Ildblomsterfluer
Ildblomsterfluer | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Tropidia Meigen, 1822 | |||
Populærnavn | |||
ildblomsterfluer | |||
Hører til | |||
Eristalinae, blomsterfluer, Aschiza, fluer | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 24, 2 i Europa, én i Norge | ||
Habitat: | ved ferskvann | ||
Utbredelse: | Holarktis, Afrika | ||
Inndelt i | |||
Ildblomsterfluer (slekten Tropidia) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 24 kjente arter, én av dem er funnet i Norge. De er knyttet til fuktige områder, for eksempel takrørskog.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Middelsstore (7–12 mm), slanke, svarte blomsterfluer med gule flekker på bakkroppen. Kroppen virker helt naken. Fasettøynene er nakne og møtes i pannen hos hannene. Antennene er festet på et kort fremspring i pannen og er nokså korte, det tredje leddet rundet. Ansiktet er litt hvelvet uten markert midt-knøl. Thorax er omtrent kvadratisk, matt svart, skuldrene med lys bestøvning. Bakkroppen er avlang, svart, det andre og tredje leddet har store, firkantede, oransjegule sideflekker. For- og mellombeina er svarte og gule, bakbeina helt svarte, lårene fortykkede med en kraftig, trekantet tann på undersiden nær spissen. Leggene er noe krummede. Vingene er glassklare, vingemerket knapt synlig.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Disse fluene finnes i fuktige løvskoger og våtmarker, særlig der det vokser takrør og dunkjevler. De kan lokalt være svært tallrike. Larvene utvikler seg i vann, gjerne mellom røttene til takrørene. De voksne fluene besøker gjerne blomster. De flyr i mai-august.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Slekten finnes i Holarktis og i Afrika, med flest arter i Afrika og Amerika. I Norge er Tropidia scita funnet langs kysten av Østlandet og Sørlandet..
Systematisk inndeling / europeiske arter
[rediger | rediger kilde]- Fluer (Brachycera)
- Muscomorpha
- høyerestående fluer [Cyclorrhapha)
- Aschiza
- familie blomsterfluer (Syrphidae)
- underfamilie Eristalinae
- gruppe Xylotini
- slekten ildblomsterfluer, Tropidia Meigen, 1822
- Tropidia fasciata Meigen, 1822 – Europa, ett gammelt funn fra det sørlige Finland i Norden, sjelden
- mørk ildblomsterflue, Tropidia scita (Harris, 1780) – finnes langs kysten av Sørlandet og Østlandet i Norge
- slekten ildblomsterfluer, Tropidia Meigen, 1822
- gruppe Xylotini
- underfamilie Eristalinae
- familie blomsterfluer (Syrphidae)
- Aschiza
- høyerestående fluer [Cyclorrhapha)
- Muscomorpha
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
- Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
- Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Sjekkliste over norske arter.
- Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
- Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
- Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) ildblomsterfluer i Global Biodiversity Information Facility
- (no) ildblomsterfluer hos Artsdatabanken
- (sv) ildblomsterfluer hos Dyntaxa
- (en) ildblomsterfluer hos ITIS
- (en) ildblomsterfluer hos NCBI
- (en) Kategori:Tropidia (Syrphidae) – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- www.syrphidae.com/ – the Syrphidae website Arkivert 11. november 2020 hos Wayback Machine.
- Norsk entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
- Foto av Tropidia scita