Tvangsfôring
Tvangsforing av mennesker eller dyr kan utføres bl.a. ved å føre et rør via nese til magesekk, hos den som skal tvinges til å motta ernæring.
Hos mennesker
[rediger | rediger kilde]Tvangsernæring kan innebære at en sonde føres gjennom nese, svelg, og spiserør, til magesekken, såkalt sondeernæring.
Tvangsernæring kan også føres inn i blodårer (såkalt intravenøs ernæring) i form av væsker som inneholder elektrolytter og glukose. Dette gjøres med ei nål som er koblet til plastrør/-slange.
Europa
[rediger | rediger kilde]Holger Meins ble tvangsforet av Vest-Tysklands myndigheter, i 1974.
Leger
[rediger | rediger kilde]World Medical Association vedtok i 1975 i Tokyoerklæringen at leger ikke skal foreta tvangsmating ved sultestreik under noen omstendigheter:
- «Når en fange nekter å ta til seg næring og legen anser ham eller henne for å være i stand til å gjøre en ubundet og rasjonell bedømning omkring konsekvensene av slik frivillig avvisning av næring, skal han eller hun ikke mates kunstig. Avgjørelsen omkring fangens kapasitet til å gjøre en slik bedømning skal bekreftes av minst en annen, uavhengig lege. Konsekvensene av å nekte å ta til seg næring skal forklares for fangen av legen.»
WMA har ingen formell myndighet til å håndheve dette vedtaket, og det følges derfor ikke av alle leger.