Robert Cray
| Robert Cray | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. aug. 1953[1][2][3][4] (71 år)Columbus[5] | ||
| Beskjeftigelse | Gitarist, sanger, låtskriver | ||
| Utdannet ved | Denbigh High School Lakes High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Americana Lifetime Achievement Award for Performance (2017)[6] Blues Music Award | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Blues[7] | ||
| Instrument | Gitar,[8] vokal[9] | ||
| Aktive år | 1974– | ||
| Plateselskap | Mercury Records | ||
| Nettsted | http://www.robertcray.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Robert Cray (født 1. august 1953 i Colombus, Georgia) er en amerikansk bluesartist og sanger som debuterte i 1980.
Cray ble valgt inn i Blues Hall of Fame i 2011,[10] har blitt belønnet med fem Grammy Awards,[11] han leder sin egen gruppe (Robert Cray Band) og har dessuten en anerkjent solokarriere.[12]
Karrieren
[rediger | rediger kilde]Tidlig i tenårene begynte Cray å spille gitar, og han startet sitt første band kalt Steakface samtidig med at han begynte å studere arkitektur for å utdanne seg til arkitekt. Steakface ble beskrevet som «the best band from Lakewood you never heard of».[13] Crays gitarspill og sang var en viktig del i låtene på bandets liste, som var skrevet av Jimi Hendrix, Quicksilver Messenger Service, Fleetwood Mac, The Grease Band, Blodwyn Pig, Jethro Tull, Spirit og The Faces.
Da han hadde fylt tyve år hadde han sett Albert Collins, Freddie King og Muddy Waters opptre på konserter, og han startet sitt eget band som han turnerte med mellom college-byer på USAs vestkyst. På slutten av 1970-tallet bodde han i Eugene i Oregon. Mens han bodde i Eugene startet han Robert Cray Band og inngikk et samarbeid med Curtis Salgado i Cray-Hawks. I filmen National Lampoon's Animal House var han bassist i bandet Otis Day and the Knights, men han ble ikke kreditert i rulleteksten. I 1982 skrev Cray kontrakt med Mercury Records, og han fikk en Grammy for det tredje albumet, Strong Persuader.
På konserter varmet Cray opp for for eksempel Eric Clapton, mens han som soloartist også spilte for fulle hus i større konsertlokaler.
Vanligvis spiller Cray på gitarer fra Fender (Telecaster og Stratocaster), og Fender har to Robert Cray signature Stratocastere. Robert Cray Custom Shop Stratocaster produseres i USA, mens Robert Cray Standard Stratocaster er en billigere modell som produseres i Ensenada, Mexico.
På John Lee Hookers album Boom Boom spiller Cray gitarsoloen i nummeret «Same Old Blues Again», og på albumet The Healer spiller han en gitarsolo i «Baby Lee». Robert Cray Band spiller med Hooker på tittelsporet til albumet Mr. Lucky. Her spiller Cray sologitar, synger og småprater han med Hooker gjennom hele sangen.
Robert Cray ble invitert til å opptre under «Guitar Legends»-konsertene i Sevilla, Spania under Expo '92. Der spilte han et av sine signaturnumre, «Phone Booth». En av de andre legendariske gitaristene som opptrådte på den samme blueskonserten var Albert Collins.
Han fortsatte å reise på turneer, og å gjøre nye opptak. Cray opptrådte på Crossroads Guitar Festival, og åpnet for Eric Clapton på verdensturneen hans i 2006–2007. I Fargo, Nord-Dakota kompet han for Clapton under Cream-nummeret «Crossroads».
Grammy awards
[rediger | rediger kilde]- 1999: Best Contemporary Blues Album for Take Your Shoes Off – Robert Cray Band.
- 1996: Best Rock Instrumental Performance for SRV Shuffle – delt med Art Neville, B.B. King, Bonnie Raitt, Buddy Guy, Dr. John, Eric Clapton og Jimmie Vaughan.
- 1988: Best Contemporary Blues Recording for Don't Be Afraid Of The Dark – Robert Cray Band.
- 1987: Best Contemporary Blues Recording for Strong Persuader – Robert Cray Band.
- 1986: Best Traditional Blues Recording for Showdown! – delt med Albert Collins og Johnny Copeland.
Diskografi
[rediger | rediger kilde]Album
[rediger | rediger kilde]| År | Album | US Blues[14] | US[14] | UK[15] |
|---|---|---|---|---|
| 1980 | Who's Been Talkin'? | - | - | - |
| 1983 | Bad Influence | - | #143 | - |
| 1985 | False Accusations | - | #141 | #68 |
| 1985 | Showdown! (spilt inn med Albert Collins og Johnny Copeland) |
- | - | - |
| 1986 | Strong Persuader | - | #13 | #34 |
| 1988 | Don't Be Afraid of the Dark | - | #32 | #13 |
| 1990 | Midnight Stroll | - | #51 | #19 |
| 1992 | I Was Warned | - | #103 | #29 |
| 1993 | Shame + A Sin | - | #143 | #48 |
| 1995 | Some Rainy Morning | #2 | #127 | #63 |
| 1997 | Sweet Potato Pie | #3 | #184 | - |
| 1999 | Take Your Shoes Off | #2 | #181 | - |
| 2001 | Shoulda Been Home | #2 | - | - |
| 2003 | Time Will Tell | #3 | - | - |
| 2005 | Twenty | #2 | - | - |
| 2007 | Live From Across The Pond | #1 | - | - |
| 2008 | Live At The BBC | #7 | - | - |
| 2009 | This Time | #2 | - | - |
| 2010 | Cookin' In Mobile | #5 | - | - |
| 2012 | Nothin But Love | - | - | - |
Samlealbum og nyutgaver
[rediger | rediger kilde]- In Concert – konsertalbum – 1999
- Who's Been Talkin' (sluppet på nytt som Too Many Cooks i 1990, og sluppet på nytt som Who's Been Talkin' i 2001)
- Heavy Picks – The Robert Cray Band Collection – 1999 – U.S. Top Blues Albums #9
- The Best Of Robert Cray edition of 20th Century Masters / The Millennium Collection - 2002 - U.S. Top Blues Albums #11[14]
Singler
[rediger | rediger kilde]| År | Tittel | U.S. Mainstream Rock Tracks Chart[16] | U.S. Billboard Hot 100 Chart[16] | UK Singles Chart[15] |
|---|---|---|---|---|
| 1986 | «Smoking Gun» | #2 | #22 | - |
| 1987 | «I Guessed I Showed Her» | #28 | - | - |
| 1987 | «Right Next Door (Because of Me)» | #27 | #80 | #50 |
| 1987 | «Nothin' But A Woman» | - | - | - |
| 1988 | «Don't Be Afraid of the Dark» | #4 | #74 | - |
| 1988 | «Night Patrol» | - | - | - |
| 1989 | «Acting This Way» | #24 | - | - |
| 1990 | «Consequences» | #32 | - | - |
| 1990 | «The Forecast (Calls for Pain)» | #11 | - | - |
| 1992 | «Just a Loser» | #33 | - | - |
| 1993 | «1040 Blues» | - | - | - |
| 1996 | «Baby Lee» (John Lee Hooker med Robert Cray) |
- | - | #65 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 53080[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69345zs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0187042, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ americanamusic.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 958, Wikidata Q99181182
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 960, Wikidata Q99181182
- ^ Tatt opp i Blues Hall of Fame i 2011 Arkivert 22. mars 2012 hos Wayback Machine. (besøkt 27. august 2012)
- ^ Oversikt over antall Grammys på www.grammy.com (besøkt 27. august 2012)
- ^ Robert Crays offisielle nettsted (besøkt 27. august 2012)
- ^ "Steakface" PNW Bands
- ^ a b c «Allmusic ((( Robert Cray > Charts & Awards > Billboard Albums )))».
- ^ a b Roberts, David (2006). British Hit Singles & Albums (19th utg.). London: Guinness World Records Limited. s. 125. ISBN 1-904994-10-5.
- ^ a b «Allmusic ((( Robert Cray > Charts & Awards > Billboard Singles )))».
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Robert Cray – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Robert Cray på Internet Movie Database
- (en) Robert Cray hos The Movie Database
- (en) Robert Cray på Apple Music
- (en) Robert Cray på Discogs
- (en) Robert Cray på MusicBrainz
- (en) Robert Cray på Spotify
- (en) Robert Cray på Songkick
- (en) Robert Cray på Last.fm
- (en) Robert Cray på AllMusic
- Robert Cray på Facebook
- Robert Cray på Myspace
- Robert Cray at Allmusic
- Review of Time Will Tell