Tredimensjonal

«3D» omdirigeres hit. For annen bruk, se 3D (alternativ).

En kube er en tredimensjonal, geometrisk form, altså en matematisk form med tre dimensjoner: høyde, dybde og bredde.

Med tredimensjonal mener vi at et gjenstand eller matematisk figur har tre dimensjoner, det vil si en utstrekning både i høyden, bredden og dybden. Alt vi betrakter og omgås i den fysiske, konkrete verden rundt oss, er tredimensjonalt. Dette kan vi sanse direkte gjennom berøring, kroppens bevegelser og balansefølelse og gjennom lydinntrykk som forandrer seg. Særlig viktig for denne opplevelsen er imidlertid menneskets to øyne som skaper et stereoskopisk dybdesyn. Det gir oss visuelle opplysninger om de tredimensjonale omgivelsene, om avstander og størrelser i et rom eller volum. Visuelle effekter i filmer, datagrafikk og annet som skal gi en optisk illusjon av en slik tredimensjonal virkelighet, kalles ofte 3D og 3D-effekter.

Todimensjonale objekter betegner først og fremst flate bilder. En slik bildemessig flatevirkning kalles ofte grafisk. Endimensjonal kan i overført betydning bety «enkel og grunn» og brukes for å beskrive en personlighet, et uttrykk eller noe annet som mangler dybde og utstrekning og er flatt og kjedelig.

Matematisk tredimensjonalitet

Det finnes en rekke tredimensjonale geometriske former, det vil si matematisk definerte grunnformer med et tenkt volum. Det er bare i matematisk teori vi møter «ekte» en- og todimensjonale figurer, som punkt, linje og flate. Vi kan forestille oss slike, men i praksis ser vi dem først når de står på et ark, der punkt og linje har fått bredde og utstrekning, og arket og streken har en viss tykkelse og dermed strengt tatt har en utstrekning også i dybden.

Visuelle 3D-effekter

Andrea Pozzos takmaleri i St. Ignazio-kirken i Roma viser et mylder av skikkelser og oppadstrebende søyler. Disse er formet som en anamorfose på et flatt tak, det vil si med et fortegnet perspektiv som gir en tredimensjonal optisk illusjon når det sees fra et bestemt punkt. Den malte, «falske» arktitekturen og figurene er også eksempel på barokkens trompe-l´oeil-maleri.

Tredimensjonalitet har alltid vært viktig i billedkunstens forsøk på å etterligne eller gjenskape virkeligheten. Det gjelder alt fra skulpturelle uttrykk som Venus fra Willendorf, oldtidsrelieffer og greske statuer til 3D-effekter innen male- og tegnekunsten, det være seg skyggelegging, objekter som overlapper hverandre, perspektivtegning, Trompe d'oeil, op-kunst, fotorealisme eller moderne dataskapt 3D-design.

Det er også utviklet flere bildeteknikker og apparater for å gi en forsterket stereoskopisk virkning i et flatt bilde, altså en tredimensjonal rom- og dybdevirkning som egentlig ikke er der. Slike teknikker omfatter først og fremst stereofotografi og tredimensjonal film samt holografi og stereogrammer som gir en tredimensjonal synsopplevelse i et flatt mønster.

• 
  «Tekanna fra Utah» er en klassisk, dataskapt 3D-modell som første gang ble lagd ved universitetet i Utah i USA i 1975. Datagrafikk er som annen grafikk og bildekunst optiske illusjoner og effektmakeri og omfatter en rekke teknikker og uttrykk, blant annet for å gi inntrykk av et tredimensjonalt rom.
• 
  Dette stereofotografiet fra 1901 gir litt forskjellige synsinntrykk til hvert øye og dermed en forsterket romvirkning. Effekten oppnås lettest ved hjelp av et holdeapparat eller stereoskop som vist på bildet, men motivet kan også betraktes med et ufokusert, «fjernt» blikk der høyre og venstre bilde smelter sammen til ett på midten. Bytter bildene plass, kan det samme oppnås gjennom kraftig skjeling.
• 
  Luftfoto av et landskap ved Kumano City i Japan i form av et stereofotografi eller bearbeidet stereogram. Stereovirkninga oppstår når en skjeler kraftig og får bildene til å flyte sammen til et tredje bilde på midten. Teknikken brukes blant annet til nøyaktig kartlegging.

Se også

• Dimensjon
• Geometriske former
• Optisk illusjon
• Stereoskopi – tredimensjonal film – stereofotografi -- stereogram – holografi
• 3D-grafikk