Hopp til innhold

William Michael Rossetti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
William Michael Rossetti
Født25. sep. 1829[1][2]Rediger på Wikidata
London
Død5. feb. 1919[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
London
BeskjeftigelseLyriker, litteraturkritiker, journalist, skribent[5]
Utdannet vedKing's College School
EktefelleLucy Madox Brown
FarGabriele Rossetti
MorFrances Polidori
SøskenChristina Rossetti
Dante Gabriel Rossetti
Maria Francesca Rossetti
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtHighgate gravlund
SpråkEngelsk[6][7]
Medlem avDet prerafaelittiske broderskap
Burlington Fine Arts Club
UtmerkelserTaylorian Lecture
Periode1800-tallet

William Michael Rossetti (født 25. september 1829, død 5. februar 1919) var en britisk skribent og kunst- og litteraturkritiker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var født i London som sønn av en italiensk litteraturforsker og politisk flyktning, Gabriele Rossetti og den halvt italienske Frances Polidori. Han var bror til poeten og billedkunstneren Dante Gabriel Rossetti, poeten Christina Georgina Rossetti og læreren og forfatteren Maria Francesca Rossetti.

Rossetti var en av syv medlemmer som grunnla Det pre-rafaelittiske broderskap i 1848. Han ble bevegelsen uoffisielle organisator, sekretær, bibliotekar og senere også bevegelsens historiker. Han var redaktør av brorskapets litterære magasin «The Germ» (= Kimen) som utga fire utgivelser i 1850. Han skrev selv poesianmeldelser eller omtaler av litteratur i det.

Det var William Rossetti som nedtegnet Det prerafaelittiske broderskaps målsettinger ved deres møte som grunnla bevegelsen i 1848:

  • Å ha en genuin ide å uttrykke.
  • Å studere naturen nøye slik at man vet hvordan den skal uttrykkes.
  • Å sympatisere med hva som er direkte, seriøst og hjertefølt i tidligere kunst for å kunne utelukke hva som er konvensjonelt, selvhøytidelig og som lært utenat.
  • Og mest uunnværlig av alt, å skape grundig gode bilder og statuer.

Selv om Rossetti til daglig arbeidet som ansatt i statsadministrasjonen kunne han opprettholde en profilert skribentaktivitet med litteraturkritikk og biografier innenfor et vidt felt som strakte seg fra Algernon Swinburne til James McNeill Whistler. Han skrev en studie om sin onkel på morsiden, John William Polidori som var lord Byrons lege, en omfattende biografi om broren Dante Gabriel Rossetti, og tilsvarende om søsteren Christina Georgina Rossetti. Han redigerte også samlede utgaver av brorens og søsterens poesi.

Rossetti redigerte den første utgaven av poesien til Walt Whitman som ble utgitt i 1868; imidlertid var denne utgaven bowdlerisert (rensket opp eller forskjønnhet).[8] Anne Gilchrist, som ble en av de første som skrev om Whitman, leste hans dikt først fra Rossettis utgave, og Rossetti hjalp til å innlede deres brevveksling.[9]

William Michael Rosetti var også en betydelig bidragsyter til Encyclopædia Britannica.[10] Hans bidrag om kunstneriske emner ble dog kritisert av mange anmeldere i samtiden og senere ved at han viste få bevis på at han hadde absorbert den økende mengden av akademisk litteratur om kunst, særlig fra den tyskspråklige. Følgende utsnitt er et uoversatt sitat fra hans artikkel om den italienske renessansekunstneren Fra Angelico som demonstrerer Rossettis litterære og kunsthistoriske stil:

«The ‘pietistic’ quality of Fra Angelico's work is in fact its predominant characteristic. The faces of his figures have an air of rapt suavity, devotional fervency and beaming esoteric consciousness, which is intensely attractive to some minds ... the faces becoming sleek and prim, with a smirk of sexless religiosity which hardly eludes the artificial or even the hypocritical; because of this, there are some who are not moved by his work. Even so, Fra Angelico is a notable artist within his sphere, ...» [11][12]

Familie og etterkommere

[rediger | rediger kilde]
W. M. Rossetti, fotografert ca. 1870
Rossettifamilien (unntatt Christina): Fra venstre: Dante Gabriel, Maria Francesca, moren Frances, og William Michael. Fotografert i 1863 av Lewis Carroll (Charles Lutwidge Dodgson).

William var den ansvarlige i familien. Fra 15 år var han støttespilleren for familien Rosettis inntekter. Han arbeidet stødig i Inland Revenue Office, skatteetaten, fra 1845 og til han ble pensjonert. Han var «den eneste medlemmet av familien Rosetti, med mulig unntak av sin mor, som hadde mye sunn fornuft og følelse for finansiell ansvarlighet. Han møtte tallrike kriser i familien med snusfornuft, men han manglet fantasievnen, intelligensen og den inspirerte skrivingen til både Dante Gabriel and Christina Rossetti».[12]

Han var en kapabel tegner og etterlot seg en del tegninger, skisser og mindre malerier, men valgte tidlig å ikke konkurrere med broren Dante Gabriels talent.

I 1874 giftet han seg med Lucy Madox Brown, datter av maleren Ford Madox Brown som hadde vært brorens læremester. Deres bryllupsreise gikk til Frankrike og Italia. Deres første barn, Olivia Frances Madox, ble født i september 1875, og hennes fødsel ble feiret i en ode av Swinburne. En sønn, Gabriel Arthur, ble født i februar 1877, fulgt av enda en datter, Helen Maria, i november 1879, og deretter tvillinger, Mary Elizabeth og Michael Ford, i april 1881. Deres sønn Michael døde som barn. Rossetti og hans hustru døpte ikke sine barn, og heller ikke ble de oppfostret i kristen husholdning. Barna ble undervist i hjemmet av deres mor og guvernanter. I 1897 giftet Olivia seg med en italiensk, anarkistisk flyktning, Antonio Agresti. De flyttet senere til Italia hvor Olivia ble en oversetter og skribent. Etter at hun ble enke i 1926 innledet hun et vennskap med forfatteren Ezra Pound, og de to brevvekslet hyppig.

Gabriel Arthur, kun kjent som Arthur til familien, ble en vitenskapsmann, giftet seg med Dora Lewis, og fikk flere barn. Helen ble en minatyrmaler, og i 1903 giftet seg med Gastone Angeli.[13] Han var i dårlig tilstand og helse og døde kun noen få måneder senere. Helen fødte hans posthume datter, Imogene Lucy, i 1904.

William Michael Rossetti døde i 1919 og ble gravlagt på Highgate gravlund i Highgate i nordre London.[10]

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Michael-Rossetti, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 18188961, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6sb4680, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 120315251, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120315251; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120315251.
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0220939, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ Belasco, Susan; Folsom, Ed; Price, Kenneth M. (2007): Leaves of Grass: The Sesquicentennial Essays, University of Nebraska Press, ISBN 0-8032-6000-8
  9. ^ Robertson, Michael (2008): Worshipping Walt: The Whitman Disciples, Princeton University Press, ISBN 0-691-12808-1, s. 62
  10. ^ a b William Michael Rossetti, Find a Grave
  11. ^ Rossetti, William Michael (1911): artikkel «Angelico, Fra» i: Encyclopædia Britannica.
  12. ^ a b Omtale (PDF) av L'Enfant, Julie (1998): William Rossetti's Art Criticism, i The Journal of Pre-Raphaelite Studies
  13. ^ Pieri, Giuliana (2007): The Influence of Pre-Raphaelitism on Fin de Siècle Italy: Art, Beauty and Culture, MHRA, s. 62

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Thirlwell, Angela (2003): William and Lucy: The Other Rossettis. Yale University Press, New Haven & London, ISBN 0-300-10200-3.
  • L'Enfant, Julie (1998): William Rossetti's Art Criticism: The Search for Truth in Victorian Art. University Press of America; ISBN 0-7618-1290-3.
  • Roe, Dinah (2011): The Rossettis in Wonderland. A Victorian Family History. Haus Publishing, London, ISBN 978-1-907822-01-8.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]