Hopp til innhold

Operasjon Claymore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Svolværraidet»)
Operasjon under andre verdenskrig
Operasjon Claymore
Del av Norge under andre verdenskrig
Soldater ser på tanker med fiskeolje i brann.
Dato 4. mars 1941
Sted Norges flagg Svolvær, Stamsund, Henningsvær og Brettesnes
Resultat
Alliert seier
Parter
Tysklands flagg Tyskland
Tap
1 skadet 228 tatt til fange
Kart
Operasjon Claymore
68°14′04″N 14°33′51″Ø

Operasjon Claymore var en aksjon som ble gjennomført av britiske og norske styrker 4. mars 1941 i Svolvær, Stamsund, Henningsvær og Brettesnes. I Norge er operasjon Claymore blitt kalt Svolværraidet og Lofotraidet.

Aksjonen[rediger | rediger kilde]

Aksjonen ble gjennomført av britiske og norske soldater, som ble ført til Lofoten av en orlogsstyrke på fem britiske jagere og to troppetransportskip.[1] 52 norske soldater fra Kompani Linge (Norwegian Independent Company No. 1), blant dem Martin Linge, deltok.

Claymore-operasjonen førte til at skip på tilsammen 19 000 tonn ble senket,[2] blant annet hurtigrutens DS «Mira» og et tysk fabrikkskip MS «Hamburg», og 18 bedrifter ble ødelagt. 213 tyskere og tolv NS-medlemmer ble tatt til fange.[2] Blant den lokale befolkningen valgte 314 å bli med over til Storbritannia.[2]

Reichskommissar Josef Terboven beordret represalier mot lokalbefolkningen og nærmere 100 mennesker ble arrestert.[2] Disse ble først internert på Åneby i Hakadal og ble sommeren 1941 overføret til Grini fangeleir.[2]

På britisk side var det stor tilfredshet med utfallet av Claymore. Man så det som et eksempel på et vellykket kommandooppdrag. Det var flere vellykkede kommandooppdrag i samme område.

Innsatsstyrken i Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt (HV-16) har tatt sitt navn etter operasjonen.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olav Riste (1987). Utefront. Norge i krig. 7. Oslo: Aschehoug. s. 60. ISBN 8203111440. 
  2. ^ a b c d e Svolværraidet. Norsk krigsleksikon 1940–45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 410. ISBN 82-02-14138-9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]