Sowetoopprøret

Soweto-opprøret er betegnelsen på en rekke trefninger mellom skoleungdom og myndigheter i Soweto, Sør-Afrika den 16. juni 1976. Flere hundre skoleungdom ble drept, mens over 1000 ble skadet.

16. juni er i dag offentlig høytidsdag i Sør-Afrika under navnet National Youth Day

Grunner til opprøret

De konkrete grunnene for opprøret var at myndighetene ønsket å bytte undervisningsspråk i townshipen fra engelsk til afrikaans, hvor afrikaans var assosiert til det undertrykkende regimet. Afrikaans var ikke de fargedes morsmål. Det var vanligvis bantu. Afrikaans er et språk som stammer fra nederlandsk og var boernes språk.

Opprøret regnes som et vendepunkt i antiapartheidkampen, og spredde seg snart utover hele landet.

Selve opprøret

I alt var det 20 000 mennesker som demonstrerte. Politiet regnet med at 556 mennesker ble drept og 4 000 ble såret. Opprøret varte ut til 1978, men tilsvarende opprør med utgangspunkt i ungdomsskoler fortsatte utover hele 1980-tallet i Sør-Afrika. I boka Mandelas land basert på intervjuer forfatteren har hatt med Nelson Mandela beskrives begynnelsen på opprøret slik:

16.juni 1976. Dagen falt på en onsdag og det var en kjølig morgen i Soweto. Desmond Tutu får en foruroligende henvendelse til prestekontoret. De skyter på barna.

Hans kollega, David Nkwe, fortalte etterpå hva som skjedde. Han sto utenfor St.Pauls-kirken i Soweto da han så mange skolebarn nede i veien. De lo og danset, hoppet og sang. Noen av dem hilste på presten de kjente. – Vi har stukket av fra skolen, jublet ungene. I flere uker hadde de forberedt en protest mot at de måtte bruke boernes språk på skolen. Det sto også på plakatene de bar. Her kom de protesterende små. En demonstrasjon. Ingen stor sak. Lærerne – svarte som hvite – skjønte ikke hva som gikk av ungene. Skolebarn fra andre deler av Soweto kom og hentet «deres» unger. De låste seg inn den stengte porten. Hm, hvor hadde de fått nøkkel fra?
Barna løper. Så blir de stanset av en liten gruppe hvite politimenn. Demonstrasjonen er ulovlig. De skyter med tåregass. Ungene rekker høyre knyttede neve i været. Nytt våpen. Ladegrep. Fyr. Hector Pieterson står langt framma og er den førte som blir skutt. En venn løfter ham opp og bærer ham ut av veien. Hectors søster, Antoinette, løper ved siden av. En fotograf udødeliggjør situasjonen for alltid

Ofre

Det er uenigheter om tallene på de døde. Det varierer fra 200-600. Den daværende regjeringen hevdet at bare 23 studenter ble drept. Antall sårede ble antatt å være over 1 000 menn, kvinner og barn.

Medias rolle

TV-bilder fra opprøret ble viktige. Fotografiet av Hector Pietersons lik, tatt av fotografen Sam Nzima ble vist sammen med mange andre bilder på TV-kanaler over hele verden og gjorde sitt til fordømmelsen av apartheid-regimet.

Litteratur

• Kristiansen, Tomm (1996): Mandelas land: en fortelling om frihet, Cappelen forlag, ISBN 82-02-16175-4

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.