Slaget ved Warksow
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
| Slaget ved Warksow | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Gyldenløvefeiden | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Sverige | Danmark-Norge | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Otto Wilhelm von Königsmarck | general Rumohr | ||||||
| Styrker | |||||||
| 3 500 til 3 800 mann | 5 000 til 5 400 mann med fem mortere og 16 skyts | ||||||
| Tap | |||||||
| 170 falne | Uklart, 5 000 sagt å ha overgitt seg | ||||||
Slaget ved Warksow 18. januar 1678greg. var en militær trefning mellom Sverige på den ene og Danmark og fyrstedømmet Brandenburg-Preussen på den andre siden. Dette mindre kjente slaget ble også kjent som slaget ved Alte Fehr.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]I september 1677 kom kongen av Danmark-Norge, Christian V til Rügen med 4 000 soldater som ble fraktet dit med danske orlogsskip og transportfartøyer som senere tok med seg 3 000 brandenburgske soldater som sluttet seg til okkupasjonsstyrkene på Rügen. Disse gikk på land ved den nordøstlige odde på Jasmund og begynner å spre seg på øya. Det var bygget to skanseverk på sørsiden av Rügen som forsvarte fergeovergangen til fastlandet med byen Stralsund. Den ene ble raskt inntatt av Christian V i oktober 1677, Men Königsmarck beholdt en garnison på 600 mann på fergeskansen på den andre siden av sundet vendt mot Stralsund. Et dristig angrep med en eskadre av flere krigsskip som kom seg til en holme like ved sundet ble slått tilbake av sterk svensk artilleriild. Beleiringen trakk seg ut gjennom høsten og Christian V dro tilbake til København.
Med overlegne danske styrker på Rügen kunne ikke Königsmarck komme Stettin til hjelp. Byen under beleiring i slaget om Stettin. Men mot senåret hadde danskene omorganisert sine tropper, og nesten bare vervede soldater av mindre verdi ble tilbake i mindre antall. 2 000 mann under general Lehndroff var utkommandert for å delta i slaget om Stettin. Dessuten hadde det vært mangel på ly og næringsmidler på den skrinne øya som de skulle overvintre på slik, at moralen i de vervede styrkene var lav.
Königsmarck derfor ville dra fordel av dettei et overraskelsesangrep. Da et tøvær løste opp isen over sundet fikk han derfor hentet fram båtene og skip som var holdt i beredskap.Han fraktet fraktet han sine styrker over Stralsund til Nyskansen på Rügen om aften og avledet general Rumohr med en konvoi av en kaper med tretti mindre fartøyer. Det var sendt ut falske rykter om landgang på Wittou/Wittby i forveien. Etter å ha gått på land på Rügen ved Nyskansen fikk han et døgn på seg til å forberede seg til slaget. General Rumohr hadde nektet å angripe landgangsoperasjonen på Nyskansen, men ventet på at svenskene skulle kom ut i åpent lende.
Om morgen den 8. januar 1678 marsjere Königsmarck sin hær nordover mot det indre av øya Rügen og nådde en stort eng hvor den danske hæren var oppmarsjert.
Slagoppstillingen
[rediger | rediger kilde]Så snart Königsmarck hadde ført sin hær dit, stilte han opp hæren i de tre tradisjonelle slagorden i to linjer med venstrefløyen som består av syv skvadroner, senteret med fire bataljoner av fotfolk og høyrefløyen med fem skvadroner og en dragonskvadron.
Rumohr som hadde kommet til landet under Nyskansen ved Warksow, stilte sin hær opp i tre slagorden med seks skvadroner med ryttere i hver fløy og fire bataljoner i senteret samt en reserve på ni skvadroner og bataljoner. Han hadde 16 feltskyts med seg.
Slaget
[rediger | rediger kilde]Der vist det sterkere artillerivåpenet hos svenskene avgjørende for med deres ildkraft fikk de slått vekk den danske høyre fløyen som var holdt utenfor slagets gang så Königsmarck kunne konsentrer seg om den venstre fløyen av danskenes hær som var oppgitt å være på 5 000 til 5 400 mann i alt. Da Königsmarck overfører tropper om fra den venstre fløyen til den høyre fløyen fikk general Rumohr syn på bevegelsene og ville rekognoserer nærmere. Etter å ha ridde opp enget til egne høyre fløy som lå på noe høyere land ble han beskutt og falt av sin hest.
Med et sterkt flankeangrep med både egen høyrefløy og senter satte Königsmarck sterkt press på danskene som slåss hardnakket tilbake mens det svenske venstrefløyen kunne holde ned det danske senteret. Rumohr hadde stilt seg opp langs strekningen med myrlend slik at angrepet ikke kunne kom over og dermed måtte ryttere omgår denne for å angripe danskene på deres flanke. I mellomtiden hadde det svenske artilleriet blitt ført så nær at på kloss hold pepret de løs inn i det danske fotfolket i senteret og på deres venstre fløy.
Allerede ved starten blir general Rumohr dødelige såret så det oppstår forvirring da offiserer kom i krangel om hvem som skulle overtar befalen og det var ingen som ville overtar ledelsen i et slag som var allerede ved å kom utenfor kontroll. De danske ryttere støttet av deres infanteri slåss så hardt at svenskene vike helt til et motangrep endelige fikk slått hull på deres forsvar. Så snart den danske venstre fløyen var slått på flukt vendt så svenskene seg mot senteret som etter en kort kamp overgir seg en masse.
Königsmarck med vilje hadde latt være å engasjerer senteret fordi det var på fløyene danskene hadde deres beste og mer lojale styrker i en hær hvis mesteparten består av vervede tysker som hadde vist seg mindre pålitelige i tidligere strid. Restene av det danske rytteriet var utslettet eller tvunget til å rømte øya, resten overgir seg rundt på hele øya i dager etterpå, fortet på Jasmund overgav seg den 11. januar 1678.
Tapene er dessverre ikke enkelt å få kjennskap på, men visse dokumenter vist at det var langtfra et enkelt slag med stor tap for svenskene i visse enheter som Smålandska Ryttere. 200 skulle ha blitt massakrert av finnerne da soldatene nektet å gir seg, det var 2 000 til 2 400 hester i den danske hæren og alle var tatt eller felt. 5 000 skulle ha blitt tatt til fange under slaget, men det virker mer sannsynlig at det var resultatet av felttoget der hele Rügen var gjenerobret fremfor den direkte konsekvensen av slagets gang. Bare to danske offiserer unnslapp ved å tar en båt til Usedom.
Etterspillet
[rediger | rediger kilde]Seieren ved Warksow var en viktig rekrutteringskilde for Königsmarck som ut av disse fem tusen fanger kunne rekrutter mange nok til å forsterke egne styrker som kunne går ut på herjingstoger mot Brandenburg. Det var i en fortegnelse vist at det var 23 kompanier i kavaleriet mot bare 8 fra Danmark som var vervede styrker. Selv om en stor del var brandenburgske styrker var de rask med å deltar i herjingstoger hvor de utøvdet overgrep på den brandenburgske befolkningen.
Christian V var rasende over nyheten og meldninger om bruk av vervede tyske soldater som var i dansk sold så han organisert et nytt ekspedisjon nå med hovedsakelige norske tropper som hadde vist seg langt mer pålitelige. Etter Niels Juel hadde med sin flåte kommet til Kalmarsund der de observerer den svenske flåten som lå der, besluttet han å krysser utenfor Rügen for å få bukt med kaprerplaget derfra. I september 1678 kunne Niel Juel henter de brandenburgske styrker ved Palmerort og seilt så til ved den lille fiskerbyen Witby på Rügen. Med 250 fartøyer og 8 000 mann seilt danskene og brandenburgerne rundt om, holdt svenskene i uråd om hvor landgangen skulle skjer. Først den 12. september startet angrepet da brandenburgerne fra Palmerort kom over mens 1 800 danskere og nordmenn kom på land ved Wittby. Det kom til harde trefninger hvor svenskene var blitt slått vekk, men ikke før 57 drepte og 52 sårede var falt hos danskene og nordmenn. De svenske tapene var større.
Königsmarck etter harde forfektninger hvor hundrer var falt under kampene, trakk seg ut av Rügen og etterlatt seg en garnison på 500 mann i en nybygget skanse som kort etterpå overgir seg til de allierte under et mytteri i 16. september. Siden da var Stralsund satt under beleiring fram til den 15. oktober da byen kapitulerer. Bare en måned senere den 15. november kapitulere den siste svenske festningen i Greifswald. Alle tyske besittelser holdt av Sverige var gått tapt. En svensk hær på 11 000 mann fra Riga som fikk marsjerer gjennom polske områder måtte snur i januar 1679 ved Welau ikke langt fra Tilsit.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Ulf Sundberg, Svenska Krig 1521-1814, Stockholm : Hjalmarson & Högberg, 1998, ISBN 91-89080-14-9