Skuteviken (Bergen)
| Skuteviken | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
 Skuteviken 60°24′08″N 5°19′17″Ø | |||
Skuteviken er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus. Det grenser mot støket Ladegården i øst og strøket Bergenhus i vest, og ligger således mellom Bergenhus festning og Sverresborg i øst og Rothaugen i vest, avgrenset i sør av baksiden av bebyggelsen i Nye Sandviksvei. Området ligger ved selve Skuteviken som er en liten bukt av Byfjorden.
Skuteviken utgjør en grunnkrets i Bergen kommune som hadde 447 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,04 km². Strøkets lokale buekorps heter Skutevikens Buekorps, og er byens eldste gjenværende buekorps.
Bebyggelsen i Skuteviken framstår i dag som svært pittoresk med gamle trehus og trange smau, og de fredete Skuteviksbodene langs fjorden.
Historie
[rediger | rediger kilde]Skuteviken vokste frem som en isolert forstad til Bergen, i ly av Sverresborg som ble bygget i 1183. Da baglerne og birkebeinerne kjempet sommeren 1198, hadde baglerne skipsflåten sin liggende i Skuteviken. Allerede på 1600-tallet ble Skuteviken omtalt som et gammelt område, men først på 1900-tallet ble det veiforbindelse langs stranden til byen. I Skuteviken ble små trehus reist uten noen overordnet plan, og veksten foregikk i særlig grad frem mot slutten av 1700-tallet.
Navnet Skuteviken kommer antagelig av at kjøpmennene på Bryggen brukte fjæren på Bradbenken og i Skuteviken til opptrekksplass når skutene skulle kjølhales. Skuteviken er mest kjent for sine bøkkere og slaktere. På grunn av støy og lukt fra bøkkerverkstedene ble disse gjerne plassert litt utenfor sentrum. Det var bøkkerverksteder på Nordnes og i Sandviken også, men flest var det i Skuteviken, og der finner vi i dag navnene Bøkkergaten og Bøkkersmuget. Under første verdenskrig døde næringen nesten ut. Bøkkere ble også kalt «kipere» (fra tysk Küpe = tønne),[1] og i Skuteviken var den såkalte «kippermusikken» fast innslag i nyttårsfeiringen frem til bergensbrannen i 1916. Da hadde det vært tradisjon i over hundre år at deltakerne samlet seg på Skutevikstorget nyttårsaften, gjerne utkledd som til karneval. Man trommet på bøtter, blikkspann og kjeler, blåste i fløyter og slo på instrumenter som ble kalt «kikhoster», der bråket kom fra lokk med bjeller på som ble smelt sammen, og strenger spent over en boks med småstein eller spiker som raslet når en slo på strengene. Flokken marsjerte oppover Skuteviksveien gjennom Steinkjelleren og Øvregaten ned til Torgallmenningen. Mange sluttet seg til opptoget underveis, og avhengig av været kunne bråket pågå i noen timer, for dette årvisse rabalderet var noe politiet så stort på.[2] I dag lever denne folkefesten videre i Florø som «Kjippen».[3]
På 17-1800-tallet var alle slaktere i Bergen samlet i Skuteviken. Da det nye slaktehuset ble bygget i 1919 på området til tidligere Småmøllen, ble det slutt på slaktingen i Skuteviken.
Skuteviksbryggen
[rediger | rediger kilde]
Skuteviksbryggen kan være Bergens eldste bevarte brygge. Det har vært brygge der siden 1200-tallet. Sin nåværende form fikk den på slutten av 1800-tallet, og var i aktiv bruk som søppelkai frem til 1975.[4]
Stormen «Nina» i januar 2015 som rev ned spiret på Rosenkrantztårnet, raserte også Skuteviksbryggen. Fra 1865 hadde rutebåtene stopp på den gamle trebryggen. Etter en ombygging til steinkai med den ytterste delen fortsatt i tre, fikk Skuteviksbryggen en viktig rolle da renovasjonsvesenet satte slepebåten «Oscar» - på folkemunne kalt «Kaggeoscen» - i rute til pudrettfabrikken i Breiviken[5] som tok imot råstoffet fra Sandvikens kaggedoer. Det luktet derfor stramt rundt den gamle bryggen, som på folkemunne ble kalt «bossbryggen». Den trafikken ble det slutt på i 1975, men dermed ble Skuteviksbryggen også stående og forfalle frem til 2018, da Roger Iversen[6] avtalte å utbedre bryggen med kjerneved av furu.[7] Veden fra Sogn skal senere behandles med salt hvert kvartal.[8]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. desember 2022. Besøkt 5. januar 2020.
- ^ Olav Gorseth: «Historisk nyttårskarneval i Bergen», Bergensavisen 31. desember 2020
- ^ https://www.nrk.no/sognogfjordane/nyttarsfesten-er-like-stor-som-grunnlovsfeiringa-1.12127207
- ^ https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/V66yJ/havnevesenets-daarlige-samvittighet
- ^ [1] Martin Byrkjeland: «Det bergenske avlaupet», 2017
- ^ https://bergensmagasinet.no/aktuelt/roger-iversen-entreprenoren-pa-nostet/
- ^ Tom Hjertholm: «Tilbakeføres, ferdig i juni», Bergensavisen 17. mars 2018
- ^ https://www.ba.no/hva-skjer-i-bergen/skuteviken/verneverdig/skal-nok-bli-ferdig-til-17-mai/s/5-8-792193
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Skuteviken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bergen byleksikon på nett, om Skuteviken
- Bergen byleksikon på nett, om Skutevikstorget
- Bergen byleksikon på nett, om Skuteviksboder
