Sigismund I av Polen
| Sigismund I av Polen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. jan. 1467[1] Kozienice | ||
| Død | 1. apr. 1548[1] (81 år) Kraków | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Barbara Zápolya (1512–)[2] Bona Sforza (1518–)[3][2] | ||
| Partner(e) | Katarzyna Telniczanka | ||
| Far | Kazimierz IV Jagiellończyk | ||
| Mor | Elisabeth av Habsburg | ||
| Søsken | 11 oppføringer
Elizabeth Jagiellon
Anna av Polen Barbara Jagiellon Sofia Jagiellonica Hedvig Jagellonerinnen Vladislav II av Böhmen og Ungarn Kasimir Alexander Jagiellon Jan I Olbracht Elżbieta Jagiellonka Elisabeth | ||
| Barn | 11 oppføringer
Hedwig av Polen
Sigismund II August av Polen Zofia Jagiellonka Anna Jagiellonka[4] Katarina Jagellonica Anna Jagiellon John Jagiellon[5] Katarzyna Regina Szafraniec Wojciech Olbracht Isabella Jagiellon[4] | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Polen | ||
| Gravlagt | Wawel-katedralen | ||
| Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden Praise to King Sigismund | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Sigismund I av Polen (litauisk Žygimantas Senasis, født 1. januar 1467 i Kozienice, død 1. april 1548 i Kraków) var konge av Polen og storfyrste av Litauen fra 1506 til sin død i 1548. Han var sønn av Kasimir IV av Polen og Elisabeth av Habsburg. Sigismund etter fulgte brødrene Johann I av Polen og Alexander av Polen på den polske tronen.
I 1514 mistet han den litauiske byen Smolensk til Storfyrstedømmet Moskva, noe som styrket hans argumentasjon for at Polen-Litauen burde ha en stående hær. I 1515 allierte han Polen-Litauen med det tysk-romerske riket under Maximilian I av Det tysk-romerske rike, alliansen betydde at habsburgerne giftet seg inn i broren Ladislaus II av Ungarns familie. På grunn av dette giftermålet kom senere Bøhmen og Ungarn under habsburgerne i 1526 da Sigismunds nevø Ludvig II av Ungarn døde.
De polske krigene mot Den tyske orden ble avsluttet i 1525, da stormesteren Albrecht av Preussen (som også var Sigismunds nevø) konverterte til protestantismen sekulariserte ordenen og ble polsk-litauisk vasall.
I 1526 annekterte han Hertugdømmet Masovia etter at Janusz III av Masovia døde. Nihil novi-loven ble innført mens broren Alexander var konge. Loven medførte kongen ikke kunne vedta lover uten det polsk-litauiske parlamentets (Sejm) samtykke. Dette svekket sentralmakten og vanskeliggjorde Sigismunds forhold til adelen. På tross av dette klarte Sigismund å etablere og vedlikeholde en vernepliktshær i 1527.
Sigismund forsøkte å holde fred med Krim-khanatet, naboen i sør, men var ute av stand til å stoppe de gjentatte grensetreffningene.
Da Sigismund døde 1548 overtok sønnen Sigismund II August av Polen tronen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118797158, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p11140.htm#i111394, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q24350569[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kniaziowie litewsko-ruscy od końca czternastego wieku, side(r) 201[Hentet fra Wikidata]