Tysfjord

Tysfjord kommune Divtasvuona suohkan Tidligere norsk kommune
Land		Norge
Fylke		Nordland
Innbyggernavn		tysfjerding
Grunnlagt		1. januar 1869
Avviklet		31. des. 2019
Adm. senter		Kjøpsvik
Areal		1 463,75 kvadratkilometer
Befolkning		1 974 (2016)
Bef.tetthet		1,35 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger		885
Høyeste topp		Bjørntoppen (1520 moh.)
Tysfjord kommune 68°03′51″N 16°28′50″Ø
Tysfjord på Commons

Tysfjord (lulesamisk: Divtasvuodna; kvensk: Tiitisvuono) var en kommune i distriktet Ofoten i Nordland som eksisterte fra 1869 til 2020. Den 1. januar 2020 opphørte kommunen da den ble delt langs Tysfjorden. Den nordlige del tilfalt Narvik kommune, den sørlige del tilfalt Hamarøy.

Fjorden som kommunen hadde sitt navn etter var en kommunikasjonsvei som lenge bandt kommunen sammen. Men etter at sjøen ikke lenger var viktigste kommunikasjonsåre var den blitt et skille som delte kommunen i to.

Tysfjord grenset mot den tidligere kommunen Ballangen i nordøst, og til Hamarøy i sørvest. I øst hadde Tysfjord en grense mot Sverige, og grenset mot de svenske kommunene Gällivare i øst og Jokkmokk og i sørøst. I nordvest hadde kommunen en kystlinje til Vestfjorden. Tysfjord befant seg omkring Tysfjorden og dens sidearmer. Kommunevåpenet ble godkjent 26. mars 1987 og viste en svart europeisk hummer på sølvfarget bunn.

Tysfjord befant seg i et tradisjonelt lulesamisk språkområde, og den 1. januar 2006 ble kommunen innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Kjøpsvik var administrasjonssenter i Tysfjord kommune;

Kommunereform

Tysfjord herred ble opprettet 1. januar 1869, ved at den daværende Lødingen herredskommune ble delt i Lødingen og Tysfjord. Den 1. januar 1964 ble det foretatt en mindre grensejustering mot Hamarøy

Norske kommuner var fram til midt på 1900-tallet inndelt med grenser slik at ferdselsmønsteret på sjøen bandt kommunen sammen. Tysfjord var lenge den siste kommunen i Norge som var fysisk organisert på begge sider langs en stor fjord. Dette ble avsluttet 1. januar 2020.

I forbindelse med kommunereformen vedtok kommunestyret 24. januar 2017 å gå inn for at Tysfjord skulle slå seg sammen med en eventuell ny storkommune som også skulle omfatte Ballangen og Narvik. Et forslag om å dele kommunen, hvor den nordlige delen slo seg sammen med Narvik og den sørlige med Hamarøy, ble nedstemt. Regjeringen gikk 20. mars 2017 likevel inn for en deling av kommunen, som ble begrunnet blant annet med å fortsatt bevare det lulesamiske miljøet i den sørlige delen av kommunen.

Fylkesmannen i Nordland foreslo å dele kommunen langs Tysfjorden til Mannfjordneset, deretter over land til svenskegrensen, slik at Hellmofjorden tilfaller Hamarøy og Grunnfjorden nye Narvik. Forslaget medfører en arealfordeling på 43 % til Hamarøy og 57 % til Narvik. Regjering og Storting gjorde vedtak i samsvar med fylkesmannens forslag.

1. januar 2020 ble kommunen delt langs Tysfjorden slik at den nordøstlige del ble en del av nye Narvik kommune, den sørlige del tilfalt Hamarøy kommune. Kommunesenteret, tettstedet Kjøpsvik, ble en del av Narvik, mens de andre befolkningssentrene Drag, Storjord, Musken og kirkestedene Hellandsberg og Korsnes, ble overført til Hamarøy kommune. Ved kommunens opphør, hadde den et areal på 1 463,75 km² og et folketall på 1 974.

Geografi

For utfyllende informasjon, se også artikkelen om Tysfjorden

Stetind i tåke er et maleri av Peder Balke.

Geografisk tilhørte kommunen i distriktet Ofoten. Kommunen var den sørligste i Ofoten regionråd. Tidligere hørte området til distriktet Salten. Tysfjord, Hamarøy og Steigen omtales ofte samlet som Nord-Salten og i enkelte interkommunale sammenhenger som HTS-kommunene.

Tysfjord omfatter grovt sett landområdene rundt Tysfjorden, rundt fjordarmene, og inn mot grensa til Sverige. Med unntak av åslandskapet nord for Hellandsberg er hele kommunen preget av bratte og dels høye fjell som stiger opp fra dype fjorder. Tidligere var befolkingen spredt i flere små veiløse grender i fjordbunnene og i trange daler mellom fjellene langs fjordene.

Den største innsjøen er Baugevatnet helt i øst og delvis i Sverige. Sørvest for vatnet ligger Bjørntoppen som er kommunens høyeste punkt med en høyde på 1 520 meter over havet og isbreen Gihtsejiegŋa. Om lag 12,5 kilometer nordøst for Kjøpsvik ligger Stetind som ble kåret til Norges nasjonalfjell i 2002. I Tysfjorden, mellom Kjøpsvik og Drag, ligger Hulløya som med sine 22 km² er Tysfjords største.

Fra Hellmobotn er det 6,3 kilometer i luftlinje til svenskegrensa.

Geologi

Rundt 40 prosent av Tysfjord dekkes i vest av paleo-proterozoisk grunnfjell som er over 1,79 milliarder år gamle. Dypbergartene størknet antakelig i løpet av ti millioner år og har omtrent samme alder som bergarter i den vestlige delen av Troms. En oppstrømmende magma har delvis blandet seg med arkeisk grunnfjell og størknet dypt nede i jordskorpa. Vanlige bergarter med denne strukturen er mangeritt og charnoctitt.

I øst er 60 prosent av kommunen av øvre dekker fra den kaledonske fjellkjedefolding. Vestdelen av dette brede beltet er et nord-sør-gående bånd av skifer og fyllitt, det såkalte Kölidekket. Umiddelbart innenfor dette følger et noe eldre midtre dekke av granitt og øyegneis. Nord-Europas dypeste grotte, Råggejávrrerájgge, ligger i Tysfjorden, like etter Musken som er halveis inni hellemofjorden.

Flora og fauna

Tysfjorden har rike fiskeforekomster og verdens største sildefiske foregår her hver vinter. Silda trekker til seg flokker med spekkhoggere. Verdens nordligste etablerte hummerbestand finnes i Tysfjorden, noe som det henvises til i kommunevåpenet.

Klima

Tysfjord har en gjennomsnittstemperaturen mellom november og mars som ligger under frysepunktet. I januar er gjennomsnittet −2,7 grader celsius. Oktober er den måneden med mest nedbør, med et gjennomsnitt på 154 millimeter og mai regnes som tørrest med 54 millimeter nedbør.

Det er midnattssol fra slutten av mai til midt i juli. Mørketiden varer fra først i desember til midten av januar.

Naturreservater

Tysfjord har tre naturreservater. Bekkenesholmen i Skrovkjosen ble opprettet i 1928 og regnes som det første naturreservatet i Norge. Ramnholmen ligger i Vestfjorden øst for Korsnes og Mannfjordbotn ligger omgitt av høye fjell i bunnen av Mannfjorden.

Næringsliv

The Quartz Corp (TQC) på Drag er en høyteknologisk bedrift med over 150 ansatte per 2023. Bedriften utvinner og proseserer ultraren kvarts. I 2023 ble det besluttet å utvide kapasiteten, noe som betyr nye 100 arbeidsplasser.^{[trenger referanse]}

Norcem har en moderne sementfabrikk i Kjøpsvik, med ca. 110 ansatte. Sementfabrikken ble etablert i 1918, og driften er basert på store forekomster av kalkstein.

Offentlig administrasjon, litt turisme og jordbruk er de andre hovednæringene i Tysfjord. Tidligere var næringskombinasjonen jordbruk-fiske vanlig i Tysfjord.

Ellingsen Seafood og Nordlaks har lakseoppdrett i området.

Kommunikasjon

For utdypende informasjon om samferdsel i Tysfjord, se også artikkelen Tysfjorden.

Trafikanter må krysse Tysfjorden med bilferge. MF «Stetind» til kai i Bognes, hvor to trafikkerte samband har utgangspunkt. (september 2012)

Grenseleden over fjellet til Sverige er en gammel handelsvei og flyktningerute.

Foto: Winand Klar (2011)

Europavei 6 går igjennom den ytre delen av kommunen og krysser over Tysfjorden med bilferge mellom Bognes på «sørsiden» og Skarberget på «nordsiden». Fra Bognes er det også fergeforbindelse over Vestfjorden til Lødingen. Den sørlige delen av Tysfjorden krysses av et samband mellom Drag og Kjøpsvik, et samband som av mange blir benyttet som et alternativ til europaveisambandet.

Fra europaveien går det fylkesvei til Korsnes. Fra riksvei 827 går det en vei sørover fra Drag til Hellandsberg, og fra Kjøpsvik nordover til Hundholmen.

Grendene som ligger langs fjordarmene har ingen veiforbindelser. Storå, Nevervika, Kjerrvika, Hulløya, Nordbukt, Musken og Hellmobotn har hurtigbåtforbindelse med Drag og Kjøpsvik. Gressvik ved Grunnfjorden har Kjerrvik, på motsatt side av fjorden, som nærmeste anløp av hurtigbåt. Ellers spredte fraflyttede gårder langs fjordarmene.

Fra Hellmobotn går Grenseleden til Sverige. Turstien har tidligere vært brukt som handelsvei og under 2. verdenskrig som flyktningerute.

Historie

Ved Bogvetten (midt i bildet), ble det foretatt en grensejustering i 1964.

Tysfjorden formannskapsdistrikt ble opprettet den 1. januar 1869 under Salten fogderi etter en deling av Lødingen. Formannskapsdistriktet hadde en utbredelse omtrent etter de grensene kommunen har i dag. Det ble foretatt en mindre grensejustering den 1. januar 1964 der området øst for Bogvetten og Herøyklubben ved Korsnes ble overført fra Hamarøy til Tysfjord. Området som ble berørt hadde et areal på om lag 16 kvadratkilometer og 33 innbyggere fordelt på gårdene på Tysnes og i Molvika. I 1908 ble skriveformen gjort om til Tysfjord.

Fra å være en samisk bygd tidlig på 1800-tallet har Kjøpsvik blitt utbygd som industri- og administrasjonssenter i kommunen.

Kommunereformen 2016

Utdypende artikkel: Kommunereformen i Norge

I forbindelse med kommunereformen la Telemarkforskning den 7. mars 2016 frem en rapport. Den foreslo kommunesammenslåing mellom Tysfjord, Ballangen, Evenes, Narvik, Gratangen og Lavangen.

I et kommunestyremøte den 3. mai 2016, vedtok Tysfjord å stoppe arbeidet med kommunereformen og avlyse planene om rådgivende folkeavstemning. Økonomiske hensyn tvang likevel gjennom sammenslåinger. Både Ballangen og Tysfjord var oppført i register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), og Tysfjord hadde i 2012 et underskudd på 9,3 millioner, som de ikke greide å dekke inn på to år.

Den 1. november 2016 vedtok Tysfjord kommunestyre at de gikk inn for deling av kommunen mellom Hamarøy i sør og Ballangen/Narvik i nord. Den 24. januar 2017 vedtok kommunestyret i Tysfjord likevel sammenslåing med Ballangen og Narvik med 11 mot 6 stemmer. Kommunestyret i Ballangen hadde på dette tidspunkt allerede fattet et vedtak om sammenslåing.

Kultur og utdanning

Tysfjord ligger i kjerneområdet for lulesamisk språk og kultur. En del av befolkningen er sjøsamer av lulesamisk opprinnelse, og kommunen har et spesielt ansvar for immateriell samisk kultur.

Korsnes kirke (2008)

Kirker

Tysfjord hovedkirke ligger i Kjøpsvik. Det er en betongkirke bygd i 1975 med plass til 400. Kirken for Drag og Helland ligger på Hellandsberg like sør for Drag.

Korsnes kirke er Tysfjords eldste kirke og er en langkirke bygd i 1889.

Lulesamisk senter

På Drag ligger det lulesamiske senteret Árran. Bygningen har en rekke funksjoner både innenfor administrasjon og undervisning med en museumsdel og en lulesamisk barnehage. Senteret har en av Sametingets avdelinger og er et senter for språk- og kulturarbeidere. Árran arrangerer også kurs i lulesamisk språk.

Utdanningsinstitusjoner

Tysfjord kommune har per 2013 tre grunnskoler som ligger i Kjøpsvik, Drag og Storjord. Grunnskolen i Drag er den eneste i Norge som underviser i lulesamisk språk.

I 2009 vedtok kommunestyret å legge ned Musken skole (Måske skåvllå) som underviste i lulesamisk. De fem elevene ble overført til Drag skole.

Knut Hamsun joarkkaskåvllå på Hamarøy har en avdeling på Drag.

Turisme

Naturopplevelser

Av naturopplevelser blir ofte Nord-Europas Råggejávrrerájgge, Stetind, Grenseleden og hval- og havørnsafari fremhevet. Leiknes helleristningsfelt, som ligger mellom Bognes og Korsnes, har som motiver blant annet jakt og en spekkhogger.

Severdigheter

Tysfjord Museum har avdelinger i Kjøpsvik og Korsnes. I Kjøpsvik ligger blant annet lensmannsgården som også har vært direktørbolig for sementfabrikken.

På Korsnes er det et eldre bygningsmiljø som blant annet består av bårstue, stabbur, fjøs og brygge fra 1800-tallet da bygda hadde sin storhetstid.

Forslag til UNESCOs verdensarvliste

I 2002 ble Tysfjord foreslått til UNESCOs verdensarvliste sammen med Hellmofjorden og Rago nasjonalpark i en oppføring kalt «Det lulesamiske området» i henhold til de kulturelle og naturlige kriteriene III, V, VII, VIII og IX.

Tusenårssted

Tysfjord kommunens tusenårssted er Korsnes som er et historiske sentrum ved utløpet av Tysfjorden. Korsnes er et tidligere handelssted som hadde hurtigruteanløp og som viser gammel bosetting i området. Korsnes har også lokalt bygdemuseum. I 2000 ble Kirkespillet arrangert på Korsnes.

Overnattingsbedrifter

Det er overnattingsbedrifter i Kjøpsvik og på Storjord.

Tysfjord var vennskapskommune med Kirisji i Leningrad oblast i Russland og Gällivare i Sverige.

Kjente tysfjerdinger

Mikal Urheim har blant annet vært med på å utforme regler for det lulesamiske skriftspråket.

Foto: Familien Urheim (2013)

• Hallvard Devold (1898–1957), fangstmann og polarpioner
• Mikal Urheim (1932–2020), forfatter, predikant og lærer i lulesamisk språk.
• Jack Berntsen (1940–2010), visedikter, musiker og sanger.
• Frank A. Jenssen (1952–2017), forfatter og fotograf.
• Sven-Roald Nystø (1956–), sametingspresident 1997–2005
• Stig Gælok (1961–), en lulesamisk forfatter.
• Erlend Elias Skoglund Bragstad (1982–), frisør og realitystjerne
• Magdalene Norman (1877–1979) fotograf, spesielt kjent for sine portretter. Fra Korsnes i Tysfjord
• Inga Karlsen (1934–), kommunepolitiker, samepolitiker, forfatter, salmedikter, kulturarbeider.
• Marion Anne Knutsen (1987–), forbilde, ildsjel, kåret til årets nordlending 2016

Litteratur

Nils A.Ytreberg: Tysfjord i fortid og nutid: Nordland Portland cementfabrik A/S 1918–1943. Kjøpsvik 1943.

Eksterne lenker

• Tysfjord kommunes offisielle hjemmeside Arkivert 29. april 2016 hos Wayback Machine.
• Hjemmesiden til Stetind, Norges nasjonalfjell.
• Karl M. Paulsen: Skole på lulesamisk i fornorskningstida. Musken skole.
• Niels A. Ytreberg