Værnes
Værnes er et sted i Stjørdal kommune i Trøndelag. Værnes ligger like sør for tettstedet Stjørdalshalsen, og Værnes og Sandfærhus er deler av den samme flate landskapet ved Stjørdalselvas utløp i Stjørdalsfjorden. Stjørdalselva skiller dessuten Værnes fra Lånke. Værnes er også inndelt i to grunnkretser, Værnes og Værnesmoen, i Stjørdal kommune, og er en tidligere militær øvelsesplass.
Historie
[rediger | rediger kilde]Opphavet til navnet er beliggenheten ved den rolige Stjørdalselva, hvor førstestavelsen var betyr «rolig», mens æ-lyden er påvirket av danske embedsmenn. Navnet Vannes ble derfor brukt så sent som i 1890-årene.[1] Enkelte har derfor argumentert for at tettstedet Stjørdalshalsen heller burde hete Værnes eller Varnes.
Værnes var tidligere det definitive maktsentrum i Stjørdalen og omegn, allerede i førkristen tid før år 1000. Snorre Sturlason skrev at det var høvdingen på Værnes, Torberg, som ledet blotingen i fylket sitt, Stjordølafylke. Værnes mistet mye av sin makt da Harald Hårfagre satte Håkon Ladejarl til å styre over hele Trøndelag, men skatt i form av landskyld (varer) gikk antageligvis fortsatt via Værnes før det gikk til Lade. Værnes kirke er fortsatt hovedkirke i Stjørdal (tidligere Værnes) sogn i Stjørdal prosti i Nidaros bispedømme. Værnes gård ble kjøpt av staten i 1887 og konvertert til en militærforlegning, Værnes garnison.
Den nedre delen av Værnes var til tider det tettest befolkede området i Stjørdal, i all hovedsak bebodd av husmenn og strandsittere. I 1800 var det én selveier på Stjørdalshalsen og Værnes, og i 1865 var det seks. På det meste var det trolig mellom 100 og 150 småbruk på Værnes, og da staten overtok området i 1887 var 47 av dem i hevd.[2]
I 1914 ble den første flyvningen foretatt på Værnes, og i 1919 ble de første flyene permanent stasjonert der. Under okkupasjonen sørget tyskerne for å utbedre flyplassen. Trondheim lufthavn, Værnes har blitt regional flyplass for Trøndelag og landets tredje største.[3] Værnes holdeplass på Nordlandsbanen ble åpnet i 1994.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hovd, Rune (2000). Værnes - fra høvdingsete til storflyplass. Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag. ISBN 8299546400.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hans Olav Løkken. «1887 – Værnesmoen». historier.no.[død lenke]
- ^ Hans Olav Løkken. «1914 – Første flyging på Værnes». historier.no.[død lenke]