Hopp til innhold

Yellow Submarine (sang)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Yellow Submarine»)
«Yellow Submarine»/«Eleanor Rigby»
Singel med The Beatles
AlbumRevolver
A-side«Eleanor Rigby» (dobbel A-side)
Format7"
Utgitt5. august 1966
InnspiltAbbey Road Studios
26. mai–1. juni 1966
SjangerRock/pop
Lengde00:02:38
SpråkEngelsk
PlateselskapParlophone
Komponist(er)John Lennon, Paul McCartney
Låtskriver(e)Lennon/McCartney
Produsent(er)George Martin
Plassering(er)
  1. 1 (Norge)[1]
Plass i kronologi
«Paperback Writer»
(1966)
«Yellow Submarine»/«Eleanor Rigby»
«Penny Lane»/«Strawberry Fields Forever»
(1967)

«Yellow Submarine» er en The Beatles-sang fra 1966 og også en animert film fra samme år som var basert på musikk fra The Beatles. Sangen blir sunget av Ringo Starr, og derfor ofte feilaktig kreditert ham, men den er skrevet av Paul McCartney, men kreditert på vanlig vis som Lennon/McCartney.[2]

Utgivelse

[rediger | rediger kilde]

Den ble utgitt som dobbel A-side singel i Storbritannia 5. august 1966 og i USA 8. august 1966. Singelen har ekstra tekst og ekstra koring. Den andre A-siden er «Eleanor Rigby», men de fleste steder ble «Yellow Submarine» desidert mest populær. Singelen ble #1 på samtlige lister i Storbritannia og forble der i fire uker. Den vant en Ivor Novello Award, en pris for høyeste sertifiserte salg av singel det året.

I USA ble den #2 og det bør noteres at den ble utgitt på høyden av kontroversen med John Lennons kommentar om at «The Beatles er mer populær enn Jesus», men til tross for det solgte den 1,200,000 kopier og ga The Beatles deres 21. gullsalg-pris, og slettet dermed den tidligere rekorden som ble holdt av Elvis Presley.

Singelen ble også en suksess i Norge, hvor den lå syv uker på toppen av VG-lista.

Innspilling

[rediger | rediger kilde]

Den første innspillingen skjedde 26. mai 1966, og med tilleggsinnspillinger fram til 1. juni samme år. Mono-miksen ble gjort 3. juni og stereo-miksen 22. juni. Det ble re-mikset i 1995 for Anthology 2, igjen i 1999 for Yellow Submarine Songtrack og digitalt re-mikset i 2000 for Anthology 1.

Anthology 2-miksen er bevisst forskjellig og begynner med en smygende («fading») introduksjon som ikke er benyttet andre steder (i originalen kommer gitaren øyeblikkelig i mono, og først etter strofen «in the town» i stereo), og tillegg er det flere lydeffekter enn opprinnelig og dessuten høyere. Starr sier også «slubmarine» hvor den offisielle sangteksten sier «submarine». 1999-utgaven maler et annet bilde hvor Lennons stemme blir dratt fra den ene kanalen til den andre i stereo samtidig det er enda flere lydeffekter.

Om sangen

[rediger | rediger kilde]

Beatles-skribenten Mark Lewisohn skriver at denne sangen er sterkt omdiskutert. Er den en fengslende melodi eller en tåpelig barnesang? Selv mener han at «den er en oppfinnsom innspilling, en nynnbar melodi med tidig tekst, pakket inn i et arrangement fullt av strålende og morsomme påfunn».[3]

«Yellow Submarine» begynte omtrent som «Yesterday»; McCartney hadde den i hodet da han en dag sto opp. Men den er nok spesielt tilpasset Ringo Starrs noe begrensede vokal. Siden grunnstammen er såpass enkel, var den bortimot ferdig da McCartney presenterte den for folkesangeren Donovan på veg til innspilligen. Donovan ga et lite bidrag på noen manglende ord i siste vers; «sky of blue, sea of green».[2]

Under innspillingen kom George Martins tidligere erfaring med å jobbe med komikere som Peter Sellers og andre til nytte. Alle de underlige lydene ble nennsomt redigert av ham og mesteparten ble (heldigvis) ikke benyttet, men det er Lennon som blåser bobler med et rør i en balje med vann. I tillegg er sirener, bjeller, kassaapparater og andre finurlige instrumenter i bruk. Det er Lennon som begeistret hyler i bakgrunnen midtveis, påvirket av godt humør og kanskje noe alkohol.

Opprinnelig ble det også laget en 30-sekunders introduksjon hvor Starr babler i veg om en fottur fra Land's End (sydspissen av England) og John O'Groats (nordligste punkt i Skottland), deretter litt akustisk gitar før sangen begynte, men den ble ikke benyttet i den endelige versjonen. Foruten medlemmene av The Beatles deltok også Brian Jones fra The Rolling Stones med kor, flasker og glass; George Martin, Mal Evans, Neil Aspinall, Geoff Emerick, Patti Harrison, Marianne Faithfull, Alf Bicknell, John Skinner, Terry Condon og muligens verdens første sampling, ifølge Beatles-forfatteren Ian MacDonald: For å etterligne Frelsearmeens hornorkester benyttet George Martin et lite parti fra en 78-plate og flettet det inn på slutten av andre vers.[4] Men folk som har vært tilstede i studio har forskjellige erindringer hvorvidt det ble brukt ekte blåsere i studio eller om de få sekundene var hentet fra et uindentifiserbart plateopptak. Lydtekniker Geoff Emerick mener de brukte en innspilling som var komponert av John Philip Sousa.[5]

  • Mange har også tolket innholdet i ulike oppfinnsomme retninger, men sangen begir seg trolig ikke ut for å være annet enn fornøyelig tullball. Forøvrig ga John Lennon de flittige fortolkerne av sangene tilsvar i sangen «Glass Onion» to år senere.
  • Paul McCartney har redegjort for hvordan han kom på å skrive Yellow Submarine:
«Jeg lå bare og slumret og kom i en god «twilight zone», hvor jeg tenkte at det kunne vært en god idé å skrive en barnesang. Jeg tenkte i bilder og fargen gul dukket opp først, dernest en undervannsbåt. Jeg tenkte; det er ganske søtt, som en leke, en temmelig barnslig gul undervannsbåt...»[6]
  • Tirsdag 29. juli 2008 var fru Olga Strøm ute og plukket multer på ei myr ved Tunnsjø i Nord-Trøndelag, da hun plutselig hørte en bjørn brøle mot seg fra like i nærheten. Hun tenkte det ville være best å beholde fatningen og gi et signal tilbake. Det første hun kom på var å synge Yellow Submarine. Resultatet var at bjørnen stakk derfra. Etterpå beskrev hun, for Namdalsavisa (30.07.2008), valget av sang som så fjernt at bjørnen måtte ha funnet det best å luske avsted. Programleder Christian Strand i NRK 1 ringte henne kvelden derpå opp på direkten og ba henne om å demonstrere hvordan hun klarte å skremme vekk bjørnen. Først mente Olga Strøm at det ikke kunne være tilrådelig å sette frykt i fjernsynsseerne med slikt som bjørnen tok sin flukt av, men hun gikk til sist med på å nynne litt av sangen.[7]

Norske versjoner

[rediger | rediger kilde]

Dag Krokaa samt Tor Olsen, Odd Kleven, Thorleif Thorsell og Hans Rotmo har skrevet norsk tekster. Krokaas versjon bærer tittelen «Vi er alle i den samme båt». Olsens, Klevens, Thorsells og Rotmos versjon heter «Ubåtsangen».

Innspillinger

[rediger | rediger kilde]
År Sangtittel Artist Tekstforfatter Platetype Platemerke og katalognummer
1966 «Vi er alle i den samme båt»[8] Vega Four Dag Krokaa Single Odeon ND 7450
1983 «Ubåtsangen» Det Betales Tor Olsen
Odd Kleven
Thorleif Thorsell
Hans Rotmo
Single Tomato XS 4

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ VG-lista Topp 20 - The Beatles' norske hitsingler
  2. ^ a b Turner, Steve (2009) The Stories Behind the Songs 1962 – 1966, Carlton Books Limited ISBN 978-1-847-32267-8 side 164/165
  3. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 80/81
  4. ^ MacDonald, Ian (2005). Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties (andre utgave). London: Pimlico. ISBN 1-844-13828-3 s. 165
  5. ^ Emerick, Geoff; Massey, Howard (2006). Here, There and Everywhere: My Life Recording the Music of The Beatles. New York: Gotham. ISBN 978-1-59240-179-6
  6. ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 286-287
  7. ^ Skremte bjørn med Beatles[død lenke]
  8. ^ Se plateomslag:[1][død lenke]
  • William J. Dowlding: Beatlesongs. Fireside Simon & Schuster Inc. New York 1989. ISBN 0-671-68229-6
  • Mark Lewisohn: The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
«Sunny Afternoon» med The Kinks
Nummer 1 på VG-lista
(Uke 34–40 1966 (sammen med «Eleanor Rigby»))
Neste mottaker:
«Little Man» med Sonny & Cher
Autoritetsdata