Hopp til innhold

VM i ishockey for menn 1989

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «VM i ishockey 1989»)
VM i ishockey for menn 1989
1989 IIHF Ice Hockey World Championship
Arrangement
ArrangørIIHF
DatoA-VM:
15. april – 1. mai 1989
B-VM:
30. mars – 9. april 1989
C-VM:
17.–27. mars 1989
D-VM:
16.–21. mars 1989
Lag i turneringen29
VertslandSveriges flagg Sverige
Norges flagg Norge
Australias flagg Australia
Belgias flagg Belgia
Plasseringer
Mester  Sovjetunionen (21. tittel)
Andreplass   Canada
Tredjeplass  Tsjekkoslovakia
Fjerdeplass Sverige
Navigasjon
◀ 1987 1990 ▶

VM i ishockey for menn 1989 var det 53. verdensmesterskapet og det 64. europamesterskapet i ishockey for menn arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF). Mesterskapet ble arrangert på fire nivåer. VM på øverste nivå (pulje A, eller «A-VM») med deltakelse av åtte land ble arrangert i Stockholm og Södertälje i Sverige fra 15. april til 1. mai 1989. VM på lavere nivåer ble arrangert på forskjellige terminer i mars og april 1989. I alt deltok 29 landslag i mesterskapet, en ny rekord i VM-sammenheng.[1]

Sovjetunionen ble verdensmester for 21. gang. Canada vant sølv mens Tsjekkoslovakia tok bronse.[1]

Oversikt

[rediger | rediger kilde]
Nivå Antall
lag 		Vertsnasjon Periode
VM 1989 pulje A 8 Sveriges flagg Stockholm og Södertälje, Sverige 15. april – 1. mai 1989
VM 1989 pulje B 8 Norges flagg Oslo, Lillehammer og Lørenskog, Norge 30. mars – 9. april 1989
VM 1989 pulje C 8 Australias flagg Sydney, Australia 17.–27. mars 1989
VM 1989 pulje D 5 Belgias flagg Geel og Heist-op-den-Berg, Belgia 16.–21. mars 1989

A-VM i ishockey 1989

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: A-VM i ishockey for menn 1989

A-VM i ishockey for menn 1989 ble arrangert i Stockholm og Södertälje i Sverige fra 15. april til 1. mai 1989. Turneringen ble arrangert i den nybygde Globen i Stockholm og Scaniarinken. Sverige var regjerende verdensmestere.

Forventningene til Sverige var store foran mesterskapet på hjemmebane og de startet gruppespillet lovende med seire mot blant annet Finland og USA. Sistnevnte kamp ble avgjort på spektakulær måte av Kent Nilsson, som i en kontring mot USAs målvakt John Vanbiesbrouck satte inn en legendarisk enhåndsscoring som senere skulle kopieres av Peter Forsberg i OL-finalen i 1994. Spesielt minneverdig var også den dramatiske kampen mot Canada, som Tre Kronor vant med 6–5 etter at en fristilt Johan Strömwall scoret det avgjørende målet noen minutter før full tid. NHL-stjernen Börje Salming spilte sitt første VM for Sverige siden 1973.

Sovjetunionen ble verdensmester for 21. gang og de tok også sitt 26. europamesterskap etter at de gikk ubeseiret gjennom gruppespillet og finalerunden. I europamesterskapet telte kampene mellom de europeiske lagene i den innledende serien. Ettersom resultatene fra gruppespillet ikke ble overført til mesterskapsrunden skulle turneringen avgjøres over de siste tre kampene. Forventningene økte og billettprisene nådde høye summer på det svarte markedet. Turneringen fikk imidlertid en anti-klimatisk avslutning hvor Sovjet hadde sikret VM-gullet to dager før turneringens siste kampdag. Canada vant sølv mens Tsjekkoslovakia tok bronse. Vertsnasjonen Sverige endte dermed på en skuffende 4. plass.[1]

Turneringen slo publikumsrekorden med 388 563 tilskuere i alt, eller 9 714 i snitt per kamp. Dettes skyldtes i stor grad den splitter nye nasjonalarenaen Globen i Stockholm, som ble beskrevet som den mest moderne idrettshallen i Europa. Svenska Ishockeyförbundet gjorde en nettofortjeneste på 33 millioner SEK.[1]

Mesterskapet ble ansett som avskjedsturneringen for den sovjetiske KLM-rekka, som ble ansett som verdens beste førstefemmer på 1980-tallet: Vjatsjeslav Fetisov og Aleksej Kasatonov (backer), Vladimir Krutov (venstre ving), Igor Larionov (senter) og Sergej Makarov (høyre ving). Formasjonen var mere defensiv og mindre produktiv enn vanlig i denne turneringen, men dominerte uansett mesterskapet. Fetisov hadde vært utestengt meste av sesongen av trener Viktor Tikhonov for å ha kritisert ham hardt i en artikkel for sin diktatoriske trenerstil. Lagkameratene støttet Fetisov og truet gjennom sovjetiske aviser og TV med å gå til streik, og Tikhonov ga etter og slapp Fetisov inn i varmen igjen.[1] Men konflikten med Fetisov var ikke på slutten av problemene. Stortalentet Aleksandr Mogilnyj, som mange forventet skulle bli landslagets neste store stjerne, lengtet etter å spille i NHL. Den 4. mai 1989, tre dager etter mesterskapets avslutning, ble Mogilnyj den første sovjetiske ishockeyspilleren til å hoppe av fra Sovjetunionen til Nord-Amerika og NHL. Mogilnyj møtte Don Luce og Gerry Meehan, to representanter for NHL-klubben Buffalo Sabres, i Stockholm og fløy den 5. mai fra Arlanda till John F. Kennedy internasjonale lufthavn i New York.[1]

Nye dopingavsløringer preget også verdensmesterskapet. USAs spiller Corey Millen testet i løpet av turneringen positivt for testosteron. Jevnfør IIHF-reglene skulle laget fratas poeng, men målene som ble scoret av det ikke-dopingtatte laget ble beholdt i resultatet. Dermed vant Tsjekkoslovakia 5–0 (faktisk poengsum 5–4) og Canada 8–0 (faktisk poengsum 8–2). Canadas Randy Carlyle kom også under mistanke, men da A- og B-prøvene hans ikke stemte ble han frikjent for mistanke.[1]

Gruppespill
Pl Lag
 K V U T M+ M– MF P Kvalifisering  URS  SWE  CAN  TCH  FIN  USA  POL  FRG
1  Sovjetunionen 7 7 0 0 36 12 +24 14 Avansement til mesterskapsrunden 3–2 4–3 4–2 4–1 4–2 12–1 5–1
2  Sverige 7 4 2 1 29 20 +9 10[a] 6–5 3–3 6–3 4–2 5–1 3–3
3  Canada 7 5 0 2 45 18 +27 10[a] 4–2 6–4 8–0* 11–0 8–2
4  Tsjekkoslovakia 7 3 2 2 33 15 +18 8 3–1 5–0* 15–0 3–3
5  Finland 7 2 1 4 22 25 −3 5[b] Spill i nedrykksrunden 3–3 7–2 3–1
6  USA 7 2 1 4 20 29 −9 5[b] 6–1 7–4
7  Polen 7 1 0 6 10 59 −49 2[c] 5–3
8  Vest-Tyskland 7 0 2 5 17 34 −17 2[c]
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 236.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) innbyrdes målforskjell; 4) innbyrdes målkvotient;
5) målforskjell i alle kamper; 6) målkvotient i alle kamper; 7) høyest antall scorede mål; 8) loddtrekning.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Innbyrdes oppgjør: Sverige 6–5 Canada.
  2. ^ a b Målforskjell: Finland −3, USA −9.
  3. ^ a b Innbyrdes oppgjør: Polen 5–3 Vest-Tyskland.
Mesterskapsrunde
Pl Lag
 K V U T M+ M– MF P Sluttresultat  URS  CAN  TCH  SWE
1  Sovjetunionen 3 3 0 0 11 4 +7 6 Gull 5–3 1–0 5–1
2  Canada 3 2 0 1 12 11 +1 4 Sølv 4–3 5–3
3  Tsjekkoslovakia 3 1 0 2 5 6 −1 2 Bronse 2–1
4  Sverige 3 0 0 3 5 12 −7 0
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 236.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) innbyrdes målforskjell; 4) innbyrdes målkvotient;
5) målforskjell i alle kamper; 6) målkvotient i alle kamper; 7) høyest antall scorede mål; 8) loddtrekning.
Nedrykksrunde
Pl Lag
 K V U T M+ M– MF P Nedrykk  FIN  USA  FRG  POL
5  Finland 10 5 1 4 35 27 +8 11 6–2 3–0 4–0
6  USA 10 4 1 5 37 40 −3 9 4–3 11–2
7  Vest-Tyskland 10 1 2 7 22 41 −19 4 2–0
8  Polen 10 1 0 9 12 76 −64 2 Nedrykk til B-VM 1990
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 236.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) innbyrdes målforskjell; 4) innbyrdes målkvotient;
5) målforskjell i alle kamper; 6) målkvotient i alle kamper; 7) høyest antall scorede mål; 8) loddtrekning.
Sluttplassering

Sluttplassering for VM 1989

Pl Lag
 K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1  Sovjetunionen 10 10 0 0 47 16 +31 20 VM-gull
2  Canada 10 7 0 3 57 29 +28 14 VM-sølv
3  Tsjekkoslovakia 10 4 2 4 38 21 +17 10 VM-bronse
4  Sverige 10 4 2 4 34 32 +2 10 4. plass
5  Finland 10 5 1 4 35 27 +8 11
6  USA 10 4 1 5 37 40 −3 9
7  Vest-Tyskland 10 1 2 7 22 41 −19 4
8  Polen 10 1 0 9 12 76 −64 2 Nedrykk til B-VM 1990
Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023.
Regler for rangering: 1) plassering i gruppen; 2) poeng; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål; 5) seeding innen turneringen.

Sluttplassering for EM 1989

Pl Lag
 K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1  Sovjetunionen 5 5 0 0 28 7 +21 10 EM-gull
2  Tsjekkoslovakia 5 2 2 1 26 11 +15 6 EM-sølv
3  Sverige 5 2 2 1 19 13 +6 6 EM-bronse
4  Finland 5 2 0 3 15 16 −1 4
5  Polen 5 1 0 4 9 42 −33 2
6  Vest-Tyskland 5 0 2 3 11 19 −8 2
Kilde: Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.
Verdensmestere i ishockey 1989
Europamestere i ishockey 1989

Sovjetunionens flagg
Sovjetunionen
21. tittel (VM)
26. tittel (EM)

Spillere: Artūrs Irbe, Sergej Mylnikov, Vladimir Mysjkin — Ilja Bjakin, Vjatsjeslav Fetisov, Alexej Gusarov, Aleksej Kasatonov, Vladimir Konstantinov, Valerij Sjirjajev, Svjatoslav Tsjalizov — Vjatsjeslav Bykov, Sergej Fjodorov, Sergej Jasjin, Valerij Kamenskij, Jurij Khmyljov, Andrej Khomutov, Vladimir Krutov, Dmitrij Kvartalnov, Igor Larionov, Sergej Makarov, Aleksandr Mogilnyj, Sergej Nemtsjinov, Aleksandr Tsjernytsj.
Trenere: Viktor Tikhonov.

B-VM i ishockey 1989

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: B-VM i ishockey for menn 1989

B-VM i ishockey for menn 1989 var det andre nivået i VM-hierarkiet. Turneringen ble arrangert i Oslo, Lillehammer og Lørenskog i Norge fra 30. mars til 9. april 1989. Kampene ble spilt i Jordal Amfi, Kristins Hall og Lørenskog Ishall.[1]

Norge vant B-puljen og rykket opp til A-puljen for første gang siden 1965.[1] Frankrike oppnådde sin beste plassering i B-VM siden 1951. Sveits, som skulle være vertsnasjon for 1990, var favoritter til å vinne turneringen men skuffet og endte på en fjerdeplass.[2] Nyopprykkede Danmark gjorde god figur men rykket ned til C-VM etter sju strake tap.[1]

Pl Lag
 K V U T M+ M– MF P Opprykk eller nedrykk  NOR  ITA  FRA  SUI  GDR  AUT  JPN  DEN
9  Norge 7 5 1 1 28 16 +12 11[a] Opprykk til A-VM 1990 3–1 1–1 1–6 5–2 8–0 7–4 3–2
10  Italia 7 5 1 1 37 16 +21 11[a] 3–3 7–6 10–1 4–3 6–0 6–0
11  Frankrike 7 4 2 1 29 18 +11 10[b] 5–2 3–5 4–3 5–4 8–0
12  Sveits 7 5 0 2 40 21 +19 10[b] 3–0 7–5 10–0 6–3
13  Øst-Tyskland 7 3 0 4 22 29 −7 6 4–0 1–8 9–0
14  Østerrike 7 2 0 5 25 32 −7 4[c] 4–2 10–3
15  Japan 7 2 0 5 20 34 −14 4[c] 2–1
16  Danmark 7 0 0 7 9 44 −35 0 Nedrykk til C-VM 1990
Kilde: Müller, Stephan (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia 1904–2005. s. 112.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) innbyrdes målforskjell; 4) innbyrdes målkvotient;
5) målforskjell i alle kamper; 6) målkvotient i alle kamper; 7) høyest antall scorede mål; 8) loddtrekning.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Innbyrdes oppgjør: Norge 3–1 Italia.
  2. ^ a b Innbyrdes oppgjør: Sveits 2–5 Frankrike.
  3. ^ a b Innbyrdes oppgjør: Japan 2–4 Østerrike.

C-VM i ishockey 1989

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: C-VM i ishockey for menn 1989

C-VM i ishockey for menn 1989 var det tredje nivået i VM-hierarkiet. Turneringen ble arrangert i Sydney i Australia i perioden 18. til 27. mars 1989. Nederland vant C-puljen og rykket opp til B-puljen, mens vertsnasjonen Australia rykket ned til D-puljen.[1]

Pl Lag
 K V U T M+ M– MF P Opprykk eller nedrykk  NED  YUG  CHN  HUN  BUL  PRK  KOR  AUS
17  Nederland 7 7 0 0 48 15 +33 14 Opprykk til B-VM 1990 8–3 8–5 8–2 4–1 3–1 5–2 12–1
18  Jugoslavia 7 6 0 1 55 15 +40 12 8–1 3–0 8–1 14–1 11–2 8–2
19  Kina 7 4 1 2 31 29 +2 9 5–3 3–3 4–2 10–4 3–1
20  Ungarn 7 3 1 3 32 30 +2 7[a] 7–4 6–3 5–4 9–2
21  Bulgaria 7 3 1 3 35 35 0 7[a] 8–4 6–4 12–5
22  Nord-Korea 7 2 0 5 26 40 −14 4 7–4 8–1
23  Sør-Korea 7 1 1 5 27 46 −19 3 6–2
24  Australia 7 0 0 7 14 58 −44 0 Nedrykk til D-VM 1990
Kilde: Müller, Stephan (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia 1904–2005. s. 112.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) innbyrdes målforskjell; 4) innbyrdes målkvotient;
5) målforskjell i alle kamper; 6) målkvotient i alle kamper; 7) høyest antall scorede mål; 8) loddtrekning.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Innbyrdes oppgjør: Ungarn 7–4 Bulgaria.

D-VM i ishockey 1989

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: D-VM i ishockey for menn 1989

D-VM i ishockey for menn 1989 var det fjerde nivået i VM-hierarkiet. Turneringen ble arrangert i Geel og Heist-op-den-Berg i Belgia i perioden 16. til 21. mars 1989. Belgia og Romania endte på første- og andreplass i puljen og rykket opp til C-puljen.[1]

Det rumenske landslaget skulle opprinnelig ha deltatt i C-VM. Men på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen for Det rumenske ishockeyforbundet, siden turneringen skulle arrangeres i Australia, foretrakk de å spille i gruppe D-VM i stedet.[1]

I gruppe D ble spillere fra alle lag straffet i kampene New Zealand–Storbritannia og Belgia–Romania. Resultatene ble omgjort til uavgjort 0–0 og ble registrert som tap for alle fire lagene. På grunn av Romanias tapte seier (8–3 seier mot Belgia i den spilte kampen), vant Belgia i stedet gruppen og ville i henhold til reglene rykke opp til C-VM som eneste vinner. IIHF mente imidlertid at Romania var blitt for hardt rammet av avgjørelsen og derfor rykket de også opp til C-VM for 1990, som ble utvidet fra åtte til ni lag det året.[1]

Pl Lag
 K V U T M+ M– MF P Opprykk  BEL  ROU  GBR  ESP  NZL
25  Belgia 4 3 0 1 35 9 +26 6 Opprykk til C-VM 1990 0–0* 6–5 8–2 21–2
26  Romania 4 2 1 1 69 7 +62 5 6–6 11–0 52–1
27  Storbritannia 4 1 1 2 19 16 +3 3 8–4 0–0*
28  Spania 4 1 0 3 29 27 +2 2 23–0
29  New Zealand 4 0 0 4 3 96 −93 0
Kilde: Müller, Stephan (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia 1904–2005. s. 112.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) innbyrdes målforskjell; 4) innbyrdes målkvotient;
5) målforskjell i alle kamper; 6) målkvotient i alle kamper; 7) høyest antall scorede mål; 8) loddtrekning.

Sluttplassering

[rediger | rediger kilde]
A-VM 1989
Plass Lag
1  Sovjetunionen
2  Canada
3  Tsjekkoslovakia
4  Sverige
5  Finland
6  USA
7  Vest-Tyskland
8  Polen

B-VM 1989
Plass Lag
9  Norge
10  Italia
11  Frankrike
12  Sveits
13  Øst-Tyskland
14  Østerrike
15  Japan
16  Danmark

C-VM 1989
Plass Lag
17  Nederland
18  Jugoslavia
19  Kina
20  Ungarn
21  Bulgaria
22  Nord-Korea
23  Sør-Korea
24  Australia

D-VM 1989
Plass Lag
25  Belgia
26  Romania
27  Storbritannia
28  Spania
29  New Zealand

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n «Championnats du monde 1989» (på fransk). Hockeyarchives.info. Besøkt 7. januar 2025. 
  2. ^ Dag Langholm (7. april 1989). «Bakover-Sveits - taper 25 millioner på sjokk-resultatet». Verdens Gang: 27. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (på engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. 
  • Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (på engelsk). Moydart Press. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=VM_i_ishockey_for_menn_1989&oldid=24903491»