 4 439 Senket
10. mars 1918 «Wegadesk» Norges flagg 4 271 Senket
15. mars 1918 «Joaquina» Spanias flagg 333 Sskadet
18. mars 1918 «Prometeo» Italias flagg 4 455 Senket
18. mars 1918 «Reidar» Norges flagg 3 574 Senket
24. mars 1918 «Avala»' Italias flagg 3 834 Senket
24. mars 1918 «Jorgina» Storbritannias flagg 103 Senket
25. mars 1918 «Rio Ave» Portugals flagg 179 Senket
27. mars 1918 «Watauga» Storbritannias flagg 127 Senket
1. april 1918 «Lusitano» Portugals flagg 529 Senket
7. april 1918 «Sterope» Italias flagg 9 500 Senket
13. april 1918 «Harewood» Storbritannias flagg 4 150 Senket
16. april 1918 «Nirpura» Storbritannias flagg 7 640 Senket
23. april 1918 «Frankrigs» Storbritannias flagg 54 Senket
31. august 1918 «Gamo» Portugals flagg 343 Senket
2. september 1918 «Stortind» Norges flagg 2 510 Senket
7. september 1918 «Sophia» Portugals flagg 162 Senket
12. september 1918 «Leixoes» Portugals flagg 3 245 Senket
20. september 1918 «Kingfisher» USAs flagg 353 Senket
3. oktober 1918 «Alberto Treves» Italias flagg 3 838 Senket
4. oktober 1918 «Industrial» Storbritannias flagg 330 Senket
12. oktober 1918 «Amphion» USAs flagg 7 409 Skadet
17. oktober 1918 «Lucia» USAs flagg 6.744 Senket

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Primary Documents: German Submarine Deutschland's Atlantic Crossing, 9 July 1916». FirstWorldWar.com. 8. november 2003. 
  2. ^ a b Showell, Jak P. Mallman (2006). The U-boat century : German submarine warfare 1906–2006. Chatham Publishing. s. 81. ISBN 978-1-86176-241-2. 
  3. ^ «The Cargo of the Submarine "Deutschland"». Journal of the Chemical Society. XXXV (23): 1202. 15. desember 1916. 
  4. ^ «The Submarine "Deutschland"». ColorantsHistory.org. Arkivert fra originalen 4. februar 2012. Besøkt 3. juli 2018. 
  5. ^ Gibson, p. 103
  6. ^ a b Polmar, Norman (2004). Cold War Submarines. Brassey's. s. 225. ISBN 1-57488-594-4. 
  7. ^ «FIVE MEN DROWN AS DEUTSCHLAND CRASHES INTO TUG» (PDF). New York Times. 18. november 1916. 
  8. ^ Bernard, Warren, "A U-Boat′s Turn," MHQ, Summer 2017, p. 47.
  9. ^ Directed Readings on the U-Boat War Arkivert 26. mars 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 26 mars 2007 hos Wayback Machine – Blake, Sam, East Carolina University, April 2003.
  10. ^ a b Uboat.net
  11. ^ Gibson, p. 217
  12. ^ Hadley, Michael L. (1991). Tin-pots and Pirate Ships. McGill-Queen's Press. s. 244–245. ISBN 0-7735-0778-7. 
  13. ^ Paine, Lincoln P. (1997). Ships of the World: An Historical Encyclopedia. Houghton Mifflin Co. s. 140. ISBN 0-395-71556-3. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Duncan, Francis (April 1965). «Deutschland – Merchant Submarine». Proceedings. Annapolis: United States Naval Institute: 68–75. 
  • Gibson, R.H. (2002). The German Submarine War 1914–1918. Periscope Publishing Ltd. ISBN 1-904381-08-1. 
  • Gröner, Erich; Jung, Dieter; Maass, Martin (1991). U-boats and Mine Warfare Vessels. German Warships 1815–1945. 2. London: Conway Maritime Press. ISBN 0-85177-593-4. 
  • Jung, Dieter (2004). Die Schiffe der Kaiserlichen Marine 1914-1918 und ihr Verbleib (på tysk). Bonn: Bernard & Graefe. ISBN 3-7637-6247-7. 
  • König, Paul (2001). Voyage of the Deutschland, the First Merchant Submarine. US Naval Institute Press. ISBN 1-55750-424-5. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=«Deutschland»_(ubåt)&oldid=23880398»