Agnat

Agnater betegner de personene man nedstammer fra i mannslinje.

Et annet begrep for dette, opprinnelig fra adelsgenealogien, er sverdsiden. Det motsatte av agnater er kognater, der linjen går gjennom ett eller flere kvinneledd. Slekt (i snever forstand) har i størstedelen av verden tradisjonelt vært regnet etter mannslinjen, og slektsnavn og stand har tradisjonelt fulgt mannslinjen. Et typisk eksempel er at adelskap så godt som alltid utelukkende følger mannslinjen. De fleste monarkier hadde tidligere agnatisk tronfølge; Norge hadde det frem til 1990. Også odelsloven i Norge bygget frem til 1970-tallet på agnatisk suksesjon.

Gjennom nyere tids navnelovgivning i skandinaviske og mange andre land, kan et slektsnavn føres videre gjennom kvinneledd. I Norge bruker navneloven av denne grunn ikke lenger begrepet slektsnavn, men begrepet etternavn.

I mange miljøer utenom byene har slektsbegrepet fra gammelt av også omfattet avstamning gjennom kvinneledd, blant annet når en jente arvet en gård som ble ført videre ved arv til barna hennes.

I Norge er en del kjente slektsnavn som nå brukes i mannslinjer, arvet fra formødre, gjennom kvinnelinjer, til dels gjennom flere generasjoner kvinner. Eksempler er Munthe, Skanke (med flere skrivemåter), Thrane og Vogt.