Nikolas V
| Nikolas V Nicholas V | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Tomaso Parentucelli Antagelig 15. nov. 1397[1][2]  Sarzana, Liguria | ||
| Død | 24. mars 1455[2] (57 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Bibliotekar, katolsk prest (1422–), katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Peterskirken Grotte Vaticane | ||
| Dåpsnavn | Tommaso Parentucelli | ||
| Valgt | 6. mars 1447 | ||
| Innsatt | 19. mars 1447 | ||
| Saligkåret | 1455 | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Eugenius IV | ||
| Etterfølger | Callistus III | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Pave Nikolas V, opprinnelig Tommaso Parentucelli (født 15. november 1397 i Sarzana i Liguria i Italia, død 24. mars 1455 i Roma) var pave fra 1447 til sin død.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Tommaso Parentucelli var før sitt pavevalg visekansellist fra 1443, erkebiskop av Bologna fra 1444 og kardinal fra 1446, med Santa Susanna som tittelkirke. Etter et konklave i Roma på bare to dager og 18 deltakende kardinaler ble han valgt til pave den 6. mars 1447, og kronet 19. mars.
Hans første store fremgang var da det store skisma ble endelig overvunnet da den (mot)pave som Baselkonsilet hadde innsatt, Felix, trakk seg i 1449. Så fulgte det meget vellykkede Hellige År 1450, og keiserkroningen av Fredrik III i 1452. Alt dette bidro til å styrke pavedømmets prestisje etter mange tiårs nærmest ynkelige omdømme.[trenger referanse]
Samtidig representerer Nikolas V slutten på den såkalte konsiliarismen. Pavens autokratiske selvforståelse og regjeringsstil utløste motstand i Kirkestaten[trenger referanse], og i 1453 brøt det ut et opprør i Roma som snart slo feil. Samme år erobret de osmanske tyrkerne Konstantinopel, noe som gjorde det klart for paven at kirkens oppfordring om en europeisk enhet for å forsvare den kristne europeiske kultur mot muslimene hadde slått feil.[trenger referanse]
Som byggherre, kunstmesen og fremmer av den humanistiske bevegelse utrettet pave Nikolas store ting.[trenger referanse] Han går for å være den første virkelig humanistisk dannede pave[trenger referanse] og grunnla Vatikanbiblioteket.
Humanisten Giannozzo Manetti gjengir i sin pavebiografi fra 1455 den talen Nikolas V holdt for kardinalene fra sitt dødsleie. Der fremlegger paven sine beveggrunner for sin energiske innsats for vitenskap og kunst. Den romerske kirkes autoritet og vesen kan kun forstås rett hvis man benytter disse vitenskaper som redskap for å studere dens opprinnelse og vekst.[trenger referanse] For de udannede massers tro var det dessuten nødvendig å frembringe ytre tegn for kirkens storhet, ved kunst og praktutfoldelse. Hans «åndelige testamente» var dermed en oppfordring til det ettertiden kjenner som humanismen.[trenger referanse]
Manetti skildrer i sin Nikolas-biografi pavens omfattende program for Romas fornyelse, et program som han bare fikk begynt på: Restaurering av alle 40 stasjonskirker, gjennomgripende ombygginger av Vatikanet og utvidelser av dets festningsverker.[trenger referanse] Han begynte også på en utvidelse av Peterskirken. Nikolas V tenkte ikke bare på kirker og palasser, men forbedret også gater, broer, vannledninger, brønner og befestningsverker. Blant malerne begunstiget han flere med oppdrag, ikke minst Fra Angelico.
Nikolas V og Norge
[rediger | rediger kilde]Nikolas V var involvert i striden om valg av erkebiskop av Nidaros etter Aslak Bolts død. Både han, domkapitlet og kong Christian I av Danmark og Norge hadde hver sin kandidat til embete. Pavens kandidat var Henrik Kalteisen, domkapitlets kandidat var Olav Trondsson, og kongens kandidat var biskop Marcellus av Skálholt. Pavens mann vant valget, og Kalteisen ble valgt til erkebiskop av Nidaros, 28. februar 1452. Han var en upopulær erkebiskop, og frasa seg embetet i 1458.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nicolaus V – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
