Dongtangkirken i Beijing
Dongtangkirken i Beijing er en av de katolske kirkene i Folkerepublikken Kinas hovedstad. Den ligger øst i byen (dong=øst). Denne Østkirken ble opprinnelig grunnlagt av jesuittene Lodovico Buglio og Gabriel de Magalhães, to misjonærer som hadde virket i provinsen Sichuan i de siste årene av Ming-dynastiet. Der var de blitt arrestert og ført til Beijing av Qing-soldater, og gjort til tjenestefolk i husholdet til en embetsmann ved navn Su.
Begge menn ble kjent for sin dyd, lærdom og ydmyke framferd. De forkynte den kristne tro for de andre tjenestefolkene med den følge at mange av dem konverterte og lot seg døpe. Også noen av embedsmannens koner lot seg døpe. Prestene ble høyt respektert og ikke behandlet som fanger, og kunne fritt komme og gå.
Antallet konvertitter økte gjennom årene, og prestene fikk plikter som tok dem også utenfor Sus palass. Etter en stund fikk de lov til å kjøpe en bygning som de kunne tjene som kapell for den voksende menighet.
I Shunzhi-keiserens tolvte regjeringsår (1655) skjenket keiseren dem en større tomt der de bygde en beskjeden kirke som de gav tittelen St. Josef. Den ble Beijings annen katolske kirke, og fikk tilnavnet Østkirken. Dette er stedet der den nåværende Østkirken (Dongtang) står nå.
Under jordskjelvet i 1720 raste kirken sammen, men den ble gjenoppbygd det påfølgende året. Alt av de høyt skattede inventaret i kirken, og den berømte pateren Giuseppe Castigliones malerier som smykket kirken, gikk tapt.
I Jiaqing-keiserens tolvte år (1807) bestemte misjonærene seg for å flytte sine mer verdifulle bøker til et tryggere sted. I frykt for at det skulle tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet, gjorde de dette nattestid. Men så veltet en av flytterne en oljelampe over noen bokhyller, og forårsaket en brann som fullstendig ødela jesuittresidensen. Kirken fikk noen mindre skader.
De to prestene som hadde ansvar for Dongtang på den tiden skrev en rapport om brannen til keiseren og bad ydmykt om at han utmålte en straff for dem. Det underliggende håpet var at keiseren i stedet ville bidra økonomisk til gjenoppbyggingen av residensen, slik hans forgjenger Qianlong-keiseren hadde gjort da Nantangkirken (Sørkirken) led en lignende skjebne. Men keiser Jiaqing beordret prestene om å flytte til Nantang, og Dongtang-kirken bygningene rundt ble konfiskert. Kirken ble så revet, selv om brannskadene var nokså små.
Fra Buglios opprinnelige kirke til rivningen hadde det gått 159 år. I 1860 fikk kirken tilbake sine eiendommer. Da var det bare en portal og bygningsrester igjen av Dongtang-kirken.Stedet ble ryddet, og det ble bygd et lite midlertidig kapell og noen andre bygninger.
Så, i 1884, under biskop Louis-Gabriel Delaplace, ble det samlet inn en stor pengesum for å bygge en ny kirke i romansk stil. Denne kirken ble mer staselig enn den som den erstattet, og Beijings andre to kirker, Beitang- og Nantang-kirkene. Men etter bare ti år etter innvielsen ble den rasert til grunnen den 13. juni 1900 av bokserne under bokseropprøret.
Den kirken som nå står på stedet, ble bygget i 1904.
Den kinesiske katolske mariafromhet gir seg utslag i kirkens kor, særlig i dekorasjonsbildet innenfor alteret.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jean Charbonnier, M.E.P. (red.): Guide to the Catholic Church in China 2004, China Catholic Communication, Singapore 2004
- William Devine: The Four Churches of Peking, London / Tientsin 1930