Scania
| Scania | |||
|---|---|---|---|
 Scanias fabrikk i Södertälje. | |||
| Org.form | Aktiebolag | ||
| Svensk orgnr. | 556184-8564 | ||
| Bransje | Kjøretøyindustri | ||
| Etablert | 1911 (Södertälje kommune) | ||
| Eier(e) | Volkswagen Group | ||
| Morselskap | Traton (2018–) Saab-Scania (1969–1995) | ||
| Datterselskap | 11 oppføringer
Scania Production Słupsk
SOE Busproduction Finland Dansk Automobil Byggeri (1995–2002) Scania Peter Scania Production Angers Scania-Bussar (1967–2002) Scania IT Ferruform Scania-Hytter (1966–) Scania Latin America Scania Latvia | ||
| Eierandel i | Scania-Vabis Scania | ||
| Hovedkontor | Södertälje | ||
| Land | Sverige | ||
| Produkt(er) | lastebil dieselmotor langrutebuss nyttekjøretøy | ||
| Antall ansatte | 56 927[1] (2022) | ||
| Salgsinntekter | 12 370 000 000 SEK (2022)[1] | ||
| Omsetning | 170 000 000 000 SEK (2022)[1] | ||
| Resultat | 7 860 000 000 SEK (2022)[1] | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
 Scania 59°10′14″N 17°38′26″Ø | |||
Scania er et svensk selskap som produserer lastebiler, busser, dieselmotorer for tyngre kjøretøy og mindre maritime motorer.
Scania ble etablert i 1911 ved at det Södertälje-baserte selskapet Vabis og det Malmö-baserte selskapet Maskinfabriks-aktiebolaget Scania slo seg sammen til Scania-Vabis. Siden 1912 har selskapets hovedkontor vært i Södertälje. I dag[når?] har Scania produksjonslokaler i Sverige, Frankrike, Nederland, India, Argentina, Brasil, Polen, Russland og Finland.[2][3] I tillegg har selskapet monteringsanlegg i ti land i henholdsvis Afrika, Asia og Europa. I 2012 jobbet ca. 42 100 personer i Scania-konsernet. Fra 1996 til 2014 var Scania på NASDAQ OMX Stockholm Exhange,[4] men er nå[når?] heleid av Traton, et datterselskap av Volkswagen Group.[5]
Historie
[rediger | rediger kilde]Vabis og Maskinfabriks-aktiebolaget Scania slår seg sammen
[rediger | rediger kilde]AB Scania-Vabis ble etablert i 1911 som et resultat av en fusjon mellom det Södertälje-baserte selskapet Vabis og Malmö-baserte selskapet Maskinfabriks-aktiebolaget Scania. Vagnfabriks Aktiebolaget i Södertelge (Vabis) ble etablert i 1891 som en jernbanevognprodusent, mens Maskinfabriks-aktiebolaget Scania ble etablert som en sykkelprodusent i 1900. Begge selskapene hadde prøvd å bygge biler, lastebiler og motorer, med en svært så variert suksess. I 1910 hadde Maskinfabriks-aktiebolaget Scania klart å konstruere en bil, mens Vabis arbeidet med å stenge ned sin sykkelfabrikk. Per Alfred Nordeman, direktør i Maskinfabriks-aktiebolaget Scania, sendte brev til Surahammars Bruk, eierne av Vabis, om hva det ville koste å kjøpe selskapet. I november 1910 undertegnet begge selskapene fusjonen, og i 1911 ble fusjonen en realitet.
Utviklingen og produksjonen av motorer og lettere kjøretøy ble lagt til Scanias produksjonslokaler i Södertälje, mens lastebiler ble produsert hos fabrikken i Malmö. Selskapets logo ble redesignet ved å bruke Maskinfabriks-aktiebolaget Scanias originale logo, som er et hode av en løve (griffin) og Skånes våpenskjold. I starten var hovedkvarteret lagt til Vabis sin fabrikk i Malmö, men i 1912 ble hovedkvartet flyttet til Södertälje, hvor hovedkvarteret enda ligger[6][7].
Første verdenskrig og 1920-årene
[rediger | rediger kilde]Siden det var mange billige importbiler i Sverige på denne tiden, valgte Scania-Vabis å bygge mer luksuriøse biler, for eksempel modell «III limousine» fra 1920 som hadde hattehyller i taket. Prins Carl av Sverige eide en 1913 modell Scania-Vabis 3S, en bil som ble utstyrt med knapper i bilen slik at passasjerene kunne kommunisere med sjåføren. Scania-Vabis bygde også flere to-seter sportsbiler, kalt «sportsautomobiler».[8]
De neste årene stagnerte selskapets fortjeneste, med rundt en tredjedel av ordrene kom fra utlandet[6]. Starten av 1. verdenskrig endret dette, da nesten all produksjon ble kjøpt opp av det svenske militæret. Innen 1916 hadde Scania-Vabis tjent nok penger til å kunne videreutvikle begge produksjonslokalene i Sverige[5].
På bakgrunn av verdenskrigen valgte Scania-Vabis i 1919 å fokusere på å bygge lastebiler, og da stoppe produksjonen av biler og busser. Men på grunn av overflod i markedet av lastebiler etter krigen, og kollapsen i verdens finansmarked, gikk selskapet konkurs i 1921.
Selskapet klarte i 1921 å hente ny fersk kapital fra Stockholms Enskilda Bank, eid av Wallenberg-familien, og siden den gang har Scania-Vabis vært et solid teknologisk selskap.
Danmark
[rediger | rediger kilde]På slutten av 1913 startet selskapet et datterselskap i Danmark. Det påfølgende året ble den første Danskbygde bil rullet ut på veiene. Det var en fire-seter Phaeton, som ble bygd hos Scanias produksjonslokaler i Fredriksberg, i nærheten av København. I 1914 produserte fabrikken Danmarks første Scania-Vabis lastebil, og en av verdens første V8 motorer. I 1921, etter å ha solgt over 175 lastebiler og 75 biler, ble den danske fabrikken i Fredriksberg, lagt ned.[8]
Norge
[rediger | rediger kilde]I 1917 ble det signert en kontrakt mellom det nyetablerte norske selskapet Norsk Automobilfabrik om å produsere Scania-Vabis biler og lastebiler på lisens. Produksjonen begynte i 1919, men allerede i 1921 ble produksjonen lagt ned. Fabrikken hadde da produsert 77 lastebiler, for det meste av svensk-produserte deler.[6]
1930- og 1940-tallet
[rediger | rediger kilde]Under 2. verdenskrig produserte Scania-Vabis flere ulike militære kjøretøy for det svenske militære, inkludert den kjente stridsvognen «Stridsvagn m/41», produsert under lisens fra militæret.[6]
1950- og 1960-tallet
[rediger | rediger kilde]I 1950 årene ekspanderte selskapet sine operasjoner inn i nye segmenter. De ble blant annet agenter for Willys Jeep og Volkswagen Beetle, noe som viste seg å bli en god investering. Selskapet begynte å bli en stor konkurrent mot Volvo og deres nye L73 Regent lastebil, som ble introdusert i 1954.[9]
Under denne perioden ekspanderte Scania-Vabis sitt forhandlernettverk og sine svenske verkstedsfasiliteter. Innen slutten av 1950 årene var markedsandelen i Sverige mellom 40 og 50 %, og 70 % i lastebilssektoren.[9]
Før 1950-tallet var andelen av eksportsvarer bare 10 %, men utover 1960-årene økte andelen eksport til hele 50 %. Beers i Nederland ble etter hvert en sentral partner. Beers ble den offisielle importøren for Scania-Vabis i Nederland, og etablerte et stort forhandlernettverk, i tillegg til opplæring av mekanikere og sjåfører. Beers tilbød også gratis årlig overhaling av kundenes kjøretøy, og i tillegg tilbød de en mobil service rundt i Nederland med deres servicebil. Noe som på den tiden var langt forut for sin tid. På bakgrunn av Beers sin innsats holdt Scania-Vabis sin markedsandel i Nederland på 20 % gjennom hele tiåret. Scania-Vabis valgte på bakgrunn av dette å adoptere forretningsmodellen fra Beers for sin egen salgsoperasjon i utlandet.[9]
På 1960-tallet begynte Scania-Vabis å ekspandere sine produksjoner utover Europa. Frem til nå hadde alle Scania-Vabis sine kjøretøy og motorer blitt lagt i Södertälje, men på grunn av Scania-Vabis økende finansielle styrke, valgte man å satse på andre områder[10]. Brasil vokste seg raskt til å bli et stort market for tyngre lastebiler og busser beregnet for urbane strøk. 2. juli 1957 ble det brasilianske datterselskapet Scania-Vabis do Brasil S.A. (I dag kjent som Scania Latin America Ltda.) etablert[11]. 29. mai 1959 ble en ny maskinfabrikk innviet i Ispiranga området i São Paulo, og fra juni 1960 monterte Scania-Vabis fabrikken i Brasil alt selv. Tidligere ble deler av kjøretøyene montert av det lokale selskapet Vemag (Veículos e Máquinas Agrícolas S.A.).[12]
Nærmere hjemme førte etableringen av European Economic Community (EEC) til nye muligheter for selskapet. På bakgrunn av deres store tilstedeværelse i det nederlandske markedet, bygde Scania-Vabis en ny fabrikk i Zwolle, som ble ferdigstilt i 1964. Den nye nederlandske fabrikken hjalp Scania-Vabis godt inn i markedet i de fem andre EEC landene, spesielt i det tyske og franske markedet.[12]
I 1966 kjøpte Scania-Vabis opp, på den tiden et verdifullt selskap - Be-Ge Karosserifabrik, i Oskarshamn. Be-Ge hadde lagd førerhus for lastebiler siden 1946, og leverte førerhus til både Scania-Vabis og deres konkurrent, Volvo. På den tiden var det vanlig at andre selskaper produserte førerhusene til chassisene, og det viste seg raskt at Scania hadde gjort et godt kjøp. Eieren av Be-Ge, Bror Göthe Persson hadde i tillegg etablert en egen førerhusfabrikk hos Meppel.[12]
Scania-Vabis fortsatte med sin ekspansjon ved å kjøpe opp andre merker og fabrikker. I 1967 kjøpte de opp det Katrineholm-baserte busskarosseriselskapet Svenska Karosseri Verkstäderna (SKV), som førte til dannelsen av det nye datterselskapet Scania-Bussar. Året etter ble all produksjonen av busser flyttet til Katrineholm. Flere produksjonslokaler ble kjøpt opp i Sibbhult og Falun.[12]
I februar 1968 ble en rekke nye lastebiler lansert. På samme tid fjernet man Vabis fra navnet, og markedsførte selskapet som Scania. I tillegg til at Vabis navnet forduftet, ble det laget en ny logo, og alle modellene fikk et nytt design.[13]
1970- og 1980-tallet
[rediger | rediger kilde]I 1976 ble det argentinske industrifabrikken åpnet. Noen måneder senere, den 10. september, ble den første girkassen utenfor Sverige produsert, og i desember rullet den første Scaniaen som ble produsert i Argentina ut, en L111[14]. Etter hvert spesialiserte fabrikken seg på å produsere girkasser, aksler og differensialer som ble brukt både i fabrikken i Tucumán, og de som ble bygget i Brasil.[15]
I 1982 i Argentina ble serie 2-kjøretøyene lansert som en del av det nye "Scania-programmet". Serie 2 bestod av T-112[16] og R-112[17] lastebilene med to forskjellige førerhusversjoner og muligheter for å velge motor og lastekapasitet. I 1983 ble K112-modellen[18] produsert i Tucumán for å bytte ut den eldre BR-116 modellen.[19]
I midten av 1980-tallet hev Scania seg på det amerikanske markedet for første gang (om man ser bort fra at Scania hadde solgt over 12 000 dieselmotorer som ble installert i Mack lastebiler fra 1962 til 1975), som startet med et moderat mål om å selge 200 lastebiler innen 1987. Scania begrenset sitt marked til å gjelde den nordøstlige delen, hvor miljøet er tett lik som store deler av Europa.[20]
Eierskap
[rediger | rediger kilde]Saab-Scania AB (1969–1995)
[rediger | rediger kilde]1. september 1969 slo Scania seg sammen med svenske Saab AB, og dannet Saab-Scania AB[21]. Da Saab-Scania delte seg i 1995 endret man navnet til buss- og lastebil-avdelingen til Scania AB. Ett år senere valgte man å sette Scania AB på Stockholms børsen, og navnet ble endre til Scania AB (publ).
Feilslått Volvo-overtakelse
[rediger | rediger kilde]Den 7. august 1999 annonserte Volvo at de hadde kjøpt opp en stor andel av aksjene i Scania AB (publ). Planen var at Volvo skulle kjøpe 49,3 % av aksjene i Scania som da var eid av Investor AB, datidens største aksjonær i Scania. Oppkjøpet, som skulle koste 7,5 milliarder dollar (60,7 milliarder svenske kroner), ville føre til at Volvo-Scania ville bli verdens nest største fabrikant for tyngre kjøretøyer, bare slått av DaimlerChrysler. Pengene til oppkjøpet skulle komme fra salget av bil-avdelingen til Volvo, som skulle bli kjøpt av Ford Motor Company i januar 1999[22].
Fusjonen ble nedstemt av Den europeiske union på bakgrunn av at selskapet ville ha opp mot 100 % av det nordiske lastebil/buss-markedet.
Feilslått MAN-overtakelse
[rediger | rediger kilde]I september 2006 sendte den tyske lastebilprodusenten MAN AG et, som ifølge Scania ble sett som et fiendtlig bud, om å kjøpe Scania AB for 10,3 milliarder euro. Scanias administrerende direktør Leif Östling måtte i ettertid beklage ovenfor MAN for å sammenligne budet med tyskernes «Blietzkrieg» under 2. Verdenskrig. MAN AG la fra seg ideen om å kjøpe Scania, men allerede i januar 2008 kjøpte MAN seg opp til å eie 17 % av stemmeberettige aksjer i Scania AB.
Volkswagen Group overtar
[rediger | rediger kilde]I dag er Scania AB 100 % eid av det tyske automobilselskapet Volkswagen Group, i deres datterselskap Traton SE, sammen med både MAN Truck & Bus og Volkswagen Caminhões e Ônibus.
Volkswagen fikk kontroll over eierskapet med å først kjøpe Volvos aksjer i 2000, som så ble økt til 36,4 % i første kvartal av 2007[23]. Deretter kjøpte Volkswagen ut Investor AB i mars 2008, noe som førte til at Volkswagen fikk aksjemajoriteten i selskapet med 70,94 %. Overtakelsen ble godkjent av myndighetene i landet i juli 2008. Scania ble med dette det niende merket eid av Volkswagengruppen. Innen 1. januar 2015 kontrollerte Volkswagen 100 % av aksjene i Scania AB.
Volkswagen gained ownership of Scania by first buying Volvo's stake in 2000, after the latter's aborted takeover attempt, increasing it to 36.4% in the first quarter 2007. It then bought out Investor AB in March 2008, raising its share to 70.94%. The deal was approved by regulatory bodies in July 2008. Scania then became the ninth marque in the Volkswagen Group. By 1 January 2015, Volkswagen controlled 100% of the shares in Scania AB.
Prisfiksing
[rediger | rediger kilde]I september 2017 ble Scania dømt til å betale en bot på 880 millioner euro (8,45 milliarder svenske kroner) av EU for å ha deltatt i en 14 år lang prisfiksing mellom Daimler, DAF, MAN, Iveco og Volvo/Renault[24].
Globalisering
[rediger | rediger kilde]Hovedkontoret og utvikling er samlet i Södertälje. Her og i São Bernardo do Campo (Brasil) ligger de største samlefabrikkene. Delproduksjon er spredt på fabrikker flere steder, med blant annet girkasser i Södertälje (Sibbhult frem til 2008) og i Tucumán (Argentina). Aksler produseres blant annet i Falun, og andre deler i Oskarshamn og Luleå. I Nederland og Frankrike er det samlefabrikker for lastebiler, mens busskarosserier blir satt sammen i Słupsk i Polen og Lahtis i Finland. I tillegg produserer kinesiske Higer busskarosserier for Scania.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d https://www.scania.com/content/dam/group/investor-relations/annual-review/download-full-report/scania-annual-and-sustainability-report-2022.pdf.
- ^ «THE SCANIAREPORT 2019 - Annual and Sustainability Report» (PDF) (pressemelding). Scania. 2019.
- ^ «Key figures Scania (2012) - scania.com». web.archive.org. 30. september 2013. Arkivert fra originalen 30. september 2013. Besøkt 5. november 2020.
- ^ «Scania now a publicly listed company» (pressemelding). Scania. 1. april 1996. Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 5. november 2020.
- ^ a b «The history of Scania». www.truckerlinks.dk. Besøkt 5. november 2020.
- ^ a b c d «SCANIA history - autoevolution». web.archive.org. 15. februar 2012. Archived from the original on 15. februar 2012. Besøkt 5. november 2020.
- ^ «1910 - A new company is born - scania.com». web.archive.org. 25. september 2015. Arkivert fra originalen 25. september 2015. Besøkt 5. november 2020.
- ^ a b Ekström, Gert (1984). Svenska bilbyggare. Allt om hobby. ISBN 91-85496-22-7.
- ^ a b c «1950 - Growth and new frontiers - Scania». web.archive.org. 29. oktober 2009. Arkivert fra originalen 29. oktober 2009. Besøkt 5. november 2020.
- ^ «1960 - Expanding production - Scania». web.archive.org. 29. oktober 2009. Arkivert fra originalen 29. oktober 2009. Besøkt 5. november 2020.
- ^ «Scania Aktiebolag». allabolag.se. Besøkt 25. oktober 2015.
- ^ a b c d «História - scania.com.br». web.archive.org. 17. september 2009. Arkivert fra originalen 17. september 2009. Besøkt 5. november 2020.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. november 2020.
- ^ Dl, Esteban (16. juni 2012). «Camión Argentino: Scania L/LT 111». Camión Argentino. Besøkt 5. november 2020.
- ^ Dl, Esteban (16. februar 2012). «Camión Argentino: Scania». Camión Argentino. Besøkt 5. november 2020.
- ^ Camionero, El (2. september 2012). «Camión Argentino: Scania T 112H 4x2». Camión Argentino. Besøkt 5. november 2020.
- ^ Dl, Esteban (30. januar 2013). «Camión Argentino: Scania R 112H 4x2». Camión Argentino. Besøkt 5. november 2020.
- ^ Camionero, El (30. juni 2012). «Camión Argentino: Scania K 112». Camión Argentino. Besøkt 5. november 2020.
- ^ Dl, Esteban (28. mai 2012). «Camión Argentino: Scania BR 116». Camión Argentino. Besøkt 5. november 2020.
- ^ Kerr, John (desember 1986). View: USA. London: FF Publishing Ltd.
- ^ Berg, Jørgen Seemann (1995). King of the road i femti år: Norsk Scania AS 1945-1995. Oslo, Norge: Norsk Scania AS. ISBN 82-993693-0-4.
- ^ «news: Volvo buys Scania». dieselnet.com. Besøkt 6. november 2020.
- ^ «Interim report january-march 2007» (PDF) (pressemelding). Volkswagen Aktiengesellschaft. 29. oktober 2008. Archived from the original on 29. oktober 2008. Besøkt 6. november 2020.
- ^ Kollewe, Julia (27. september 2017). «VW's Scania truck firm fined €880m by EU for price fixing». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. november 2020.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Berg, Jørgen Seemann (1995). King of the road i femti år: Norsk Scania AS 1945–1995. Norsk Scania. ISBN 82-993693-0-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Scania AB – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Scania AB – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
