Stensgata (Oslo)
Stensgata | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Stensgata (1–51) | ||
Land | Norge | ||
Strøk | Adamstuen, Lindern | ||
Bydel | St. Hanshaugen | ||
Kommune | Oslo | ||
Kommunenr | 0301 | ||
Navngivning | 1879 | ||
Navnebakgrunn | Sten gård | ||
Tilstøtende | Thereses gate, Margrethe Munthes plass, Brageveien, Ullevålsveien, Sognsveien, Kirkeveien | ||
| |||
Stensgata 59°55′56″N 10°43′57″Ø | |||
Stensgata (1A–51B, 2–50) er en gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går fra Thereses gate ved Margrethe Munthes plass til Kirkeveien. Den har navn etter Sten (eldre Steinn) gård som lå ved Stensparken i middelalderen.
Stensgata består i hovedsak av boliggårder. Opp til Ullevålsveien er det stort sett leiegårder fra slutten av 1800-tallet. Husene videre er fra 1920-tallet.
Nobelprisvinneren Sigrid Undset bodde som barn i nr. 5 i årene 1894-97 da leiegården var nyoppført,[1] tegnet av arkitekt Frithjof Aslesen som mange andre i strøket. Undset var da 12-15 år og skrev senere om sin tid der i erindringsboken Tolv år.[2] I diktet hennes heter det:
- Og jeg har denne gaten kjær
- slik som den ligger, stygg og grå.
- for jeg har lært å lengte her
- mot alt jeg ikke kunne få.
Fra 1925 ble Møllers tran produsert i nr. 40. Gården brant i 1936, og ble gjenoppbygget som et moderne produksjonsanlegg på Sinsen/Løren, bydel Grünerløkka (Østre Aker, i 1938 (Peter Møllers vei 13).[3]
Nr 49 er Eugene Hanssens aldershjem. Kvartalet har flere eldreinstitusjoner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Stensgata», Oslo byleksikon
- ^ Sigrid Undset: Tolv år
- ^ [1] «Strategisk plan for Hovinbyen», byantikvaren i Oslo (s. 70)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Knut Are Tvedt, red. (2000). «Stensgata». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 410. ISBN 82-573-0815-3.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.