Spalteåpning
Spalteåpninger (latin: stomata) er spalteformede åpninger i huden (epidermis) som finnes hos høyere planter. Hver åpning omkranses av to lukkeceller som regulerer åpningen ved hjelp av safttrykket i lukkecellene.[1] Safttrykket reguleres av konsentrasjonen av glukose og kaliumioner i lukkecellene. Gjennom spalteåpningen tar plantene opp karbondioksid til bruk ved fotosyntesen, mens de skiller ut oksygen og vanndamp.[1]
Spalteåpningene er hos de fleste planter vanligvis åpne om dagen og lukket om natten. Antall spalteåpninger kan gå opp til 30 000 pr. cm² på undersiden av bladene.[1] Planter med flyteblader, som for eksempel vannliljer, har åpningene på oversiden av bladene, ellers ville de ikke kunne ta opp CO2 til fotosyntesen, eller kvitte seg med overskudd av O2.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Store norske leksikon (2005-2007). «spalteåpninger». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 13. januar 2025.