Viral vektor

Virale vektorer er et virus som har blitt modifisert for å sette inn gener i celler. Denne prosessen kan utføres i levende organismer (in vivo) eller i en cellekultur (in vitro). Virus har utviklet spesielle molekylære mekanismer for å effektivt overføre sine gener til innsiden av cellen de infiserer, som man utnytter for å utføre den ønskede prosessen. Prosessen med å føre inn gener på denne måten kalles for transduksjon. Virale vektorer benyttes innen forskning på molekylærbiologi og funksjonell genomikk.

Vaksiner: Videre anvendes virale vektorer innen medisinsk behandling, samt for utvikling av vaksiner.

Molekylærbiologer benyttet denne teknikken først på 1970-tallet. Den amerikanske biokjemikeren Paul Berg brukte et modifisert SV40-virus med DNA fra bakteriofaget λ (lambda) for å infisere dyrkede nyreceller fra aper.

• Viral-vektor-replikerende vaksiner er således en type vaksine der man bruker et annet og mindre farlig virus enn sykdomsviruset. Man tilfører dette «vikar-viruset» et gen som gjør at kroppen vil reagere med å produsere antistoffer som også avviser viruset man egentlig vil beskytte seg mot.

• Viral-vektor ikke-replikerende vaksiner er tilsvarende den forrige typen viral vektor, bare at vertsviruset er et ikke-replikerende virus. Et replikerende virus er i stand til å lage nye kopier av seg selv. Et ikke-replikerende virus er ikke det.

Litteratur

• Gary L. Buchschacher, Jr.: Lentiviral Vector Systems for Gene Transfer Kluwer Academic/ Plenum Publishers, New York 2003, ISBN 0-306-47702-5.
• Curtis A. Machida (utg.): Viral Vectors for Gene Therapy. Methods and Protocols Humana Press, 2002, ISBN 1-58829-019-0.