Skirnismål

Et blad med tekst fra Skírnismál av AM 748 I 4to, et av de to håndskriftene hvor kvadet finnes.

Skirnismål (norrønt Skírnismál, «Skirners reise») er et kvad fra Den eldre Edda. Mange synes det er et av de vakreste kvadene i hele Den eldre Edda. Det handler om Frøys lidenskap for den fagre jotunmøya Gerd og om hans skosvein Skirners reise på et frieri for sin herre. Det er det eneste norrøne diktverk med Frøy som hovedperson.

Kvadet er en av de viktigste kildene til den kunnskapen vi har om Frøy, og det utgjør også grunnlaget for den genealogien som Snorre Sturlason bygger Ynglingatal på.

Innhold

En dag Frøy sitter på Lidskjalv og ser «ut over hele verden», vender han blikket mot Jotunheim og får der øye på ei vakker møy på vei fra sin fars hus til jomfruburet. Han gripes straks av den sterkeste kjærlighet som volder ham stor hjertesorg. Far Njord og mor Skade sender så Skirner av sted for å fritte ut grunnen til sorgen. Frøy meddeler at:

«I Gymes gårde

der så jeg gange

ei møy, som jeg elsker;

hennes armer lyste,

så at alt ga gjenskinn

høyt i luft og på hav.

Aldri elsket

noen yngling

mer ei møy;

men ingen mann,

verken as eller alv,

vil at vi to møtes.»

Skirner ber om Frøys hest som kan ri gjennom trollilden, og om hans sverd som svinger seg sjøl mot fiendene, og utstyrt med disse to kostbare eiendelene drar han til Jotunheim. Skirner kommer til Gerd; og først med løfter, siden med trusler søker han å bevege henne til å bli Frøys hustru, men alt forgjeves. Da truer han med å drepe henne; men det skremmer henne ikke. Først ved hjelp av trusler om seid og trylleruner går hun med på å møte Frøy om ni netter.

Verseformen i diktet er ljodahått, med overgang til galdralag i den delen hvor Skirne truer Gerd:

«Rimgrimne heter trollet

som skal deg nå

nedenfor Någrinder.

På en trerot der

skal hans treller

gi deg geitepiss.

Edlere drikke

skal du aldri få,

møy, med din vilje,

møy, med min vilje.»

Skirner rir tilbake, der Frøy står ute og venter på ham; han er så utålmodig at han ikke lar Skirner få stige av hesten før han har fortalt hvordan det har gått. Da han så har fått vite det, gir hans utålmodige lengsel seg følgende uttrykk:

«Lang er natt,

lange er to;

hvor kan jeg vente i tre?

Ofte en måned meg

kortere tyktes

enn halv en natt, når jeg lengter.»

«Dermed slutter det lille vakre kvad, der er likesaa fortræffeligt, når det gjælder at finde udtryk for den nyvakte kjærligheds stormende længsel, som i karakteristiken av de tre talende personer.»

Gjenbruk av kvadet

Oehlenschläger

Til Nordens Guder fra 1819 skrev Adam Oehlenschläger det episke diktet Frejers Elskov med denne beskrivelsen av jotunkvinnen Gerd, i norsk språkdrakt:

Med armen over pannen så skjødesløst hun lå.

Om hvite fingre snodde seg sorte lokker små.

Den spede hånd begravde seg i det mørke hår,

som når et lam i busken bak løvene står.

Welhaven

I kontrast til Oehlenschlägers idylliske fremstillingen av forbindelsen mellom Frøy og Gerd, tolker Welhaven forholdet deres som en ekteskapelig katastrofe. Han har omdøpt Gerd til «Gerde», og mener hun kostet Frøy dyrt da han ga Skirner sverdet sitt for å tale hans sak hos henne:

Thi vanesønnen fatted

ved Gerdes kolde barm

at intet ham erstatted

hans værgeløse arm.

Under ragnarok har Frøy derfor bare et hjortehorn å forsvare seg med da Gerds bror, jotnen Bele, angriper ham, og han blir drept av Surt nettopp fordi han er uten sverdet sitt. Der Eddakvadene legger hovedvekten på Skirners ferd til Jotunheimen og hans samtale med Gerd, legger Welhaven hovedvekten på Frøys følelser for henne. Og mens kvadene ingenting sier om hvordan ekteskapet kom til å forløpe, skriver Welhaven:

Den vise oldtids-sanger

har ikke villet dølge

at her var harm og anger

i fryds og elskovs følge.

Denne tolkningen finnes det ingen dekning for i kvadet, den er helt Welhavens egen.

Litteratur

• Larrington, Carolyne: «What Does Woman Want? Mær and munr in Skírnismál» (PDF), Alvíssmál 1 (1992): ss. 3–16.
• Klingenberg, Heinz: «För Skírnis: Brautwerbungsfahrt eines Werbungshelfers» (PDF), Alvíssmál 6 (1996): ss. 21–62 (Engelsk sammendrag, ss. 59–62).
• Liberman, Anatoly: «Skírnismál»: Modell eines Edda-Kommentars (PDF), Gjennomgang av Klaus von See et al., Alvíssmál 6 (1996): 114–18.
• Heinrichs, Anne: «Der liebeskranke Freyr, euhemeristisch entmythisiert» (PDF), Alvíssmál 7 (1997): ss. 3–36 (Engelsk sammendrag, s. 36).
• Steinsland, Gro Norrøn religion - Myter, riter, samfunn Pax 2005

Eksterne lenker

• Skírnismál på norrønt fra heimskringla.no
• Skirnesmål på norsk fra heimskringla.no