Tibet
| Tibet | |||
|---|---|---|---|
.jpeg) | |||
|
| |||
| Land |  Kina | ||
| Areal | 2 500 000 km² | ||
| Befolkning | 3 002 166 (2010) | ||
| Bef.tetthet | 1,2 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 4 380 meter | ||
 Tibet 29°39′N 91°06′Ø | |||
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| ||||||
| Det historiske Tibet som kreves av tibetanske eksilgrupper | ||||||
| Tibetanske områder definert av Folkerepublikken Kina | ||||||
| Den autonome region Tibet (områder kontrollert av Folkerepublikken Kina) | ||||||
| Krevd av India som del av Aksai Chin | ||||||
| Krevd av Folkerepublikken Kina som del av Den autonome region Tibet | ||||||
| Andre områder historisk innenfor den tibetanske kulturelle sfære | ||||||
Tibet er tradisjonelt et land i Asia bestående av tre regioner Ü-Tsang, Kham og Amdo med veldefinerte grenser. Navnet brukes ofte om «Den autonome region Tibet» (TAR), som er det Kina refererer til som Tibet. Dette er også det området den tibetanske regjeringen har hatt mest kontroll, så man kan si at TAR er en fastsettelse av den tibetanske stat.
Tibet kalles ofte «det tibetanske kulturområdet».
For tibetanere er det liten forskjell på tibetanske områder i og utenfor TAR. For dem Tibet tilsvarer det tradisjonelle Tibet, og det ser på området som et uavhengig land okkupert av Kina (Men de krever ikke uavhengighet).[trenger referanse]
Det meste av de tibetanske områdene utenfor TAR har status som “Autonome tibetanske prefekturer”, og har tibetansk flertall i landområdene (Mens kinesere stort sett bor i urbane områder)
Navnet Tibet, tidligere også skrevet Thibet har kommet til norsk og andre europeiske språk via arabisk Ṭībat eller Tūbātt (طيبة، توبات) og tyrkisk Töbäd ("Høydene").
Den autonome region Tibets landområde dekker 471.700 km². Området befinner seg på et høyt nivå omgitt av store fjell. I syd er Himalaya og elven Yarlung Zangbo (Tsangpo) som får navn etter den indiske grensen til Brahmaputra. Gjennomsnittshøyden i landskapet er 4.900 meter over havet. Foruten den autonome regionen inkluderer det tibetanske kulturområdet deler av de kinesiske provinsene Qinghai, Sichuan, Gansu og Yunnan, og grenser til den autonome regionen Xinjiang Uyghur, og av andre land India (Jammu og Kashmir), Nepal, Bhutan og Myanmar. Området er rikt på mineraler, men økonomien er likevel lite utviklet. Området har hatt få velutviklede veier, men kineserne har gjort en del for å modernisere. I 2006 åpnet man jernbane mellom Xining og Lhasa.
Land og folk
[rediger | rediger kilde]Tibetanerne er et eget folkeslag med et eget språk og en egen identitet. Innbyggertallet er på omkring 2.500.000. Det bor mange tibetanere også i de omkringliggende områdene. Tibetansk språk tilhører de sinotibetanske språkene, akkurat som kinesisk og burmesisk. Mange tibetanere lever av å drifte eget småbruk. De får melk og kjøtt fra jakkveg. Den største del av bosetningen finnes i elvedalene i sør og øst, mens høysletta og høyfjellsområdene er nærmest ubebodde. Skogområdene i sørøst gir verdifullt tømmer. Nomadene holder jak, sauer, geiter og hester. Jaksmør er et viktig meieriprodukt.
Naturrikdommer
[rediger | rediger kilde]Det anslås at Tibet har oljereserver verdt 4000 milliarder euro. Flere store elver, som Brahmaputra, Mekong, Salween, Yangtze og Irrawaddy, har sitt utspring i Tibet. Økt befolkning i regionen gjør at ferskvannstilgang er en stadig mer verdifull ressurs.
Religion
[rediger | rediger kilde]Tibet er sterkt preget av tibetansk buddhisme. Dens lære har tatt opp i seg en rekke trekk fra den tradisjonelle religionen som kalles bøn. På 600-tallet kom tibetanerne i kontakt med buddhismen, både fra indisk-nepalsk og kinesisk side. I 779 ble det første tibetanske kloster grunnlagt. Klostrene har opp i gjennom tiden spilt en stor rolle i samfunnets oppbygning.
Da den store femte Dalai Lama døde i 1680, ble dette holdt hemmelig i 15 år. Den tiende, ellevte og tolvte Dalai Lama ble valgt ved loddtrekning. Den niende, trettende og den nåværende fjortende ble valgt av tibetanske utsendinger på jakt etter den rette reinkarnasjonen. Dagens Dalai Lama er født i 1935, og har uttalt at han kanskje vil bli den siste.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Tibetansk tidsregning innledes med den mytiske kongen Nyatri Tsenpo, som skal ha regjert fra 127 f.Kr..
En viktig tradisjonell handelsvei gikk fra Bengal gjennom Sikkim til Lhasa. Tidlig på 600-tallet e.Kr. ble Tibet samlet til ett rike med Lhasa som hovedstad, og gjennom fremragende militær organisasjon ble det snart en asiatisk stormakt. I året 634 ville den tibetanske keiseren Songtsän Gampo gifte seg med en kinesisk prinsesse. Dette nektet kineserne å akseptere. Songtsän Gampo angrep først handelsruter inn til i Kina. Deretter gikk han til angrep på selve Kina. Aggresjonen stanset ikke før kineserne gikk med på å gi ham en kvinne av passende rang. Tibet førte flere kriger med Kina og erobret i 763 den kinesiske hovedstad Chang'an. I 842 førte interne stridigheter til kongehusets fall. Tibetanerne underkastet seg Mongolriket på slutten av 1240-tallet, some ble til Yuan-dynastiet under Kublai-khan i 1271.[trenger referanse]
I 1368 opphørte forbindelsen mellom Tibet og Yuan Dynastiet (Mongolene). En serie geistlige og verdslige fyrster fulgte hverandre inntil overhodet for den religiøse ordenen Gelug, Dalai Lama, med hjelp av den mongolske fyrsten Gushri Khan overtok den verdslige makt 1642 og ble landets statsoverhode. I 1653 var Dalai Lama i Beijing, der det ikke-kinesiske mandsjudynasti hadde makten fra 1644. Etter mønster fra mongolertiden ble Dalai Lama nå betraktet som keiserens religiøse lærer, mens keiseren skulle være hans beskytter.
I 1720 ble en kinesisk militærekspedisjon sendt til Lhasa, og Kina fikk for første gang en fast representasjon i Lhasa. I 1792 grep Kina inn for å slå tilbake en invasjon fra Nepal. På 1800-tallet gjorde Storbritannia flere mislykkede forsøk på å opprette forbindelser med Tibet, dels for å fremme handelen over grensen, dels av frykt for russisk ekspansjon. Under grenseforhandlingene mellom Storbritannia, Tibet og Republikken Kina i begynnelsen av 1900-tallet fikk britene å innlemmet et mindre område rundt Tawang klosteret i Arunachal Pradesh i indisk territorium. Kineserne refererer til hele Arunachal Pradesh som Sør-Tibet, og krever det som del av kinesisk territorium.
Da keiserdømmet ble styrtet i 1911, utviste tibetanerne i 1912 alle kinesere fra Tibet og gikk inn for å styrke sin selvstendighet. De erklærte seg som uavhengig republikk og fungerte med en uavhengig regjering frem til den kinesiske okkupasjonen tok til [1]. Høsten 1950 angrep den kinesiske hær Tibet, og etter å ha nedkjempet sporadisk motstand fra den tibetanske regjeringshær, nådde den Lhasa i 1951. En avtale ble inngått mellom den tibetanske og den kinesiske regjering, som gav kineserne hånd om forsvar og utenrikssaker, mens Tibet skulle beholde sitt indre selvstyre. Dalai Lama ble værende i håp om at fredelig sameksistens med okkupantene var mulig, men flyktet i eksil i 1959 fordi man trodde at hans sikkerhet var i fare.
Konflikter
[rediger | rediger kilde]
Kinas forhold til Tibet har skapt en serie konflikter. En av de siste er nedskytingen av Kelsang Namtso idet en gruppe soldater eller grensepoliti skulle oppbringe en gruppe som forsøkte å flykte til Nepal og India. Hvert år flykter rundt 2.500 tibetanere til nabostatene Nepal og India over tildels ugjestmilde fjellstrøk.
Den særegne tibetanske kultur
[rediger | rediger kilde]Tibet har siden første halvdel av 1990-tallet opplevd en stor tilstrømning av Han-kinesere, som er den dominerende folkegruppen i Kina, til et punkt hvor de nå utgjør nær halvparten av innbyggerne i Lhasa. Denne immigrasjonen hjelpes bl.a. ved at Den kinesiske regjering lokker med spesielle goder for de som flytter til Tibet. Et av tilbudene er dispensasjon fra ettbarnsregelen, som i store deler av østlige Kina håndheves strengt for å få bukt med befolkningsveksten.[1]
Enkelte eksiltibetanere, som Tsomo Vestre i Den Norske Tibetkomité, har uttalt frykt for at denne immigrasjonen og den økonomiske vekst setter den buddhistiske kultur og det skjøre økosystemet i fare, og anklager kinesiske myndigheter for et bevisst forsøk på å undergrave Tibets særegne kultur.[2]
Da en stor andel av næringslivet i Lhasa nå drives av Han-kinesere har det ført til at andre medlemmer av denne folkegruppen gjerne kommer foran i rekken når det gjelder jobb[1]., noe som har gjort det vanskelig for etniske tibetanere å delta i den økonomiske veksten. Samtidig fører økt ubtygging av infrastruktur og kommunikasjon, særlig ferdigstillelsen av en jernbane fra Xining til Lhasa i 2006, til frykt blant etniske tibetanere for økt immigrasjon og større eksponering av tibetansk kultur.[3]
Opptøyer i 2008
[rediger | rediger kilde]- Hovedartikkel: Opptøyene i Tibet 2008
I mars 2008 fant det sted store opptøyer i Tibet med voldelige sammenstøt der over 140 mennesker ble drept. Dette har blitt sett på som noen av de største opptøyene siden 1959.
