Korsvedslekta

Korsvedslekta
	Nomenklatur
	Viburnum; L.
	Populærnavn
	korsvedslekta, krossvedslekta
	Klassifikasjon
Rike	planter
Gruppe	karplanter
Gruppe	blomsterplanter
Gruppe	egentlige tofrøbladete planter
Gruppe	asterider
Orden	kardeborreordenen
Familie	korsvedfamilien
	Økologi
Antall arter:	ca. 175
Habitat:	ulike typer skog og kratt
Utbredelse:	hovedsakelig tempererte strøk på den nordlige halvkule
	Inndelt i
	duftkorsved (V. × bodnantense); filtkorsved (V. lantana); glanskorsved (V. davidii); koreakorsved (V. carlesii); korsved (V. opulus); laurbærkorsved (V. tinus); lønnebladkorsved (V. acerifolium); marskorsved (V. farreri); praktkorsved (V. × burkwoodii); tannkorsved (V. dentatum); tranebærkorsved (V. trilobum); vinterkorsved (V. rhytidophyllum); Viburnum edule; Viburnum lantanoides; Viburnum orientale;

Korsvedslekta (Viburnum) er ei slekt i korsvedfamilien. På grunn av den autoritative betydningen som den nynorske Norsk flora har, er det nynorske navnet krossvedslekta også mye brukt på bokmål.

De er løvfellende eller eviggrønne busker og små trær. Årskuddene er glatte eller hårete. Vinterknoppene har skjold eller er nakne. Bladene er motsatte og hele, eller med tre eller fem fliker. Blomsterstanden er en kvast eller halvskjerm. Blomstene er små, femtallige og tvekjønnede. Frukten er rød eller svart steinfrukt som minner om et bær.^[1]^[2]

Store, sterile blomster ytterst i blomsterstanden finnes hos ni arter, blant annet korsved som vokser i Norge. Disse artene tilhører fire forskjellige utviklingslinjer, så dette bygningstrekket må ha blitt uavhengig utviklet fire ganger.^[3]

De fleste artene finnes i de tempererte strøkene på den nordlige halvkule, men noen vokser i tropiske fjellområder i Mellom- og Sør-Amerika og Sørøst-Asia. I Afrika finnes de bare i nordvest.^[4] Det er tre europeiske arter, korsved, filtkorsved og laurbærkorsved. Bare korsved vokser naturlig i Norge, men filtkorsved finnes forvillet flere steder.^[5]

I tillegg til korsved og filtkorsved dyrkes mange arter fra andre verdensdeler i norske hager, blant annet koreakorsved, marskorsved og vinterkorsved.^[6]^[2]

Korsvedslekta ble tidligere regnet til kaprifolfamilien (Caprifoliaceae). Fylogenetiske studier viser at Viburnum er søstergruppen til en gruppe som blant annet omfatter moskusurt og hyll. Alle disse plantene regnes nå til korsvedfamilien (Viburnaceae).^[4]

Slekta har sannsynligvis oppstått og utviklet seg i fjellskogene i Sørøst-Asia. Flere linjer har spredt seg herfra til de tempererte delene av Asia. De har vandret videre vestover til Europa og østover ved hjelp av Beringlandbrua til Amerika og derfra videre sørover til tåkeskogene i Andes. Skiftet fra tropisk til temperert klima har gjentatte ganger medført at bladformen har endret seg fra elliptiske, helrandede blad til flikete og tannete.^[7]^[8]

Galleri

Viburnum betulifolium
Viburnum burejaeticum
Viburnum dentatum
Viburnum dilatatum
Viburnum grandiflorum
Viburnum henryi

Referanser

^ «Viburnum». Flora of China. Besøkt 30. desember 2014.
^ ^a ^b «Olvon». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 30. desember 2014.
^ B. Park og M.J. Donoghue (2021). «Phylogenomic insights into the independent origins of sterile marginal flowers in Viburnum». International Journal of Plant Sciences. 182 (7): 591–608. ISSN 1537-5315. doi:10.1086/715508.
^ ^a ^b «Viburneae». APWEbsite. Besøkt 23. oktober 2019.
^ «Viburnum». Flora Europaea. Besøkt 30. desember 2014.
^ Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 68–71. ISBN 82-504-2454-9.
^ W.L. Clement og M.J. Donoghue (2011). «Dissolution of Viburnum section Megalotinus (Adoxaceae) of Southeast Asia and its implications for morphological evolution and biogeography» (PDF). International Journal of Plant Sciences. 172 (4): 559–573. ISSN 1537-5315. doi:10.1086/658927.
^ S.B. Schmerler m.fl. (2012). «Evolution of leaf form correlates with tropical–temperate transitions in Viburnum (Adoxaceae)». Proceedings of the Royal Society B. 279 (1744): 3905–3913. ISSN 1471-2954. doi:10.1098/rspb.2012.1110.

Eksterne lenker

(en) korsvedslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) korsvedslekta i Encyclopedia of Life
(en) korsvedslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) korsvedslekta hos Artsdatabanken
(sv) korsvedslekta hos Dyntaxa
(en) korsvedslekta hos Fossilworks
(en) korsvedslekta hos ITIS
(en) korsvedslekta hos NCBI
(en) korsvedslekta hos The International Plant Names Index
(en) korsvedslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Viburnum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Yale University: Donoghue Lab – A Global Monograph of Viburnum
Yale University: Donoghue Lab – Leaf Form, Development, and Evolution in Viburnum

[1] «Viburnum». Flora of China. Besøkt 30. desember 2014.

[vf-2] «Olvon». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 30. desember 2014.

[3] B. Park og M.J. Donoghue (2021). «Phylogenomic insights into the independent origins of sterile marginal flowers in Viburnum». International Journal of Plant Sciences. 182 (7): 591–608. ISSN 1537-5315. doi:10.1086/715508.

[apw-4] «Viburneae». APWEbsite. Besøkt 23. oktober 2019.

[5] «Viburnum». Flora Europaea. Besøkt 30. desember 2014.

[6] Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 68–71. ISBN 82-504-2454-9.

[7] W.L. Clement og M.J. Donoghue (2011). «Dissolution of Viburnum section Megalotinus (Adoxaceae) of Southeast Asia and its implications for morphological evolution and biogeography» (PDF). International Journal of Plant Sciences. 172 (4): 559–573. ISSN 1537-5315. doi:10.1086/658927.

[8] S.B. Schmerler m.fl. (2012). «Evolution of leaf form correlates with tropical–temperate transitions in Viburnum (Adoxaceae)». Proceedings of the Royal Society B. 279 (1744): 3905–3913. ISSN 1471-2954. doi:10.1098/rspb.2012.1110.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]