Simon Sechter
| Simon Sechter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. okt. 1788[1][2][3][4] Frymburk[5] | ||
| Død | 10. sep. 1867[1][5][6][7] (78 år) Wien[8][2] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, dirigent, musikkforsker, pedagog, musikkpedagog, musikkteoretiker, universitetslærer, pianist, lærer | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Piano, orgel | ||
Simon Sechter (1788–1867) var en østerriksk musikkteoretiker, musikkpedagog, organist, dirigent og komponist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Sechter kom til Wien i 1804 for å studere hos Antonio Salieri. I 1824 overtok han posten som hofforganist etter Jan Václav Voříšek. Fra 1810 underviste han i klaver og sang ved en blindeskole. I 1828 underviste han den allerede dødssyke Franz Schubert i kontrapunkt. Sechter ble i 1851 utnevnt til professor i komposisjon ved konservatoriet ved Gesellschaft der Musikfreunde i Wien.
Han er gravlagt i en æresgrav ved Wiener Zentralfriedhof (gruppe 0, rad 1, nr 23).
I 1894 ble Sechtergasse i Wien-Meidling oppkalt etter ham.
Betydning
[rediger | rediger kilde]Sechters undervisningsmetoder var svært strikte. For eksempel forbød han Anton Bruckner å skrive originalkomposisjoner mens han fikk undervisning i kontrapunkt. Sechter underviste Bruckner per post fra 1855 til 1861 og regnet ham som sin beste student. Da studietiden var slutt, skrev Sechter en fuge han dediserte Bruckner.
Sechters trebinds avhandling om komposisjonsprinsipper, Die Grundsätze der musikalischen Komposition (1853–54) fikk en stor innflytelse på mange senere teoretikere. Tankene hans er avledet av Jean-Philippe Rameaus teori om generalbass, alltid diatonisk. Sechter var talsmann for renstemthet til forskjell fra veltemperert stemming.
Sechter var også komponist og skal ha skrevet mer enn 8000 verk, deriblant 5000 fuger – om mulig skrev han en hver dag. Dessuten komponerte han messer og oratorier, riktignok ble bare hans orgel- og klaverstykker og to strykekvartetter publisert.
Elever
[rediger | rediger kilde]- Rudolf Bibl (1832−1902), organist og komponist
- Anton Bruckner (1824−1896), komponist og organist
- Julius Egghard (1834−1867), pianist og komponist
- Adolf Henselt (1814−1889), pianist, komponist og klaverpedagog
- Theodor Kullak (1818−1882), pianist, komponist og musikklærer
- Franz Lachner (1803−1890), komponist og dirigent
- Teodor Leszetycki (1830−1915), pianist, komponist og musikkpedagog
- Eduard Marxsen (1806−1886), musikkpedagog (underviste Johannes Brahms i klaverspill og kontrapunkt)
- Josef Netzer (1818−1864), tyrolsk musiker og komponist
- Martin Gustav Nottebohm (1817−1882)
- Ernst Pauer (1818−1882)
- Gottfried von Preyer (1807−1901), komponist og organist
- Franz Schubert (1797−1828), komponist
- Julius Sulzer (1834−1891), komponist og pianist
- Sigismund Thalberg (1812−1871), pianist og komponist
- Carl Umlauf (1824−1902), zitherspiller og komponist
- Henri Vieuxtemps (1820−1881), fiolinist og komponist
- Carl Zeller (1842−1898), operettekomponist
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sechter, Simon (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sechter-simon[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Sechter,_Simon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 138286, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Český hudební slovník osob a institucí, Český hudební slovník osob a institucí ID 2428, oppført som Šimon Sechter[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0008356, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Christian Fastl: «Sechter, Familie» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
- Th. Antonicek – H. Reitterer: «Sechter Simon». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 12, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 2005, ISBN 3-7001-3580-7, s. 79 f. (Direkte lenker: s. 79, s. 80)
- Constantin von Wurzbach: «Sechter, Simon.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 33. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1877, s. 250–260 (Innscanning). Med omfangsrik verkfortegnelse
- (de) Eusebius Mandyczewski: «Sechter, Simon». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 33, Duncker & Humblot, Leipzig 1891, s. 511 f.
- (de) Marion Brück: «Sechter, Simon.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 24, Duncker & Humblot, Berlin 2010, ISBN 978-3-428-11205-0, s. 110 f. (digitalisering).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Sechter, Simon», Austria-Forum: Das österreichische Wissensnetz
- (de) Verk av og om Simon Sechter i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket