Wikipedia-diskusjon:Original forskning (utkast)

Kommentar til oversettelsen

Bra tiltak! Skal få lest gjennom i løpet av dagen og poster kommentarer fortløpende. Introduksjonen avsluttes med denne setningen:

«På Wikipedia er det i to tilfeller det kreves kildereferanse i en tekst: Det ene er ved sitater (direkte eller indirekte). Det andre er dersom noen ber om at det gis referanse til en påstand eller opplysning. Dersom det er grunn til å anta at en slik forespørsel vil kunne komme, er det like godt å legge inn referansen med en gang.»

Jeg ser at det ikke er tilsvarende på enwiki og det er vel kanskje en tanke detaljert å ta det med i ingressen? Hva med å heller ta med tilsvarende som i enwiki, hvor det henvises til de to andre retningslinjene som Wikipedia bygger på, NPOV og referanser? mvh - Ulf Larsen 13. apr 2010 kl. 14:23 (CEST)

Ja det tror jeg er et bra tiltak. Støtter den. På samme måte bør dette med bl.a. blogger ut til Wikipedia:Verifiserbarhet tror jeg. nsaa (disk) 13. apr 2010 kl. 22:15 (CEST)

Etter å ha sett gjennom disposisjonen for teksten så undres jeg over om den er overlappende med bruk av kilder? Selv om det ennå ikke er en godkjent retningslinje her på bokmål/riksmål så bør vi vel følge enwiki her, dvs at de to holdes separat. Jeg synes derfor det bør sees nærmere på om teksten bør lettes tettere opp til versjonen på engelskspråklig Wikipedia. mvh - Ulf Larsen 13. apr 2010 kl. 14:35 (CEST)

Jeg tenker at jeg skal vente litt med eventuelle kommentarer til kommentarene. Men bare til avklaring av overskrifta på denne tråden: Jeg har ikke hatt intensjon om å lage en oversettelse av teksten på engelsk (som jeg synes er rotete), enda om jeg naturligvis har henta mye derfra. Hilsen GAD 13. apr 2010 kl. 22:31 (CEST)

Flyttet ut i hovedrommet

Jeg flyttet forslaget fra GADs underside Bruker:GAD/Original forskning til denne Wikipedia:Originalforskning. nsaa (disk) 13. apr 2010 kl. 21:54 (CEST)

Egentegnede grafer

Det er påpasselig å advare om å bruke egentegnede grafer? Det kan skade oss ganske så mye om de rette mediene får fatt i det. Se på denne reaksjonen etter at FN brukte en grafe tegnet av Hanno (diskusjon · bidrag) og lastet opp på Commons: More on the Hanno Wikipedia graph in the UN Climate Report, Spot the Hockey Stick #n+… «Ohne Zweifel sollte mit MBH98/99 überzeugend dargestellt werden, dass Temperaturverlauf und Gehalt an CO2 in der Atmosphäre eng gekoppelt sind. Eine häufig verwendete und vergleichbare Grafik findet sich auch aktuell noch auf der Website von Wikipedia zum Nachweis der "Engen Koppelung von Kohlendioxidgehalt in der Atmosphäre und der Temperatur auf der Erde." Derartige Manipulationen dürfen nicht akzeptiert werden.» («[…]Slike manipulasjoner kan ikke aksepteres» fra noen anmerkninger til et foredrag ved Technische Universität Berlin, Institutt for økologi). Btd (diskusjon · bidrag) ser ut til å mene nei. Vi har brukt denne grafen i våre artikler Diskusjon:Drivhuseffekt#Grafe_CO2-Temp.png og Diskusjon:Global_oppvarming#Grafe_CO2-Temp.png. I førstnevnte ble til og med grafen gjeninnsatt etter jeg fjernet den. Nok en god grunn for å advare om slik bruk. nsaa (disk) 13. apr 2010 kl. 22:36 (CEST)

 Redigeringskonflikt Jeg foreslår at du lar denne grafen ligge. Sist jeg så den bli diskutert førte det bare til ufred og sterke beskyldninger mellom to vanligvis så positive bidragsytere. La oss heller bruke tiden på noe annet. Hilsen Kjetil_r 13. apr 2010 kl. 22:43 (CEST)

{{redkonf}} var fin :-) Det kan godt være at dette ikke er et akseptabelt eksempel, men det illustrerer veldig godt hvilke problemer man kommer oppi når vi baserer oss på hjemmesnekrede grafer som ikke er publisert. Særlig på tema der mange ser ut til å ha en agenda. På samme måte ville nok en grafe basert på f.eks. kap. 13 eller 14 i The Bell Curve veldig fort inneholde unøyaktigheter som sier langt mer enn det boken hevder, da dette er et så kontroversielt tema. Hvordan kan vi advare mot hjemmesnekrede grafer? nsaa (disk) 13. apr 2010 kl. 22:49 (CEST)

Nuvel, med et såpass kontroversielt eksempel er det sannsynlighet for at diskusjonen blir om eksempelet, og ikke om prinsippet du mener å illustrere. Grafer, tabeller, kart og lignende har samme krav til kilder som tekst, det er vel prinsippielt sett så enkelt som det? Finn Rindahl 13. apr 2010 kl. 22:54 (CEST)

Jo, men grafen over illlustrer poenget med at selv om du bruker bunnsolide (om enn meget kontroversielle, men det er ikke poenget her) kilder (som denne grafen gjør) så ser man her at grafetegneren utelater essensiell informasjon (blander sammen epler og pærer uten å si så - proxydata er blandet sammen med faktiske temp.målinger uten å angi dette med farger slik originalgrafen i IPCC gjør. Grafen her har også fjernet usikkerheten som er meget vesentlig/stor). Altså ingen kan ta grafen på ikke å ha brukt bunnsolide kilder da dataseriene er publisert i Science, Nature og lignende. nsaa (disk) 13. apr 2010 kl. 23:18 (CEST)

Samme prinsipp gjelder likevel for tekst og kart etc, du må ikke bare ha gode kilder - du må også sitere dem korrekt. Dette er selvfølgelig enklere å sjekke med tekst-sitat enn med informasjon som er prosessert til grafer eller kart, men det er også utallige eksempler på upresis parafrasering av pålitelige tekstkilder. Finn Rindahl 13. apr 2010 kl. 23:41 (CEST)

Ja og det er veldig bra i det som nevnes i denne politikken. Sitater skal alltid referansebelegges (en politikk som er de facto-standard, men som ikke alle er like klar over.) Jeg har ikke rettet få siteringsfeil opp gjennom tidene (som oftest typofeil dog). Særlig ved oversettelse av sitater er det ekstremt viktig å vedlegge referansen og org.sitatet som denne retningslinjen påpeker. nsaa (disk) 14. apr 2010 kl. 00:00 (CEST)

Artikkelnavn – ett eller to ord?

Jeg sliter med å se hva som er riktig Wikipedia:Originalforskning eller Wikipedia:Original forskning (man kunne vel til og med fjernet n slik man gjør på nynorsk og radikalt bokmål). Er det noen som har noen kvalifiserte innspill på dette? nsaa (disk) 14. apr 2010 kl. 00:13 (CEST)

Sam- og særskriving kan være vanskelig - og interessant. Orignalforskning er så vidt jeg forstår begrepet forskning vedrørende originaler (mennesketyper som f.eks. byoriginaler) mens original forskning er forskningsresultater/studier som blir publisert for første gang. To ord synes dekkende for Wikipedias krav. 91 14. apr 2010 kl. 00:47 (CEST)

… og grunnforskning er naturligvis forskning vedrørende jordoverflaten … — the Sidhekin (d) 29. apr 2010 kl. 01:25 (CEST)

Jeg synes egentlig at det hele skulle ha vært flyttet til Wikipedia:Kildekritikk eller Wikipedia:Encyklopedisk bruk av kilder. Jeg mener dette fordi at navnet til utkastet relekterer ikke selve innholdet i det. Kooper 29. apr 2010 kl. 01:39 (CEST)

Slik den er nå beskriver den nokså lite ved fenomenet original forskning. — Jeblad 6. jun. 2017 kl. 20:51 (CEST)

Formålet med en slik retningslinje

Slik jeg ser det så er formålet med en slik retningslinje å avskjære inklusjon av materiale som kan være svært vanskelig å verifisere, eller som endog kan la seg verifisere men hvor grunnlaget likevel kan være tvilsomt. Vi kan si at vi vil ikke ha analyser, resultat av analyser og påstand om slike der deres grunnlag er ukjent for oss eller andre vi kan feste tillit til. Hvis resultater publiseres av et forskningsinstitutt så kan vi feste lit til de og oppnå verifiserbarhet. Om en enkelt person publiserer merkelige resultater på sin blogg så er det vanskelig å feste lit til resultatene. Hvis en enkeltperson får publisert sine resultater i et tidsskrift med peer review så har vi noen å referere som vi kan feste lit til. — Jeblad 29. apr 2010 kl. 01:07 (CEST)

Det er (en del av) formålet for første punkt i WP:NOT#Wikipedia er ikke et sted for å publisere original forskning. De tre neste punktene har et formål som har mer med objektivitet å gjøre enn med verifiserbarhet. (Og det siste punktet har med diskusjonssider og ikke med innholdssider å gjøre, så det faller vel utenom her.) Men slik jeg ser det, er grunntanken at Wikipedia ikke skal ha noen egen stemme: Våre artikler skal ikke fortelle noe som ikke er etablert kunnskap. Og det er et mål i seg selv – en avgrensing av prosjektet, om du vil. — the Sidhekin (d) 29. apr 2010 kl. 01:21 (CEST) Og om denne retningslinjen ikke uttrykker et eget mål, så trenger vi den ikke – alt kan i så fall føres tilbake til retningslinjene om verifiserbarhet og objektivitet.

Det er mange av retningslinjene rundt original forskning som blander sammen verifiserbarhet og original forskning. Original forskning går på å være egenreferanse for påståtte forsknignsresultater. Analyser som kommer som følge av publisert stoff er ikke original forskning. Det er også i en del tilfeller blandet inn analyser av kilder som grenser til originalforskning. At vi vurderer kilder er akseptabelt så lenge analysene er velfundert. — Jeblad 1. mai 2010 kl. 01:30 (CEST)

Ordet forskning er bare egnet til å forvirre i sammenheng med retningslinjer. Et bedre hovedprinsipp for artikkelforfattere ville være Ingen egne påfunn. Gabriel Kielland 28. jun 2011 kl. 23:30 (CEST)

Slett ikke noe dårlig poeng. Vi bør huske at det originale ordet research har ei videre betydning enn forskning. Det er derfor research i betydninga undersøkelser gjerne oversettes med – research (!). «Ikke finn på noe sjøl.» I«kke trekk egne slutninger.» «Basér alt på eksterne kilder.» Hilsen GAD 29. jun 2011 kl. 07:59 (CEST)

Forslag til alternativ tekst

Jeg har skrevet et forslag til alternativ tekst. — Jeblad 14. mai 2010 kl. 12:32 (CEST)

Det gamle forslaget til alternativ tekst er overraskende godt! — Jeblad 24. nov. 2016 kl. 17:25 (CET)

Seksjonen om syntese

Utsagnet «Vær imidlertid varsom med å trekke samlende konklusjoner på grunnlag av ulike kilder.» og etterfølgende utlegning er litt merkelig. Ulike kilder er ikke problemet, problemet består i at ulike kilder kan legge forskjellig betydning i det omtalte. Det kan utløse logiske tankefeil, hvor et utsagn kan fremstå som gyldig (valid), men hvor premissene faktisk ikke henger sammen fordi meningen bak er forskjellig.

De etterfølgende eksemplene er ikke gode, og bør muligens byttes ut eller klargjøres. Problemet med dem er at de ikke henger sammen.

Den siste paragrafen omtaler «rutinemessige beregninger», som er nokså diffust og begrensende. Isteden bør det skrives utdypende om at gyldige konklusjoner på bakgrunn av gyldige og sannferdige premisser kan aksepteres, men at disse må understøttes med referanser. Gyldige konklusjoner er resultatet av valide argumenter. Et valid argument kan bruke et premiss med referanse (evidence), og trekke en konklusjon som er sann, uten at referansen nødvendigvis er sann. Dette kommer av at vi har et krav «verifiserbarhet, ikke sannhet».

Jeg er litt usikker på hvordan dette skal formuleres slik at det blir forståelig for skribentene. — Jeblad 16. okt. 2016 kl. 20:24 (CEST)

Setter stor pris på at Jeblad skriver her og lar denne retningslinjen være i fred. Har nå satt tilbake opprinnelig tekst. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 6. jun. 2017 kl. 21:00 (CEST)