Øyeren
| Øyeren | |||
|---|---|---|---|
 Utsikt over Øyeren og Sandstangen i Trøgstad | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Akershus, Østfold | ||
| Kommune | Lillestrøm, Rælingen, Enebakk, Indre Østfold | ||
| Areal | 73,27 km², med Svellet og elvedeltaet: 84,7 km²[1] | ||
| Reguleringshøyde | 101,34–98,94 moh. [2] | ||
| Magasinvolum | 157 mill. m³[2] | ||
| Dybde | 76 m (maks)[3] 14 m (snitt)[3] | ||
| Nedbørfelt | 40 441,63 km²[3] | ||
| Tilløp | Glomma, Leira, Nitelva, Børterelva | ||
| Utløp | Glomma | ||
| Posisjon | |||
 Øyeren 59°48′N 11°13′Ø | |||
Øyeren er en innsjø i Glomma-vassdraget. Innsjøen ligger i Enebakk, Lillestrøm og Rælingen kommuner i Akershus fylke og Indre Østfold kommune i Østfold fylke. Innsjøen ligger 101 meter over havet og det største dypet på 75,5 meter er rett utenfor Rånes helt sør i Enebakk.
Ved Glommas utløp i nord er Nordens største innlandsdelta med mange øyer som skiller Øyeren fra den mindre innsjøen Svellet vest for Fetsund tettsted. Nesten hele den nordlige delen av innsjøen er bare 1 - 3 meter dyp.[3]
Medregnet Svellet er Øyeren Norges niende største innsjø med et areal på 84,7 km². Slik NVE regner Øyeren uten Svellet og elvedeltaet er Øyerens areal 73,27 km².[1] Våtmarksområdene ved utløpet for Glomma, Leira og Nitelva ble sammen med hele Svellet og den nordlige del av Øyeren fredet som naturreservat i henholdsvis 1975 (Nordre Øyeren inklusive Svellet og elvedeltaene) og 1992 (Sørumsneset).
Svellet
[rediger | rediger kilde]Svellet, eller Svelle, kaltes før for Draget, angivelig fordi at båtene i dette området måtte dras gjennom småkratt og kjerr; et annet navn har også vært Nykjua.[4] Svellet er en variabel innsjø.[4]
Fiskearter i Øyeren
[rediger | rediger kilde]Det har vært registrert 25 fiskearter i Øyeren, som dermed regnes som den innsjøen i Norge med flest fiskearter. Før oppdemmingen av Glommavassdraget fantes det også laks og ål der. I en rapport skrevet av Åge Brabrand (2002)[5] er det oppført at 25 arter kan finnes. Av disse er forekomsten av ål og lagesild beskrevet som tvilsom. De to stingsildartene er oppført som konkurransesvake. Asp er i 2006 oppført som sårbar på Bernkonvensjonens (1982) liste III.[6]
- Niøyefamilien: Bekkeniøye
- Laksefamilien: Ørret, sik, lagesild, harr, laks (satt ut på 1800-tallet, utryddet)
- Loddefamilien: Krøkle
- Gjeddefamilien: Gjedde
- Karpefamilien: Mort, gullbust, stam, vederbuk, asp, laue, flire, brasme, ørekyt, karuss
- Stingsildfamilien: nipigget stingsild, trepigget stingsild (konkurransesvak)
- Brosmefamilien: Lake
- Abborfamilien: Hork, abbor, gjørs
- Ulkefamilien: Steinulke
- Ålefamilien: Ål (utryddet)
Regulering
[rediger | rediger kilde]
Mørkfoss Dam ble bygget i 1862. Vannstanden i magasinet ble da lagt 1 meter høyere enn det som tidligere hadde vært naturlig vannstand. Differansen mellom høyeste og laveste vannstand ble også betydelig redusert.[7]
Den nåværende reguleringskonsesjonen ble gitt i 1934. Laveste regulerte vannstand (LRV) er fastsatt til kotehøyde 98,94 moh. Høyeste regulerte vannstand (HRV) er fastsatt til 101,34 meter.
Vannstandsmålinger blir jevnlig publisert av Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB).[8]
Ferdsel
[rediger | rediger kilde]Da det var tømmerfløting i vassdraget måtte tømmeret enten tas inn ved Fetsund eller fraktes til sørenden for å slippes videre. Fraktingen ble avsluttet i 1985.
Dampbåten "Strømmen" ble satt i rutetrafikk i 1885 mellom Lillestrøm, Årnestangen, Flateby og Sandstangen. Trafikken ble innstilt 1927.[9]
"MS Øyeren" frakter turister på charterbasis og med faste avganger i sommersesongen.[10]
Demningene ved Bingsfossen og Rånåsfoss i Glomma er de eneste hindringene for småbåt-trafikk mellom Trøgstad og Fåberg ved Lillehammer. Ved mulighet for også å passere demningen ved Funnefoss kan småbåter uhindret dra til Storsjøen i Odalen og til Kongsvinger kraftverk.
Vassdrag som drenerer til Øyeren
[rediger | rediger kilde]Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. april 2014
- ^ a b «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. februar 2015
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 7. mai 2014
- ^ a b «Vadfiske i Svelle i gamle dager». Fet Historielag. Besøkt 3. februar 2018.
- ^ Brabrand, Åge (2002): Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren 1994–2000: Langtidsutvikling og forvaltning av fiskesamfunn (PDF). UiO og Akershus fylkeskommune. Besøkt 29. mars 2008
- ^ Miljøstatus i Oslo og Akershus om sjeldne fiskearter Arkivert 14. august 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Gjerde, Harald: «Deltaets historie» Arkivert 4. november 2004 hos Wayback Machine.
- ^ GLBs nettsted
- ^ «Øyeren informasjonssenter». Arkivert fra originalen 3. desember 2008. Besøkt 11. mai 2008.
- ^ «MS Øyeren». Arkivert fra originalen 2. mai 2008. Besøkt 11. mai 2008.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Søbye, Øystein & Solberg, Sverre (2012): Øyeren og elvene, KulTurforlaget, ISBN 978-82-92255-10-0
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Øyeren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Dybdekart Øyeren, NVE
