Québec (by)
Québec | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Land | ![]() | ||||
Provins | ![]() | ||||
Ligger ved | Rivière Saint-Charles St. Lawrence (retning ut fra posisjon: sør) Rivière du Berger | ||||
Grunnlagt | 3. juli 1608 | ||||
Oppkalt etter | Quebec City–Lévis narrows | ||||
Tidssone | UTC-5 | ||||
Retningsnummer | 418 | ||||
Areal | 542,71 km² | ||||
Befolkning | 516 622 (2011) | ||||
Bef.tetthet | 951,93 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 98 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Politikk | |||||
Borgermester | Régis Labeaume | ||||
![]() Québec 46°48′58″N 71°13′27″V | |||||
Québec er hovedstaden i den canadiske provinsen Québec. Quebécs gamle bydel (Vieux Québec), som er den eneste bevarte nordamerikanske festningsbyen nord for Mexico, ble utnevnt til å være en del av verdens kulturarv av UNESCO i 1985. Etter en sammenslåing med flere tidligere forsteder i 2002, har selve byen 507 986 innbyggere, mens tettstedet har 710 700 innbyggere (2004).
Historie
[rediger | rediger kilde]Québec er den nest eldste europeiske bosetningen i Nord-Amerika fortsatt i bruk, etter St. Augustine i Florida (opprinnelig spansk). Den ble grunnlagt av Samuel de Champlain i 1608[1] der det tidligere var en innfødt boplass kalt Stadacona. Navnet Canada refererer til denne boplassen (kanata er et indiansk ord for landsby).
Québec ble okkupert av britene i 1629, og de holdt byen til 1632. Da byen igjen kom på franske hender, ble de omfattende festningsverkene påbegynt. Den franske kolonien «La Nouvelle France», Ny-Frankrike, lå nemlig i langvarig konflikt med de britiske koloniene langs østkysten av kontinentet.
Slaget på Abrahamsslettene (Plaines d'Abram) ble utkjempet utenfor Québecs murer under sjuårskrigen i 1759. Under dette slaget bekjempet britiske tropper, ledet av general James Wolfe, den franske generalen Louis-Joseph de Montcalm, og inntok byen. I 1763 avsto Frankrike «Ny-Frankrike» (Nouvelle France) til Storbritannia.
I løpet av den amerikanske revolusjon ble garnisonen i Quebec angrepet av amerikanske tropper i slaget om Quebec (1775). Amerikanerne tapte slaget, og med det også håpet om at Canada også ville gjøre opprør mot britene.
Generalmajor Isaac Brook forsterket byens murer og bygde et artilleribatteri før den britisk-amerikanske krigen i 1812.
Quebec var Canadas hovedstad fra 1859 til 1865, og med det den siste hovedstaden før Ottawa.
Språk
[rediger | rediger kilde]I canadisk sammenheng er Québec blant de mest homogene byene språkmessig, og 96 % av befolkningen har fransk som morsmål. De fleste av de øvrige er immigranter fra hele verden som kalles allophones (øvrige språk, altså verken engelsk eller fransk), mens det bare er en liten gruppe som snakker engelsk som morsmål. Besøkende vil imidlertid oppdage at engelskkunnskapene er relativt gode i befolkningen.
Severdigheter (utvalg)
[rediger | rediger kilde]
Byen Québec er et av de største reisemålene i Canada, og blant de få byene hvor man får en følelse av historie.
Gamlebyen er omgitt av solide murer og bastioner som er bevart intakte, og mesteparten av husene innenfor murene stammer fra den franske perioden, mens resten er fra tiden rett etter den engelske erobringen. Indre by er inndelt i Haute ville, Øvrebyen, og Basse ville, Nedrebyen. Øvrebyen domineres av det historiske hotellet Hôtel Frontenac, og her finnes historiske severdigheter som Basilique Notre Dame du Québec, med røtter tilbake til 1600-tallet, samt ursulinerklosteret og flere museer. I Basse-Ville finner man kirken Notre Dame des Victoires fra 1688, som regnes som den eldste kirken i Canada. En lang rekke restauranter, butikker og utesteder henvender seg til den store strømmen av turister til byen, samt til byens store studentbefolkning.
Vennskapsbyer
[rediger | rediger kilde]Siden 1956 har Québec vært vennskapsby med Calgary, som ligger i den canadiske provinsen Alberta.[2]
I 1962 inngikk Québec sin første tilsvarende avtale med en by utenfor Canada, da byen ble vennskapsby med den franske byen Bordeaux.[2][3]
Québec har også inngått slike avtaler med andre byer i renes løp, men disse avtalene har enten opphørt eller blitt satt på sidelinjen, etter en gjennomgang som den sittende administrasjonen i Québec gjorde i 2012[2][4]:
- 1999: avtale med Namur, Belgia[2][5]
- 2001: avtale med Xi'an, Kina[4]
- 2002: avtale med Guanajuato, Mexico[4]
- 2005: avtale med Hué, Vietnam[4]
- 2002: avtale med Liège, Belgia[4]
- 2003: Paris, Frankrike[4]
- 2000: Ouagadougou, Burkina Faso[4]
- 1991: departementet Rhône, Frankrike
- 2002: St. Petersburg, Russland[4]
- ?: avtale med Dinan, Frankrike
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Geografisk leksikon. xx#: Cappelen. 1980. ISBN 8202044448.
- ^ a b c d «Québec et ses villes jumelées». Magazine Prestige (på fransk). 2. november 2015. Besøkt 25. februar 2025.
- ^ «Jumelage Bordeaux - Québec». Site officiel de la ville de Bordeaux (på fransk). Besøkt 25. februar 2025.
- ^ a b c d e f g h Soleil, Isabelle Mathieu, Le (7. september 2012). «Québec fait le ménage dans ses jumelages». Le Soleil (på fransk). Besøkt 25. februar 2025. ««La plupart des jumelages ne marchent pas. Il y a seulement Bordeaux et Calgary qui marchent, lance Régis Labeaume, à l'occasion des célébrations entourant le 50e du jumelage Québec-Bordeaux. Dans le fond, on n'a pas besoin de faire le ménage parce qu'il ne se passe rien dans les autres.» | Le jumelage avec la ville de Xi'an, en force depuis 2001, a par exemple été abandonné, indique le maire Labeaume. Même chose pour les ententes de coopération avec Saint-Pétersbourg (Russie), Guanajuato (Mexique), Hué (Viêtnam) et Liège (Belgique), qui n'ont pas été rayées de la carte formellement - elles figurent d'ailleurs toujours sur le site Web de la Ville -, mais qui sont inactives depuis la fin de l'ère L'Allier, au milieu des années 2000.»
- ^ Software, A7. «20 ans de jumelage : Québec fête Namur Capitale». Wallonia.be (på fransk). Besøkt 25. februar 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Quebec City – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Québec City – galleri av bilder, video eller lyd på Commons